Redaktør Tomm Pentz Pedersen og andre drittsekker bak rattet

Redak­tør i Fred­rik­stad-avi­sen “Demo­kra­ten” Tomm Pentz Peder­sen skri­ver på leder­plass “Bredde­syk­lis­me til de evi­ge syk­kel­kjede­mar­ker”. Han frem­står som bil­bøl­le og dritt­sekk av ver­ste sort. Sli­ke folk bør lukes ut av tra­fik­ken og bli fot­gjen­ge­re.

Sann­syn­lig­vis er han et av dis­se kry­pe­ne som føler seg stor og sterk når han kry­per inn i sin ben­sin­slu­ken­de penis­for­len­ger, og som lider av den absur­de vrang­fore­stil­ling at han er vik­ti­ge­re enn and­re bare for­di han ikke kla­rer å beve­ge seg fore egen maskin. Men man er fak­tisk ikke en vik­ti­ge­re per­son som har krav på stør­re plass i tra­fik­ken bare for­di han sle­per rundt på et tonn metall og spyr ut eksos. Slik ser han på syk­lis­ter: Con­ti­nue read­ing Redak­tør Tomm Pentz Peder­sen og and­re dritt­sek­ker bak rat­tet

Barnehagetendenser i Mariknotten barnehage: Får ikke være FB-venner

Fædre­lands­ven­nen kan mel­de at ansat­te i Marik­not­ten barne­hage i Ven­ne­sla ikke len­ger får lov til å være Face­Bo­ok-ven­ner med bar­nas for­eld­re (også gjen­gitt i Aften­pos­ten). Ved­ta­ket er enstem­mig får vi vite, uten at vi får vite klart hvem som var enstem­mig. Men det synes å ha vært leder­grup­pen i barne­ha­gen. Sty­rer Siren Wet­r­hus Knut­sen angir det­te som grunn:

Hen­sik­ten, sier hun, er å hind­re «glip­per».

- Det er ikke taus­hets­be­lagt infor­ma­sjon jeg ten­ker på — for den skal vi ikke spre uan­sett, men hel­ler at ansat­te i en biset­ning nev­ner ting som har skjedd på jobb, for­kla­re­rer sty­re­ren.

Hun ved­går at det har vært minst én epi­so­de tid­li­ge­re, der for­eld­re åpen­bart fikk infor­ma­sjon de ikke skul­le hatt. Opp­ha­vet var angi­ve­lig kon­takt med ansat­te på nett­sam­fun­net.”

Douglas Adams har sagt føl­gen­de om vårt for­hold til tek­no­lo­gi og annet som er nytt:

Any­thing that is in the world when you’re born is nor­mal and ordi­na­ry and is just a natu­ral part of the way the world works. Any­thing that’s invented betwe­en when you’re fifte­en and thir­ty-five is new and exci­ting and revo­lu­tio­na­ry and you can pro­bab­ly get a care­er in it. Any­thing invented after you’re thir­ty-five is against the natu­ral order of things.”

Det er gans­ke åpen­bart at sty­rer og leder­grup­pe i Marik­not­ten barne­hage var eld­re enn 35 da Face­Bo­ok og and­re sosia­le medi­er duk­ket opp.

Det er ikke førs­te gang man hører om slikt. De nev­ner selv en annen barne­hage i kom­mu­nen, og i bak­ho­det sur­rer noen til­sva­ren­de saker fra sko­ler. Det er i bes­te fall pro­ble­ma­tisk at en arbeids­gi­ver vil regu­le­re sine ansat­tes pri­vat­liv på den­ne måten. Jeg antar at barne­hage­an­sat­te ikke er full­sten­dig venne­løse, og kan­skje har noen av deres ven­ner barn i barne­ha­gen. Selv har jeg hatt fle­re av mine ven­ners barn som stu­den­ter, så hvor­for skul­le ikke det kun­ne skje også i en barne­hage? Skal man nek­te ansat­te i en barne­hage å hol­de kon­takt med sine ven­ner, eller skal man si at det bare kan skje ansikt til ansikt, ved brev og via tele­fon med drei­e­ski­ve?

