Barnehagetendenser i Mariknotten barnehage: Får ikke være FB-venner

Fædre­lands­ven­nen kan mel­de at ansat­te i Marik­not­ten barne­hage i Ven­ne­sla ikke len­ger får lov til å være Face­Bo­ok-ven­ner med bar­nas for­eld­re (også gjen­gitt i Aften­pos­ten). Ved­ta­ket er enstem­mig får vi vite, uten at vi får vite klart hvem som var enstem­mig. Men det synes å ha vært leder­grup­pen i barne­ha­gen. Sty­rer Siren Wet­r­hus Knut­sen angir det­te som grunn:

Hen­sik­ten, sier hun, er å hind­re «glip­per».

- Det er ikke taus­hets­be­lagt infor­ma­sjon jeg ten­ker på — for den skal vi ikke spre uan­sett, men hel­ler at ansat­te i en biset­ning nev­ner ting som har skjedd på jobb, for­kla­re­rer sty­re­ren.

Hun ved­går at det har vært minst én epi­so­de tid­li­ge­re, der for­eld­re åpen­bart fikk infor­ma­sjon de ikke skul­le hatt. Opp­ha­vet var angi­ve­lig kon­takt med ansat­te på nett­sam­fun­net.”

Douglas Adams har sagt føl­gen­de om vårt for­hold til tek­no­lo­gi og annet som er nytt:

Any­thing that is in the world when you’re born is nor­mal and ordi­na­ry and is just a natu­ral part of the way the world works. Any­thing that’s invented betwe­en when you’re fifte­en and thir­ty-five is new and exci­ting and revo­lu­tio­na­ry and you can pro­bab­ly get a care­er in it. Any­thing invented after you’re thir­ty-five is against the natu­ral order of things.”

Det er gans­ke åpen­bart at sty­rer og leder­grup­pe i Marik­not­ten barne­hage var eld­re enn 35 da Face­Bo­ok og and­re sosia­le medi­er duk­ket opp.

Det er ikke førs­te gang man hører om slikt. De nev­ner selv en annen barne­hage i kom­mu­nen, og i bak­ho­det sur­rer noen til­sva­ren­de saker fra sko­ler. Det er i bes­te fall pro­ble­ma­tisk at en arbeids­gi­ver vil regu­le­re sine ansat­tes pri­vat­liv på den­ne måten. Jeg antar at barne­hage­an­sat­te ikke er full­sten­dig venne­løse, og kan­skje har noen av deres ven­ner barn i barne­ha­gen. Selv har jeg hatt fle­re av mine ven­ners barn som stu­den­ter, så hvor­for skul­le ikke det kun­ne skje også i en barne­hage? Skal man nek­te ansat­te i en barne­hage å hol­de kon­takt med sine ven­ner, eller skal man si at det bare kan skje ansikt til ansikt, ved brev og via tele­fon med drei­e­ski­ve?

Folk må lære seg at Face­Bo­ok ikke er pri­vat. Det gjel­der enten man er barne­hage­an­satt, vara­ord­fø­rer eller uni­ver­si­tets­læ­rer. Sier man noe som er til­strek­ke­lig dumt på Face­Bo­ok vil det fort bli kjent, også langt ut over “venne­kret­sen”. Pro­ble­met er ikke hvem man er ven­ner med, men hva man skri­ver. Det vil­le være utmer­ket om en arbeids­gi­ver tar opp hva som er greit og hva det ikke er greit å skri­ve på Face­Bo­ok og and­re sosia­le medi­er. Men å nek­te sine ansat­te venn­skap, det er å går for langt.

Noen bru­ker gjer­ne Face­bo­ok til å for­tel­le om en tøff dag på job­ben”, sier peda­go­gisk leder Jan­ne Spikke­land. Man bør kan­skje ikke gjø­re det. Den som arbei­der i en barne­hage, på en sko­le, på et syke­hus og and­re ste­der hvor man kom­mer i tett kon­takt med and­re men­nes­ker bør være var­som­me med hva de skri­ver om hva som hend­te på job­ben. Noen får pro­ble­mer for­di sje­fen får vite det. Men da går det i alle fall bare ut over en selv. Når det er and­re som har gjort dagen tøff, sær­lig om det er barn eller pasi­en­ter, bør man være litt for­sik­tig med hva man skri­ver. Det bør man være uav­hen­gig av hvem man er “ven­ner” med.

Som alle and­re viten­ska­pe­lig ansat­te ved uni­ver­si­tet og høg­sko­ler, så har også jeg vært opp­gitt og frust­rert over hvor dår­li­ge besva­rel­ser enkel­te, eller fak­tisk gans­ke man­ge stu­den­ter leve­rer. Sær­lig er det frust­re­ren­de når man sit­ter med en stor bun­ke eksa­mens­be­sva­rel­ser og egent­lig vil­le ha brukt tiden til noe helt annet. Men jeg vil­le nok ikke la den frust­ra­sjo­nen få utløp på Face­Bo­ok eller i and­re offent­li­ge medi­er.

Man bør også ha et litt reflek­tert for­hold til hvem man bli “venn” med. Om jeg skal anty­de noen ret­nings­lin­jer vil det blant annet være at man ikke skal bli “venn” med noen man ikke kjen­ner annet enn gjen­nom å ha deres barn i barne­ha­gen eller som ele­ver. Kan­skje bør man hel­ler ikke selv ta ini­tia­ti­vet til en slik kon­takt. Men å kre­ve at man skal kut­te kon­tak­ten ven­ner der­som deres barn begyn­ner i den­ne barne­ha­gen, det er å gå for langt. De er tross alt voks­ne men­nes­ker, ikke barne­hage­barn.

Print Friendly, PDF & Email