Samferdselsministerens økseskaft

Stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li (A) stil­te 4. novem­ber 2010 skrift­lig spørs­mål til sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren om behov for skil­ting når syk­kel­vei opp­hø­rer. Spørs­må­let lyder:

Usam­men­hen­gen­de og uover­sikt­li­ge syk­kel­vei­er er en vik­tig årsak til alvor­li­ge syk­kel­ulyk­ker. I dag har vi skilt som bru­kes når sykkelvei/sykkelfelt begyn­ner, men ikke til­sva­ren­de skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avslut­tes. Vil stats­rå­den ta ini­tia­tiv til bed­re skil­ting?”

Håkon Haug­lis begrun­nel­se og sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar fin­ner man i sin hel­het her, på Stor­tin­gets nett­si­der. Dess­ver­re kom sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren med et gans­ke intet­si­gen­de svar, som får meg til å ten­ke på det gam­le even­ty­ret “God dag mann, økse­skaft”. Hun inn­le­der slik:

Et sam­men­hen­gen­de og lett les­bart hoved­nett for syk­kel­tra­fik­ken i byer og tett­ste­der er vik­tig for å gjø­re det trygt og attrak­tivt å syk­le. Det arbei­des kon­ti­nu­er­lig med det­te som for­mål, både gjen­nom byg­ging av nye anlegg, og gjen­nom inspek­sjon og utbed­ring av eksis­te­ren­de anlegg, blant annet med hen­syn til skil­ting og opp­mer­king.”

Kan­skje arbei­der man kon­ti­nu­er­lig, skjønt kon­ti­nui­te­ten i arbei­det synes å være like dår­lig som sam­men­hen­gen i syk­ke­vel­vei­net­tet. Og om man arbei­der kon­ti­nur­lig, så arbei­der man uan­sett lang­somt. Resul­ta­tet er ikke på noen måte impo­ne­ren­de.

Jeg send­te en hen­ven­del­se til Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet om sam­me tema 9. sep­tem­ber 2010. Stor­tings­re­pre­sen­tan­ter får svar raskt. Vi van­lig døde­li­ge er åpen­bart ikke like vik­ti­ge. Etter fem måen­der, 10. febru­ar 2011 fikk jeg svar fra Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, hvor man bare hen­vi­ser til stats­rå­dens svar i Stor­tin­get.

Sva­ret  er et skrive­bordsvar og viser først og fremst at de som har for­fat­tet det ikke syk­ler, at de ikke for­står syk­kel og at de ikke tar syk­kel på alvor.

Når det gjel­der skil­ting inn­le­der sam­fer­del­se­mi­nis­te­ren slik:

Som en del av den­ne sat­sin­gen arbei­des det med å bed­re skil­ting for de syk­len­de gjen­nom skil­te­ne 751 – 757 ”Veg­vi­se­re for syk­kel­ru­ter”.”

De skil­te­ne hun hen­vi­ser til er skilt av den­ne typen. I alle fall i Oslo vil dis­se skil­te­ne i stor grad lede syk­lis­te­ne inn på vei­er som fal­ler i den håp­løse, og anta­ge­lig sær­nors­ke kate­go­ri­en “syk­kel­rute, ikke til­rette­lagt for syk­ler”. I Oslo leder de oss gjer­ne inn i gater hvor area­ler som bur­de vært syk­kel­felt hel­ler er satt av til par­ke­rings­plass for biler. Våre poli­ti­ke­re mener som kjent at folk er vik­ti­ge­re jo stør­re blikk­bok­ser de har, slik at bilis­te­ne prio­ri­te­res. Det­te bil­det fra Løren­vei­en i Oslo er et eksem­pel på en vei som er skil­tet på den­ne måten. Syk­lis­te­ne får lov til å syk­le der, men det er trangt og man lar fir­ma­er bru­ke gaten til å par­ke­re sine laste­bi­ler. Å skil­te det­te som syk­kel­tra­sé er å nar­re pub­li­kum. Det er vans­ke­lig å se annen grunn enn at poli­ti­ke­re i fest­ta­ler og på syk­kel­kon­fer­na­ser skal kun­ne late som om de har gjort mye.

I en del til­fel­ler ledes man som syk­list inn i rene tra­fikk­fel­ler. Og uan­sett er hen­vis­nin­gen til sli­ke skilt omtrent like menings­løs som å unn­skyl­de mang­len­de skil­ting for biler med at vi har sat­set på skilt som viser hvor langt det er til Gjø­vik og and­re ste­der.

