Halvdan Sivertsen, Høyre og “(Kj)ærlighetsvisa” — litt opphavsrett

Høy­res ord­fø­rer­kan­di­dat i Tromsø, Jens Johan Hjort, har laget sang basert på Halv­dan Sivert­sens “Kjær­lig­hets­visa”, og har kalt sin sang “Ærlig­hets­visa”. VG-nett har gjen­gitt teks­ten. Halv­dan Sivert­sen liker ikke Hjorts ver­sjon, og mener at de kren­ker hans ret­tig­he­ter som opp­havs­mann. Jens Johan Hjort mener at det er en lov­lig paro­di.

Spørs­må­let jeg skal se på er om det er en kren­kel­se, eller om det er lov­lig å bru­ke en tekst slik Jens Johan Hjort gjør.

Som opp­havs­mann har Halv­dan Sivert­sen etter åvl § 2 ene­rett til å frem­stil­le eksemp­lar av ver­ket og å gjø­re det til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten i opp­rin­ne­lig eller end­ret skik­kel­se. Det går en gren­se mot å ska­pe et nytt og selv­sten­dig verk basert på et eksis­te­ren­de verk. Det kan man fritt gjø­re etter åvl § 4, annet ledd. Man kan bli inspi­rert, hen­te ide­er, kunn­skap og mye annet fra and­re verk uten at det vil være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Mel­lom dis­se er bear­bei­del­ser, hvor bear­bei­de­ren til­fø­rer egen ska­pen­de inn­sats, men hvor det fort­satt er sam­me ver­ket. Typis­ke eksemp­ler er over­set­tel­ser, film­a­ti­se­rin­ger av roma­ner, arran­ge­ment av musikk, m.m.

En bear­bei­del­se er et avle­det og uselv­sten­dig verk, og man kan ikke råde over bear­bei­del­sen uten sam­tyk­ke fra opp­havs­man­nen til det verk som bear­bei­des. Man kan ikke lage film av en roman uten sam­tyk­ke fra roma­nens opp­havs­mann.

Ene­ret­ten til frem­fø­ring gjel­der bare offent­lig frem­fø­ring. Innen­for det pri­va­te kan man frem­føre og even­tu­elt rad­brek­ke san­ger og annet så mye man vil, uten at opp­havs­man­nen kan mot­set­te seg det­te. Jeg har selv laget kon­fir­ma­sjons­sang basert på Halv­dan Sivert­sens “Kjær­lig­hets­visa”, og treng­te ikke Halv­dan Sivert­sens sam­tyk­ke til det. Men om jeg skul­le øns­ke å syn­ge den offent­lig (hvil­ket jeg ikke har noe øns­ke om), må jeg ha sam­tyk­ke. Og han kan si nei om han ikke liker min ver­sjon.

Gren­sen mel­lom offent­lig og pri­vat frem­fø­ring er ikke all­tid så lett å trek­ke. Spørs­må­let avgjø­res med utgangs­punkt i de per­son­li­ge bånd mel­lom arran­gør og de som del­tar. Det må som hoved­re­gel være fami­liæ­re eller venn­ska­pe­li­ge bånd mel­lom dis­se. Et møte som er åpent for all­men­he­ten, even­tu­elt for med­lem­mer i en orga­ni­sa­sjon for alle eller de fles­te kan bli med­lem­mer, vil være offent­lig. Et arran­ge­ment for Høy­res med­lem­mer vil i for­hold til dis­se bestem­mel­se­ne være offent­li­ge.

I prak­sis fun­ge­rer kra­vet om sam­tyk­ke til offent­lig frem­fø­ring av musikk stort sett slik at man inn­hen­ter sam­tyk­ke fra TONO og beta­ler til dis­se. Et cover-band behø­ver ikke inn­hen­te sam­tyk­ke fra alle opp­havs­menn hvis musikk de frem­fø­rer.