Folk må lære seg at Face­Bo­ok ikke er pri­vat. Det gjel­der enten man er barne­hage­an­satt, vara­ord­fø­rer eller uni­ver­si­tets­læ­rer. Sier man noe som er til­strek­ke­lig dumt på Face­Bo­ok vil det fort bli kjent, også langt ut over “venne­kret­sen”. Pro­ble­met er ikke hvem man er ven­ner med, men hva man skri­ver. Det vil­le være utmer­ket om en arbeids­gi­ver tar opp hva som er greit og hva det ikke er greit å skri­ve på Face­Bo­ok og and­re sosia­le medi­er. Men å nek­te sine ansat­te venn­skap, det er å går for langt.

Noen bru­ker gjer­ne Face­bo­ok til å for­tel­le om en tøff dag på job­ben”, sier peda­go­gisk leder Jan­ne Spikke­land. Man bør kan­skje ikke gjø­re det. Den som arbei­der i en barne­hage, på en sko­le, på et syke­hus og and­re ste­der hvor man kom­mer i tett kon­takt med and­re men­nes­ker bør være var­som­me med hva de skri­ver om hva som hend­te på job­ben. Noen får pro­ble­mer for­di sje­fen får vite det. Men da går det i alle fall bare ut over en selv. Når det er and­re som har gjort dagen tøff, sær­lig om det er barn eller pasi­en­ter, bør man være litt for­sik­tig med hva man skri­ver. Det bør man være uav­hen­gig av hvem man er “ven­ner” med.

Som alle and­re viten­ska­pe­lig ansat­te ved uni­ver­si­tet og høg­sko­ler, så har også jeg vært opp­gitt og frust­rert over hvor dår­li­ge besva­rel­ser enkel­te, eller fak­tisk gans­ke man­ge stu­den­ter leve­rer. Sær­lig er det frust­re­ren­de når man sit­ter med en stor bun­ke eksa­mens­be­sva­rel­ser og egent­lig vil­le ha brukt tiden til noe helt annet. Men jeg vil­le nok ikke la den frust­ra­sjo­nen få utløp på Face­Bo­ok eller i and­re offent­li­ge medi­er.

Man bør også ha et litt reflek­tert for­hold til hvem man bli “venn” med. Om jeg skal anty­de noen ret­nings­lin­jer vil det blant annet være at man ikke skal bli “venn” med noen man ikke kjen­ner annet enn gjen­nom å ha deres barn i barne­ha­gen eller som ele­ver. Kan­skje bør man hel­ler ikke selv ta ini­tia­ti­vet til en slik kon­takt. Men å kre­ve at man skal kut­te kon­tak­ten ven­ner der­som deres barn begyn­ner i den­ne barne­ha­gen, det er å gå for langt. De er tross alt voks­ne men­nes­ker, ikke barne­hage­barn.

Platebransjen bruker kanon for å skyte seg selv i foten

Plate­bran­sjen er opp­havs­ret­tens størs­te fien­de. De gjør sta­dig sitt ytters­te for å sør­ge for at media, poli­ti­ke­re og folk flest mis­ter det de måt­te ha igjen av respekt for opp­havs­ret­ten. Nå har de vir­ke­lig rig­get seg til med grovt skyts for å sky­te seg selv i foten: I USA har de frem­met et krav mot LimeWire på 75 bil­lio­ner dol­lar: 75.000.000.000.000 dol­lar

Det bor ca 6,8 mrd men­nes­ker på den­ne jor­den. Det plate­bran­sjen kre­ver er ca 11.000 dol­lar for hvert enes­te indi­vid. Hel­dig­vis fin­nes det dom­me­re med litt mer for­nuft i hodet enn plate­bran­sjens repre­sen­tan­ter, som avvis­te kra­vet bl.a. med hen­vis­ning til at det er mer enn hva den sam­le­de plate­bran­sje har tjent siden Edi­son fant opp pho­no­grap­hen.

[Edit: Reg­ner vi for enkel­hets skyld med at en CD kos­ter $15, så må regne­styk­ket bety at hver inn­byg­ger på den­ne jor­den som føl­ge av LimeWires virk­som­het har latt være å kjø­pe 633 Cder som de ellers vil­le ha kjøpt.]

