Jan Arild Snoen har vært på opera, og skriver i Minerva at opera er best i stua. Han står selvsagt fritt til å mene hva han vil. At han ikke blir fascinert av opera er en ærlig sak. Men smak og behag både kan og bør diskuteres, selv om alle suverent kan avgjøre hva de selv liker og ikke liker.

Snoen berømmer operaens tekstingssystem, selv om det konfronterer ham med det han ikke liker: Teksten. Han misliker tydeligvis også at den gjentas. Man får inntrykk av at Jan Arild Snoen har gått til operaen for å oppleve tekstteater med musikk til, ispedd noen flotte arier. Da må det gå galt.

Continue reading Klagesang fra en myk sofa – Jan Arild Snoen hører opera →