Man blir oppgitt og deprimert av slike planleggingsskandaler som Dagsrevyen 21 kunne presentere i går, 31.03.2011. Under utbyggingen av veier i Bjørvika har Vegvesenet funnet det for godt å stenge brua med sykkelvei, for å rive den. Man har selvfølgelig ingen alternative traseer. Representanten for vegvesenet, kommunikasjonsrådgiver Rikke Holdnes Brouer har i alle fall lært seg det grunnleggende for kommkunikasjonsrådgivere: Kom med tåkeprat uten innhold. “Nei, det vil jeg absolutt ikke anbefale” er hennes kommentar om å sykle på den veien som står igjen etter at Vegvesenet har rasert sykkelveien. Hvor syklistene skal ta veien, sier hun ikke noe om. Sannheten er vel at Vegvesenet ikke har skjenket syklistene en tanke, og nå turer de fram i bilsporet sitt.
Selvfølgelig har man ikke skiltet eller varslet på annen måte. Vegdirektoratet og vegvesenet er livredde for å sette opp et skilt for mye, i alle fall hvis skiltene kan være nyttige for syklister. Så får å være på den sikre siden skilter man heller 1o ganger for lite. At det kan være farlig for syklister er åpenbart en grei pris å akseptere for Vegvesenet når de på denne måten kan spare noen skilt.
“Hvorfor kunne dere ikke lagt inn et sykkelfelt på den veien som er nå?” spør reporteren. “Ja, det er ikke regulert. Det er beslutninger som er tatt for lenge siden i forhold til ulike prioriteringer” svarer tåkeprateren fra Vegvesenet. Nå skal man vel ikke skyte budbringeren. Sannsynligvis har kommunikasjonsrådgiver Rikke Holdnes Brouer blitt sendt i felten av de som egentlig er ansvarlige, med svært dårlige kort på hånden. For det er også en av kommunikasjonsrådgiverens oppgaver: Å ta støyten for de som er ansvarlig for dette.
Det er ingen skam å snu, heter det i fjellvettreglene. Det kan gjelde for Vegvesenet også. Hadde det vært noe tak i dem hadde de gitt øyeblikkelig stoppordre og sørget for en løsning for syklistene. Det hadde de ganske sikkert gjort om det var bilister det hadde gått ut over. Men det var bare syklister, og da er det vel ikke så farlig for bilplanleggerne i Vegvesenet. Jeg har ingen illusjoner om at Vegvesenet gjør noe som helst. Vegvesenet bekrefter nok en gang at de ikke tar syklistene på alvor. De tenker ikke en gang på dem i sin planlegging.
Da media nylig satte søkelyset på to andre samferdselssaker, tok det ikke lang tid før samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa måtte møte i Stortinget og svare for seg. Det var selvfølgelig bilistenes ivrige forsvarer, Bård Hoksrud fra FrP, som tok opp disse sakene — for det gikk ut over biler den gangen. Jeg har ikke noen tro på at FrP er de som vil tale syklistenes sak. Så spørsmålet er om syklistene har noen venner på Stortinget som kan spørre samferdselsministeren om hva hun vil gjøre i denne saken. AP har ambisjoner om å fremstå som et sykkelvennlig parti ved høstens kommunevalg. Nå har f.eks. Håkon Haugli muligheten til å vise at Oslo-politikerne fra AP også kan kreve noe av sin egen regjering. Løfter om sykkelsatsing i Oslo blir ikke særlig troverdige om de bare lukker øynene for slikt som dette.