Vi kan le av det. Had­de det­te vært det enes­te til­fel­let hvor den­ne bran­sjen had­de dum­met seg ut, kun­ne vi tatt det med et skjevt smil. Men musikk­bran­sjen, sam­men med film­bran­sjen, frem­mer det ene menings­løse kra­vet etter det and­re, enten det er å kre­ve at man må ha sam­tyk­ke for å len­ke, at UiO skal måt­te beta­le TONO-avgift for at jeg har inter­nett­til­gang og lyd­kort på min kon­tor-PC og alt­så absur­de krav. At svik­ten­de salg kan­skje skyl­des at deres pro­duk­ter gans­ke enkelt ikke er inter­es­san­te nok og at de kon­kur­re­rer med mye annet som vil ha folks opp­merk­som­het, vil de ikke inn­se. Det er mer grunn til å grå­te enn til å le.

Med sli­ke krav frem­står plate­bran­sjen som en gjeng grå­di­ge idio­ter totalt blot­tet for nor­malt gang­syn. Er and­re tall fra den kan­ten om hvor mye man taper like mye et resul­tat av fri fan­ta­si som kra­vet mot LimeWire er?

Vi tren­ger opp­havs­rett. En for­fat­ter eller en kom­po­nist må ha ret­tig­he­ter til egne arbei­der om det skal være mulig å leve av ska­pen­de virk­som­het. Men opp­havs­ret­ten har vært og må være basert på en rime­lig balan­se mel­lom opp­havs­man­nens inter­es­ser og all­menn­he­tens inter­es­ser. Og det er opp­havs­man­nen som er vik­tig, ikke noen grå­di­ge dino­sau­rer som lever av å utnyt­te and­res verk kom­mer­si­elt. Vi tren­ger kom­po­nis­ter og musi­ke­re, og deres inter­es­ser må iva­re­tas. Men vi tren­ger kan­skje ikke dagens plate­sel­ska­per. Kla­rer ikke plate­slska­pe­ne og and­re i dis­tri­bu­sjons­kje­den å til­pas­se seg dagens vir­ke­lig­het, så la dem bare dø og la and­re ta deres plass. Med sine absur­de krav frem­står plate­bran­sjen mer og mer som en veps som sur­rer intenst i sine sis­te dager om høs­ten.

Vi kan glem­me de som mener at de skal ha rett til å fritt kopiere and­res verk. Folk som kre­ver å få, men som ikke vil beta­le er para­sit­ter som ikke for­tje­ner sym­pa­ti. Men vi må kun­ne bru­ke det som and­re har skapt som grunn­lag for ska­pe noe nytt. Det er slik kuns­ten og kul­tu­ren all­tid har utvik­let seg, og grå­di­ge idio­ter må ikke kun­ne få hev­de at de “eier” hele kul­tur­ar­ven. Vi skal ver­ne kunst­ner­ne og deres verk, men vi skal også ver­ne den kunst­ne­ris­ke fri­het og ret­ten til å ska­pe.

Skal vi få en opp­havs­rett som er til­pas­set dagens og mor­gen­da­gens vir­ke­lig­het må den ha poli­tisk støt­te, som igjen kre­ver støt­te i fol­ket. I sitt kort­sik­ti­ge pro­fitt­jag synes plate­bran­sjen å være full­sten­dig blind for litt mer lang­sik­ti­ge inter­es­ser. De synes å gjø­re sitt ytters­te for å under­gra­ve det man fort­satt måt­te ha av støt­te og slik sett mot­ar­bei­der den­ne delen av musikk­bran­sjen alle opp­havs­menns inter­es­ser.

Tiden for dino­sau­rer er for­bi.

Konsesjonspliktig ytringsfrihet?

Medie­til­sy­net har i fat­tet ved­tak om at P4s loka­le nyhets­sen­din­ger i Ber­gen for­mid­let i det fem­te riks­net­tet er ulov­li­ge og må opp­hø­re.

Den som skal dri­ve kring­kas­ting gjen­nom såkal­te bakke­ba­ser­te nett (omfat­ter ikke satel­litt og kabel) må ha kon­se­sjon. Selve kon­se­sjons­plik­ten frem­går av kring­kas­tings­lo­ven § 2–1, som refe­re­rer til § 2–2 hvor kon­se­sjons­plikt for sende­an­legg er regu­lert. Etter § 2–1 kan det gis kon­se­sjon “til drift av kring­kas­ting og lokalk­ring­kas­ting­føl­ger”, og det føl­ger av bestem­mel­sen at det kan set­tes vil­kår for kon­se­sjo­ner.