Det er vis­se unn­tak fra det­te. Man kan etter åvl § 21 på vis­se vil­kår frem­føre offent­lig­gjort verk i under­vis­ning. Man kan også frem­føre verk på arran­ge­men­ter hvor frem­fø­ring av verk ikke er hoved­inn­hol­det, hvor det ikke beta­les veder­lag og hvor arran­ge­men­tet hel­ler ikke indi­rek­te skjer i ervervs­øy­med. Et lan­se­rings­ar­ran­ge­ment skjer i ervervs­øy­mend selv om del­ta­ker­ne ikke beta­ler, så her må man ha sam­tyk­ke for bl.a. frem­fø­ring av musikk. Men et poli­tisk møte omfat­tes av det­te. Når Arbei­der­par­ti­et syn­ger gam­le san­ger om igjen på sine møter, så kan de gjø­re det uten å inn­hen­te sam­tyk­ke fra opp­havs­menn og uten å beta­le veder­lag. Skul­le Høy­re i Tromsø øns­ke å frem­føre Hav­dan Sivert­sens “Kjær­lig­hets­visa” slik Halv­dan Sivert­sen skrev den, kan de gjø­re det uten hans sam­tyk­ke uan­sett hva han måt­te mene om at Høy­re bru­ker hans san­ger.

Her begyn­ner det å bli litt vans­ke­lig. For kan man frem­føre ver­ket i sin opp­rin­ne­li­ge skik­kel­se, så kan man også frem­føre det i en bear­bei­det ver­sjon. Skul­le Høy­re vel­ge å arran­ge­re “Kjær­lig­hets­visa” for stryke­kvar­tett og frem­føre den­ne for å hol­de en god, bor­ger­lig stil, så kan de gjø­re det uten å inn­hen­te sam­tyk­ke fra Halv­dan Sivert­sen.

Men opp­havs­man­nen har også ide­el­le ret­tig­he­ter, som bl.a. inn­be­fat­ter at ver­ket ikke kan frem­fø­res i en form som er kren­ken­de for ver­ket eller for ver­kets opp­havs­mann, se åvl § 3. Spørs­må­let er Jens Johan Hjorts ver­sjon kren­ker ver­ket eller Halv­dan Sivert­sen. Det­te er et vans­ke­lig spørs­mål, og vi har ikke vel­dig sik­re holde­punk­ter for å avgjø­re det­te.

Et for­styr­ren­de ele­ment i den­ne vur­de­rin­gen er at paro­di­er er til­latt. En paro­di kan være gans­ke ond­sin­net og en opp­havs­mann kan godt opp­le­ve den kren­ken­de både for seg selv og sitt verk. Men det er like­vel til­latt. Begrun­nel­sen for det­te er svak. Kan­skje kan man for­ank­re det i ytrings­fri­hets­be­trakt­nin­ger, og si at en paro­di er en ytring om det verk og even­tu­elt den opp­havs­mann som paro­di­e­res. Men uan­sett om begrun­nel­sen er svak, er det ikke tvil om at paro­di­er er till­latt.

Er Jens Johan Hjorts ver­sjon en pard­odi, slik han selv hev­der? For at det skal være en paro­di må det være ver­ket som paro­di­e­res. Jeg synes at Halv­dan Sivert­sen selv lever­te en utmer­ket paro­di på “Kjær­lig­hets­visa” i dagens “Kul­tur­nytt”. Man kan også skri­ve om san­gen, og star­te f.eks. slik:

Når som­mer­da­gen ligg ut over lan­det
Og du og æ har fun­ne oss ei strand
Og fire flas­ker sprit ligg nedi van­net
Og vi er fin og full og hand i hand …

Da kan fort­set­tel­sen på his­to­ri­en bli en annen enn i ori­gi­na­len, men det kan (avhen­gig av fort­set­tel­sen) være en paro­di som vil være lov­lig. Den vil kan­skje for­hol­de seg til Halv­dan Sivert­sens ver­sjon som The­odor Kittil­sens ver­sjon av “Brude­fer­den i Har­dan­ger” for­hol­der seg til Tiede­mann og Gude.

Å bru­ke ver­ket som utgangs­punkt for å lage en sang om noe annet er ikke en paro­di. Det er ikke mye prak­sis vi har om det­te. Men det fore­lig­ger en svensk dom fra Högs­ta dom­sto­len i 1975, NJA 1975 s. 679, hvor noen had­de laget en ny tekst til dik­tet “Sve­ri­gas Flag­ga” av Karl-Gus­taf Ossian­nils­son, som Hugo Alf­vén har satt musikk til. Den nye teks­ten star­tet som ori­gi­na­len, men tok en helt annen ret­ning og hand­let om Viet­nam-kri­gen. Den­ne var utgitt på pla­te, og det var der­for ikke spørs­mål om offent­lig frem­fø­rel­se. Men Högs­ta dom­sto­len kom til at det­te ikke var et nytt og selv­sten­dig verk, at det var en kren­ken­de ver­sjon og at det ikke var en paro­di.

