Opphavsrett på 1. april

“Fant Alexander Rybaks «Fairytale» på 75 år gammelt musikkopptak” kan NRK Nordland melde i dag, 1.4.2011. I ingressen kan vi lese:

“På en umerket voksrull med gamle viseslåtter fra 1936 fant en lydtekniker ved Nasjonalbiblioteket en gammel viseslått som ligner mistenkelig på MGP-vinneren «Fairytale».”

Det skal ha vært produksjonskoordinator Thomas Bårdsen som skal ha kommet over dette på en umerket voksrull ved Najonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Per Sudnes mener det er trist hvis det stemmer. Det som å blitt tatt i juks i idretten og man kan miste gullet. NRK hevder å ha vært i kontakt med den islandske grand prix komiteen, som vurderer å legge inn protest. Alexander Rybak avviser plagiatbeskyldningene og sier på sin side at det heller er den gamle slåtten som er et plagiat av hans “Fairytale”. Sannsynligvis har Alexander Rybak helt rett. For det meste taler for at det “gamle” opptaket er fra 2011, ikke fra 1936.

Men hva hvis det hadde vært sant? Dette blir en slags kontrafaktisk opphavsrettsanalyse.

Continue reading Opphavsrett på 1. april

Podcast og undervisning — noen refleksjoner etter et debattmøte

I går, 31.03.2011, deltok jeg på et debattmøte om podcast i undervisning, på “Blå cafe” ved Det juridiske fakultet. Jeg skal ikke forsøke å referere debatten, men presenterer mine egne tanker om dette, bl.a. på bakgrunn av denne debatten.

Generelt er jeg tilhenger av at vi bruker flere kanaler. Folk er forskjellige. Det går ikke an å si at “man lærer best sånn eller slik”. Noen lærer best sånn, andre lærer best slik. Noen vil få meg seg mer av det man hører, andre får med mer av det de leser. Selv liker jeg dessuten formatet. Jeg liker lydbøker og gode radioprogrammer, selvfølgelig også med faglig innhold.

Jeg liker best rent lydformat, selv om video også kan være greit. Men fordelen med lyd er at man slipper å se på den. Man kan høre på dette i bilen, på spinningsykkel, mens man lager mat, osv. Video fungerer dårlig i slike sammenhenger.

Continue reading Podcast og undervisning — noen refleksjoner etter et debattmøte

Ny sykkelskandale i Oslo – denne gangen fra Vegvesenet.

Man blir oppgitt og deprimert av slike planleggingsskandaler som Dagsrevyen 21 kunne presentere i går, 31.03.2011. Under utbyggingen av veier i Bjørvika har Vegvesenet funnet det for godt å stenge brua med sykkelvei, for å rive den. Man har selvfølgelig ingen alternative traseer. Representanten for vegvesenet, kommunikasjonsrådgiver Rikke Holdnes Brouer har i alle fall lært seg det grunnleggende for kommkunikasjonsrådgivere: Kom med tåkeprat uten innhold. “Nei, det vil jeg absolutt ikke anbefale” er hennes kommentar om å sykle på den veien som står igjen etter at Vegvesenet har rasert sykkelveien. Hvor syklistene skal ta veien, sier hun ikke noe om. Sannheten er vel at Vegvesenet ikke har skjenket syklistene en tanke, og nå turer de fram i bilsporet sitt.

Selvfølgelig har man ikke skiltet eller varslet på annen måte. Vegdirektoratet og vegvesenet er livredde for å sette opp et skilt for mye, i alle fall hvis skiltene kan være nyttige for syklister. Så får å være på den sikre siden skilter man heller 1o ganger for lite. At det kan være farlig for syklister er åpenbart en grei pris å akseptere for Vegvesenet når de på denne måten kan spare noen skilt.

Continue reading Ny sykkelskandale i Oslo – denne gangen fra Vegvesenet.