Av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10 førs­te avsnitt, sis­te punkt­um føl­ger at sta­ter kan kre­ve kon­se­sjon (lisen­sie­ring) for kring­kas­ting. En kon­se­sjons­ord­ning er i seg selv der­for upro­ble­ma­tisk i for­hold til EMK.

I sli­ke saker kom­mer det pro­ble­ma­tis­ke med kon­se­sjons­plikt på spis­sen: Hvis dere sen­der noe annet enn det vi har gitt dere lov til å sen­de og/eller ikke sen­der det dere har påtatt dere å sen­de, da risi­ke­rer dere å mis­te kon­se­sjo­nen. Jeg har i øye­blik­ket ikke tid til å gå grun­dig inn på de pro­ble­mer det­te rei­ser. Men det er i alle fall vik­tig å se at pålegg om at sen­din­ger må opp­hø­re på grunn av deres inn­hold, ikke bare er et spørs­mål om byrå­kra­tisk kon­se­sjons­plikt. Det er også et spørs­mål om ytrings­fri­het.

Domstol avviser Google-books forliket

Dom­mer Den­ny Chin i the Uni­ted Sta­tes Dist­rict Court for the Southern Dist­rict of New York har avvist avta­len om Goog­le books, og mener det gikk alt  for langt i å la Goog­le tje­ne på bøker uten opp­havs­menns til­la­tel­se, og sa at avta­len var “not fair, adequa­te and rea­so­nab­le”.

Selv har jeg ikke ruk­ket å set­te meg så godt inn i det­te, og vil der­for fore­lø­pig ikke mene noe om saken, i alle fall ikke offent­lig. Men jeg sam­ler er infor­ma­sjon som til­fly­ter meg, til nyt­te for meg selv og kan­skje and­re som måt­te være inter­es­sert.

Avgjø­rel­sen: http://www.nysd.uscourts.gov/cases/show.php?db=special&id=115

Kom­men­tar til dom­men i New York Times.

Flyt­dia­gram fra Libra­ry Copy­right Alli­an­ce om vei­en vide­re.

Reelle prioriteringer viser seg gjennom handling, som ved Oslos vintervedlikehold

At Oslo ikke bare for­søm­mer vin­ter­ved­li­ke­hol­det av syk­kel­felt og syk­kel­vei­er, men gir full­sten­dig blaf­fen i det, er vel ikke noen over­ras­kel­se. Over­in­ge­ni­ør Joakim Hjer­tum i Sam­ferd­sels­eta­ten sa til Aften­pos­ten før jul at syk­lis­te­ne må fin­ne seg i at snø­en fra bile­nes kjøre­felt brøy­tes inn i syk­kel­fel­te­ne man­ge ste­der. Man kan omfor­mu­le­re det til at syk­lis­te­ne må fin­ne seg i å bli kas­tet ut når man tren­ger plas­sen for bile­nes behov, slik vi også ser hele året foran man­ge kryss i den­ne byen. Det bekref­ter at Oslo fort­satt bare er på prate­sta­di­et i sin “syk­kel­sat­sing” og fort­satt ikke tar syk­lis­ter seriøst.

Nå som vin­te­ren er på hell er Oslo vir­ke­li­ge sam­ferd­sels­prio­ri­te­rin­ger gans­ke syn­li­ge. Uten­for hos oss ble snø­en ryd­det for noen uker siden. Det er en stil­le bolig­gate på Frog­ner. Det er selv­føl­ge­lig vik­tig å ryd­de den, for der par­ke­rer folk sine biler. Vi som bor her er selv­føl­ge­lig gla­de for at snø­en blir ryd­det. (Jeg har enn så len­ge bil, men også gara­sje­plass, så det har ikke så stor betyd­ning for meg.) Det har kom­met mer snø etter at gaten ble ryd­det, der­for var det fort­satt en del snø da bil­det ble tatt.

