Trangere kår for ytringsfrihet i Europa?

Det har i det sis­te kom­met to retts­li­ge avgjø­rel­ser i Euro­pa som gir grunn til bekym­ring for ytrings­fri­he­tens kår. Det er en avgjø­rel­se fra Frank­ri­ke og en fra Neder­land, to land som man van­lig­vis for­bin­der med fri­het, ikke sen­sur.

18. febru­ar ble den frans­ke jour­na­lis­ten Éric Zem­mour i Chamb­re du tri­bu­nal cor­rec­tion­nel de Paris dømt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. I et TV-pro­gram 6. mars 2010 had­de han kom­met med utta­lel­ser som Aften­pos­ten har over­satt slik (det må være litt pin­lig for Aften­pos­ten å bru­ke engels­ke The Guar­di­an som kil­de for nyhe­ter om Frank­ri­ke. Leser ingen i Aften­pos­tens uten­riks­re­dak­sjon fransk?):

Men hvor­for ble dis­se men­ne­ne stop­pet syt­ten gan­ger? Hvor­for? For­di de fles­te narko­lan­ge­re enten er afri­ka­ne­re eller ara­be­re. Det er et fak­tum.”

(“Mais pourquoi on est con­trôlé 17 fois? Pourquoi? Par­ce que la plu­part des tra­fiquants sont noirs et ara­bes, c’est com­me ça, c’est un fait”, gjen­gitt etter Le Figa­ro. Jeg har ikke klart å fin­ne selve avgjø­rel­sen.)

Sam­me dag had­de han som svar på et spørs­mål sagt at en arbeids­gi­ver har rett til å nek­te anset­tel­se av svar­te og ara­be­re.

Den frans­ke ret­ten har kon­klu­dert med at Érik Zem­mour har over­skre­det sin ytrings­fri­het. Con­ti­nue read­ing Tran­ge­re kår for ytrings­fri­het i Euro­pa?