Louis Vuitton truer ytringsfriheten

NRK mel­der at “Mote­gi­gant [Louis Vuit­ton] vil inn­dra Dar­fur-male­ri”. Den dans­ke kunst­ne­ren Nadia Plesner har laget bil­det “Dar­fur­ni­ca”. Bil­det er en kom­men­tar medie­nes blan­ding av kjen­dis­stoff og kata­stro­fer. Louis Vuit­ton-ves­ken repre­sen­te­rer kjen­di­s­ver­den i bil­det. Nå kre­ver Louis Vuit­ton bil­det beslag­lagt og 75.000 kr pr dag i dag­bø­ter hvis det blir hen­gen­de.

Vi er for­fer­det over at Plesner igjen bru­ker vårt vare­mer­ke ulov­lig i sin kunst, sier en tal­s­per­son for Louis Vuit­ton til Dan­marks Radio.”

Jeg er for­fer­det over at Louis Vuit­ton kan true ytrings­fri­he­ten på den måten. Vare­merke­ret­ten gir en ene­rett til å bru­ke et vare­mer­ke som kjenne­tegn for varer og tje­nes­ter. Ingen and­re kan sel­ge ves­ker eller and­re pro­duk­ter under vare­mer­ket “Louis Vuit­ton”. Men vare­merke­ret­ten gir ikke rett til å nek­te omta­le man ikke liker, eller at et vare­mer­ke bru­kes som sym­bol på f.eks. kjen­di­s­e­ri og kjen­dis­dyr­kel­se. Om noen skul­le lage et bil­det om USAs kul­tur­im­pe­ria­lis­me i form av bombe­fly som bom­ber Irak, Afgha­ni­stan, Pakis­tan eller et annet land USA fører eller har ført krig i, med Coca Cola flas­ker, da kan det godt hen­de at Coca Cola vil­le ha mis­likt bil­det like mye som Louis Vuit­ton mis­li­ker “Dar­fur­ni­ca”. Men vi har hel­dig­vis ytrings­fri­het. Vi kan bru­ke Coca Cola som sym­bol på USAs kul­tur, akku­rat som vi kan bru­ke en Louis Vuit­ton ves­ke som sym­bol på kjen­di­s­e­ri.

Det er ikke førs­te gang at Louis Vuit­ton for­sø­ker å kve­le Nadia Plesners ytrings­fri­het. Hun har tid­li­ge­re brukt gut­ten med Louis Vuit­ton ves­ken som på T-skjor­ter, solgt til inn­tekt for Dar­fur. Også da ble hun tru­et av gigant­søks­mål fra Louis Vuit­ton.

Saken er også eksem­pel på en annen, og meget uhel­dig tendens: Kom­mer­si­el­le gigan­ter som Louis Vuit­ton, tru­er kunst­ne­re og and­re med gigant­søks­mål. Tro ikke at Louis Vuit­ton er noen form for tru­et hånd­verks­be­drift, slik de skal ha påstått i for­ri­ge kon­flikt med Nadia Plesner:

After showing me around in one of the facto­ries and LV’s peop­le tried to explain to me that they’re a small fami­ly busi­ness we sat down to talk.”

De er en del av sel­ska­pet LVMH Moët Hen­nes­sy • Louis Vuit­ton S.A,  ver­dens størs­te sel­skap når det gjel­der luk­sus­va­rer, og et sel­skap som i føl­ge Wiki­pe­dia had­de et over­skudd på 3 mrd € i 2010. Det­te er en mot­stan­der med finan­si­el­le musk­ler som en dansk kunst­ner ikke kan matche, og slett ingen “small fami­ly busi­ness”.

Ofte er søks­må­le­ne i bes­te fall tvil­som­me, men man tør ikke eller orker ikke stå opp mot trus­se­len. Det­te skri­ver Nadia Plesner om for­ri­ge kon­flikt med Louis Vuit­ton:

So I tried to weigh the pros and cons. But when my att­or­neys told me that we would pro­bab­ly have to spend 5 to 10 years in court I figu­red the­re were more effi­ci­ent ways to use my energy.”

Der­med kneb­les ytrings­fri­het og kunst­ne­risk fri­het, og det ska­pes inn­trykk av at dis­se sel­ska­pe­ne har langt stør­re ret­tig­he­ter enn de fak­tisk har.

Som for­bru­ke­re stem­mer vi med våre lom­me­bø­ker og våre kreditt­kort. Folk som er til­hen­ge­re av ytrings­fri­het bør vel­ge pro­duk­ter fra and­re sel­ska­per enn LVMH. Det er ikke bare Louis Vuit­ton ves­ker, men også Don­na Karan, Tag Heu­er, Moët & Chan­don chamn­pag­ne, Henne­sey cog­nac og Glen­moran­gie whis­ky, for å nev­ne noen. En lis­te over de vik­tigs­te vare­mer­ke­ne til det­te sel­ska­pet fin­nes her.

Print Friendly, PDF & Email