Jeg har gang­av­stand til kon­to­ret. Det tar ca 20 minut­ter å gå. Jeg er ingen vin­ter­syk­list, eller har i alle fall ikke vært det til nå, om vi ikke går helt til­ba­ke til ung­doms­ti­den. Om vin­te­ren  fore­trek­ker jeg å gå når avstan­de­ne ikke er stør­re. Jeg går gjer­ne Hen­rik Ibsens gt (tid­li­ge­re Dram­mens­vei­en) langs Slotts­par­ken. For en måned siden pek­te jeg på at om den ikke blir ryd­det for snø, så vil­le vi få sto­re vann­dam­mer om etter­mid­da­gen og is på for­mid­da­gen. Brøyte­kan­ter utgjør diker på beg­ge sider, som sør­ger for at smelte­van­net ikke ren­ner vekk. Ikke noe har skjedd, så nå er situa­sjo­nen som beskre­vet. Det førs­te bil­det er tatt ved 16.30 tiden man­dag 14. mars. Her gjør sto­re vann­dam­mer for­tau­et ufrem­kom­me­lig. Con­ti­nue read­ing Reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg gjen­nom hand­ling, som ved Oslos vin­ter­ved­li­ke­hold

Carl Berners plass nok en gang

Jeg har vært inn­om Carl Ber­ners plass et par gan­ger før. Til­rette­leg­gin­gen for syk­kel er skan­da­løst dår­lig i et kryss som har kos­tet omtrent tre års syk­kel­vei­bud­sjett for Oslo, til tross for at det står i plan­do­ku­men­te­ne at syk­kel skul­le prio­ri­te­res. Det had­de vært mulig å leg­ge bed­re til ret­te for syk­kel gjen­nom krys­set om plan­leg­ger­ne had­de tatt syk­kel på alvor. Men den­ne gan­gen skal jeg ut av krys­set og opp Trond­heims­vei­en.

Trond­heims­vei­en står ikke på pla­ne­ne for de for­el­de­de og fort­satt ikke gjen­nom­før­te pla­ne­ne for et hoved­syk­kel­vei­nett i Oslo. Tyde­lig­vis er det det­te som fort­satt sty­rer nye vei­an­legg, og plan­leg­ger­ne mener visst at man ikke skal syk­le langs and­re strek­nin­ger. Det er ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter som skal opp Trond­heims­vei­en. Det har sik­kert kos­tet vel­dig mye pen­ger å lage ny trikke­holde­plass. Men for syk­lis­ter har for­hol­de­ne blitt ver­re enn de var. Kjøre­fel­tet er smalt, mel­lom en byg­ning og trikke­holde­plas­sen. For­tau­et er slik at det umu­lig å bru­ke for syk­lis­ter. Det er der­for ingen flukt­mu­lig­het for de som blir skremt av å være blant bile­ne.

Det er bare en måte å syk­le et slikt sted: Midt i kjøre­fel­tet. Det er for smalt til å la bile­ne få en mulig­het til å pas­se­re. Da blir man klemt inn mot veg­gen. Det er mot­bak­ke, så det går ikke så vel­dig fort på syk­kel. Men man får bare tes­te bilis­te­nes tål­mo­dig­het og lage en lang hale bak seg inn­til man kom­mer til et områ­de hvor det er bed­re plass for syk­ler. Det kan bli lang kø av slikt.

Hvis syk­lis­ter skal syk­le der plan­leg­ger­ne mener at vi skal syk­le, skal syk­lis­ter som vil fra Carl Ber­ners plass til Sin­sen tyde­lig­vis syk­le langs Chris­ti­an Michel­se­ns gt (ring 2) til Mail­und­vei­en, og syk­le den­ne opp til Sin­sen. Det er en bety­de­lig omvei. Fra Carl Ber­ner til rund­kjø­rin­gen ved Sin­sen er det ca 800 meter opp Trond­heims­vei­en, mens det er 1,3 km om kan hol­der seg til syk­kel­felt og syk­kel­vei. Om man ikke skal opp Trond­heims­vei­en, men til bolig­om­rå­de­ne på Sin­sen og Løren blir det enda mer håp­løst. Sit­ter man i bil betyr ikke 500 meter fra eller til sær­lig mye. Det betyr langt mer om man syk­ler. Så hvis det ikke er plass til beg­ge, da er det bile­ne som må sen­des ut på en omvei mens den kor­tes­te vei­en bør for­be­hol­des syk­lis­ter.