Leg­ger man den svens­ke dom­men til grunn, da må også Jens Johan Hjorts tekst anses som kren­ken­de. Han bru­ker san­gen som utgangs­punkt for en tekst med et helt annet bud­skap enn i ori­gi­na­len, og et bud­skap som er gans­ke langt fra det Half­dan Sivert­sen står for — om ikke Halv­dan Sivert­sen har skif­tet poli­tisk stå­sted i det sis­te. Og det er ikke en paro­di. Føl­ge­lig vil den­ne etter mitt skjønn ikke kun­ne frem­fø­res offent­lig.

Man skal ikke all­tid set­te ting på spis­sen. Halv­dan Sivert­sen har anta­ge­lig­vis rett i at det­te er en kren­kel­se av hans verk, men det betyr ikke at han sak­søke Jens Johan Hjort med krav om erstat­ning, opp­reis­ning og hele pak­ka. Han har sagt hva han mener, og repek­te­rer Jens Johan Hjort det­te og der­for avstår fra å frem­føre sin tekst offent­lig, da får man en slags “happy ending”.

Men det som på man­ge måter mest har karak­ter av en nach­spiel-sang er sitt eget lil­le etter­spill. For NRK har sendt Jens Johan Hjorts frem­fø­ring av san­gen, og VG (og kan­skje fler) har tryk­ket teks­ten, både Halv­dan Sivert­sens ori­gi­nal og  Jens Johan Hjorts tekst. Er det­te kren­kel­ser av Halv­dan Sivert­sens opp­havs­rett?

Når NRK spil­ler san­gen er det en offent­lig frem­fø­ring. Det­te kre­ver sam­tyk­ke, men i utgangs­punk­tet skil­ler ikke det­te seg fra annen frem­fø­ring av musikk, og vil anta­ge­lig omfat­tes av NRKs avta­le med TONO.

VG frem­stil­ler eksemp­lar og gjør dis­se til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten når teks­ten tryk­kes i papir­ut­ga­ven. Opp­havs­retts­lig er til­gjenge­lig­gjø­ring på nett en frem­fø­ring (det kan sies mye om den­ne kva­li­fi­se­rin­gen, men det lar jeg lig­ge). Til det­te må VG i utgangs­punk­tet ha sam­tyk­ke fra opp­havs­man­nen, og her er det ikke none TONO-avta­le som vil dek­ke frem­fø­ring av teks­ten.

Kan­skje kan VGs gjen­gi­vel­se reg­nes som lov­lig sitat etter åvl § 22. Verk av mind­re omfang kan site­res i sin hel­het, når vil­kå­re­ne ellers er til ste­de. VG gjen­gir det­te for å under­byg­ge en nyhets­sak. Uten gjen­gi­vel­se av teks­te­ne vil det være vans­ke­lig for leser­ne å få ordent­lig inn­blikk i saken og der­med fore­ta en selv­sten­dig vur­de­ring. Jeg mener at det­te må være et lov­lig sitat.

Også NRK vil kun­ne kom­me inn under sitat­re­ge­len. Man kan site­re musikk, bl.a. ved at man spil­ler musikk­utt.

Men leg­ger vi til grunn at Jens Johan Hjorts tekst er kren­ken­de, vil den da kun­ne gjen­gis som sitat — eller vil sita­tet da i seg selv være kren­ken­de? I de fles­te til­fel­ler hvor det kan bli spør­mål om et sitat kren­ker de idé­el­le ret­tig­he­ter vil man ha over­skre­det gren­sen for “god skikk” før man kom­mer inn i det som er kren­kel­se av ide­el­le ret­tig­he­ter. Men når det er selve kren­kel­sen som site­res, vil sita­tet da i seg selv være en kren­kel­se?

Utgangs­punk­tet må være at sitat­ret­ten ikke set­ter til side de ide­el­le ret­tig­he­te­ne. På and­re områ­der har pres­sen et refe­rat­prvi­le­gi­um, f.eks. slik at man kan gjen­gi en ære­kren­kel­se uten selv å kun­ne hol­des ansvar­lig for den ære­kren­kel­se som gjen­gis. Noe til­sva­ren­de fin­nes ikke i for­hold til opp­havs­retts­kren­kel­ser. Men også her må ytrings­fri­he­ten kun­ne slå igjen­nom slik at en kren­ken­de tekst bør kun­ne site­res.

Print Friendly, PDF & Email