Å sykle fra Frogner til Carl Bernes plass

Da jeg tidligere denne uken møtte Dagens Næringsliv på Carl Berners plass for å snakke om dårlige forhold for syklister, syklet jeg selvfølgelig opp dit. I reportasjen sto blant annet:

“Nå har jeg syklet fra Frogner, men ikke én meter var på sykkelvei, sier han.”

Etterpå har jeg fått spørsmål om det virkelig ikke er noe sykkelvei eller sykkelsti på den strekningen. Jeg syklet denne veien.

Jeg startet som jeg pleier å gjøre, med å bryte trafikkreglene. Trafikken er regulert med tanke på biler. Noen veier er regulert som gjennomkjøringsveier. Der er det masse biler og guffent å sykle. I andre veier ønsker man å hindre gjennomkjøring, og det gjør man gjerne ved en usammenhengende enveiskjøring slik at det i praksis ikke er mulig å kjøre gjennom. Disse er ofte greie sykkeltraseer. Men for de som regulerer dette gjelder at hvis ikke bilene skal kunne kjøre der, da skal heller ikke andre kunne gjøre det, f.eks. sykler. Jeg har valget mellom å sykle lovlig blant busser og biler i Bygdøy Allé eller mot enveiskjøring i deler av Mogens Thorsens gt. Valget er enkelt. Jeg prioriterer min sikkerhet som syklist fremfor å følge sykkelfientlige trafikkregler.

Videre syklet jeg Niels Juels gt, Gyledenløves gt og Oscars gt. Også i Oscars gt sykler jeg en stor del av strekningen mot enveiskjøring. Alternativet er i en langt mer trafikkerte Skovveien/Camilla Collets gt/Josefinegt. Deler av strekningen kunne Inkognitogt også vært mulig, men det er en uhensiktsmessig trasé og det går trikk der. Igjen prioriterer jeg sikkerhet fremfor lovlydighet, og sykler mot enveiskjøring.

Etter et kort stykke i Pilestredet følger jeg Dalsbergstien, Waldemar Thranes gt, Sannergt, Dælenggt og Tromsøgt til Carl Bernes plass. På denne strekningen er det ikke én meter sykkelvei eller sykkelfelt.

Er det et alternativ som gjør det mulig å sykle i sykkelvei eller sykkelsti? Bare delvis, og det innebærer en betydelig omvei. Jeg måtte da ha syklet uten sykkelsti opp til Frogner plass. Derfra kunne jeg ha fulgt Ring 2 (Kirkeveiringen). Det ville ha blitt slik:

Jeg har beskrevet en sykkeltur langs Kirkeveiringen tidligere. Sykkelfeltet er smalt og det avbrytes ofte av bussholdeplasser. Når man kommer dit hvor man har størst behov for tilrettelegging for sykkel, inn mot og gjenom Majorstukrysset, da blir sykkelfeltet uten noe forvarsel borte.

Etter Majorstukrysset dukker det igjen opp et sykkelfelt i Kirkeveiringen. Men dette er veldig smalt. Jeg har målt dette til 70 cm, som er smalere enn styret på sykkelen min. Et sykkelfelt på 70 cm ytterst på en firefeltsvei er en felle mer enn det er tilrettelegging. Det blir litt bedre, men ikke bra videre langs veien. Før krysset Ullevålsveien blir igjen sykkelfeltet borte. De for Oslo-politikerne så hellige bilene må selvfølgelig ha en ekstra kjørefil foran krysset. Så da har syklister bare å pelle seg vekk. Denne kryssløsningen, som vi finner mange av i Oslo, er et av mange symboler på at de som planlegger trafikk i Oslo ikke tar sykkel på alvor.

Herfra er det bare korte strekninger med til dels veldig dårlig gang- og sykkelvei, før vi kommer til Fagerheimgt. Herfra er det for så vidt sykkelsti langs Christian Michelsens gt. Men det er bedre å sykle i Dælenggt hvor det ikke er gjennomgangstrafikk, fremfor langs Christian Michelsens gt.

Er det noen vist i så sykle en betydelig omvei for å kunne gjøre bruk at en dårlig og usammenhengende sykkelsti på deler av strekningen? Svaret gir seg selv. Selvfølgelig velger man ikke en slik rute.

Dette er noe av problemet i denne byen. Skal man sykle fra et sted til et annet og vil sykle på sykkelvei eller sykkelfelt, da må man sykle en stor omvei. Det man finner er dårlige sykkelfelt som ikke henger sammen.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.