Det er på tide at de som plan­leg­ger inn­ser at de fles­te syk­lis­ter syk­ler for å kom­me raskt og effek­tivt fra A til B og vel­ger kor­tes­te vei. Ved nye vei­an­legg av den­ne type er det en selv­føl­ge at det skal leg­ges til ret­te for alle grup­per av tra­fi­kan­ter, også syk­lis­ter. Jeg synes den mang­len­de til­rette­leg­gin­gen for syk­lis­ter som skal opp mot Sin­sen er enda mer skan­da­løs en selve krys­set.

Det er bare en ting å si: Stryk, gjør det på nytt og gjør det rik­tig nes­te gang.

[Syk­kel­strek­nin­ger i Oslo]

Trangere kår for ytringsfrihet i Europa?

Det har i det sis­te kom­met to retts­li­ge avgjø­rel­ser i Euro­pa som gir grunn til bekym­ring for ytrings­fri­he­tens kår. Det er en avgjø­rel­se fra Frank­ri­ke og en fra Neder­land, to land som man van­lig­vis for­bin­der med fri­het, ikke sen­sur.

18. febru­ar ble den frans­ke jour­na­lis­ten Éric Zem­mour i Chamb­re du tri­bu­nal cor­rec­tion­nel de Paris dømt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. I et TV-pro­gram 6. mars 2010 had­de han kom­met med utta­lel­ser som Aften­pos­ten har over­satt slik (det må være litt pin­lig for Aften­pos­ten å bru­ke engels­ke The Guar­di­an som kil­de for nyhe­ter om Frank­ri­ke. Leser ingen i Aften­pos­tens uten­riks­re­dak­sjon fransk?):

Men hvor­for ble dis­se men­ne­ne stop­pet syt­ten gan­ger? Hvor­for? For­di de fles­te narko­lan­ge­re enten er afri­ka­ne­re eller ara­be­re. Det er et fak­tum.”

(“Mais pourquoi on est con­trôlé 17 fois? Pourquoi? Par­ce que la plu­part des tra­fiquants sont noirs et ara­bes, c’est com­me ça, c’est un fait”, gjen­gitt etter Le Figa­ro. Jeg har ikke klart å fin­ne selve avgjø­rel­sen.)

Sam­me dag had­de han som svar på et spørs­mål sagt at en arbeids­gi­ver har rett til å nek­te anset­tel­se av svar­te og ara­be­re.

Den frans­ke ret­ten har kon­klu­dert med at Érik Zem­mour har over­skre­det sin ytrings­fri­het. Con­ti­nue read­ing Tran­ge­re kår for ytrings­fri­het i Euro­pa?

En liten seier over et sykkelfientlig Oslo-politi: Sykling mot enveiskjøring

Oslo­po­li­ti­et sier mot­vil­lig ja til å prø­ve ut syk­ling mot enveis­kjø­ring, mel­der NRK Øst­lands­sen­din­gen. Men lede­ren for tra­fikk­sek­sjo­nen, Sis­sel Ham­mer, er fort­satt skep­tisk.

Man kan lure på hva Oslo­po­li­ti­et og Sis­sel Ham­mer vet, som til­si­er at alle and­res erfa­ring er feil. I Oslo har man ikke noe sted for­søkt å til­la­te syk­ling mot enveis­kjø­ring. Der man har erfa­rin­ger med det­te er erfa­rin­ge­ne posi­ti­ve. Det­te er grun­nen til at Veg­di­rek­to­ra­tet nå har åpnet for at syk­ling mot enveis­kjø­ring kan gjø­res perm­a­nent, og ikke bare være prøve­pro­sjek­ter.  Det er også sli­ke erfa­rin­ger som har gjort at man i Frank­ri­ke nå gene­relt til­la­ter syk­ling mot enveis­kjø­ring i alle gater med farts­gren­se 30 km/t eller lave­re. Men kunn­skap biter ikke på Oslo­po­li­ti­et og Sis­sel Ham­mer. Til tross for rap­por­ter som viser at det fun­ge­rer bra, og selv om de selv ikke har noen erfa­ring med det­te, vil Oslo­po­li­ti­et ikke ha det — selv om de nå mot­vil­lig aksep­te­rer for­søk. Det som er gans­ke åpen­bart er at Oslo­po­li­ti­et her base­rer sitt stand­punkt på for­dom­mer, ikke på erfa­ring og kunn­skap.

Con­ti­nue read­ing En liten sei­er over et syk­kel­fi­ent­lig Oslo-poli­ti: Syk­ling mot enveis­kjø­ring