Til hoved­spørs­må­let om mang­len­de skilt sva­rer sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren:

Som stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li påpe­ker, mar­ke­res opp­star­ten av syk­kel­fel­tet med skilt 521 ”Syk­kel­felt”. Fel­tet er i til­legg mar­kert med langs­gå­en­de opp­mer­king 1008 ”Skille­lin­je” og sym­bol 1039 ”Syk­kel­sym­bol”. Syk­kel­felt­skil­tet skal gjen­tas etter veg­kryss. Avslut­ning av syk­kel­felt mar­ke­res ved at den langs­gå­en­de opp­mer­kin­gen opp­hø­rer. I lik­het med alle and­re tra­fi­kan­ter må syk­lis­te­ne for­hol­de seg til veg­opp­mer­kin­gen, og Veg­di­rek­to­ra­tet har der­for vur­dert det som unød­ven­dig å anven­de skilt i til­legg for å angi avslut­nin­gen på syk­kel­felt.”

Hvis det er sant, som det sies i sva­ret, at Veg­di­rek­to­ra­tet fak­tisk har vur­dert spørs­må­let, så må det fore­lig­ge en doku­men­ta­sjon av og begrun­nel­se for den­ne vur­de­rin­gen. Jeg vil der­for kre­ve å få den­ne begrun­nel­sen. 10. april send­te jeg det­te til Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet:

Jeg send­te dere et spørs­mål 9. sep­tem­ber 2010 og mot­tok svar 10. febru­ar 2011 (ikke 2010, som dato­en på bre­vet sier).

Det vises i bre­vet til sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar i Stor­tin­get på spørs­mål fra repre­sen­tan­ten Håkon Haug­li. Der står det bl.a:

” I Sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar frem­går at Veg­di­rek­to­ra­tet har vur­dert det som unød­ven­dig å bru­ke skilt for å angi avslut­ning på syk­kel­felt, da avslut­nin­gen tyde­lig nok mar­ke­res ved at den langs­gå­en­de veg­opp­mer­kin­gen opp­hø­rer.”

I sva­ret frem­går bare Veg­di­rek­to­ra­tet har vur­dert ….

Jeg antar at når man kan si at Veg­i­drek­to­ra­tet har vur­dert det­te, da har saken vært behand­let på et ryd­dig måte slik at det fore­lig­ger en begrun­net og doku­men­tert vur­de­ring. Det er ver­ken i sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar eller i bre­vet til meg sagt noe nær­me­re om hva den­ne vur­de­rin­gen inne­hol­der.

Jeg ber der­for om å få til­sendt de vur­de­rin­ger og den doku­men­ta­sjon som lig­ger til grunn for Veg­di­rek­to­ra­tets og Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tets stand­punkt i den­ne saken.  Og jeg håper det ikke går fem måne­der før jeg får svar den­ne gan­gen.”

Så får vi se om jeg får svar den­ne gan­gen. Jeg har tid­li­ge­re tatt opp spørs­må­let i en hen­ven­del­se til Veg­di­rek­to­ra­tet 23. august 2010, men de har ennå ikke ned­latt seg til å sva­re.

Veg­di­rek­to­ra­tet, og der­med sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren tar feil. Som syk­list erfa­rer jeg jevn­lig at det er behov for skilt som mar­ke­rer at det er slutt på syk­kel­felt eller syk­kel­vei. Som syk­lis­ter har vi behov for å bli vars­let før tra­fikk­re­gu­le­rin­gen end­res, slik at vi kan for­be­re­de oss på end­rin­gen. Å opp­da­ge at syk­kel­felt eller syk­kel­vei plut­se­lig har blitt borte uten noe for­var­sel, kan ska­pe direk­te far­li­ge situa­sjo­ner. Det i så måte kan­skje ver­ste eksemp­let i Oslo er avslut­nin­gen på syk­kel­vei­en vest­fra langs E-18 inn mot byen. Her er det brå­stopp der Mun­ke­dams­vei­en krys­ser Cort Adlers gate. Det er en utmer­ket syk­kel­vei så len­ge den varer, og som invi­te­rer til å hol­de en god marsj­fart på syk­kel. Men uten noe for­var­sel ender den brått i et kaos av for­tau og trikke­skin­ner. Fot­gjen­ge­re som her blir påsyk­let av syk­lis­ter som for sent opp­da­ger at det er slutt på syk­kel­vei­en bør sen­de reg­nin­gen til Magn­hild Mel­tveit Klep­pa, som den som er poli­tisk ansvar­lig for elen­dig­he­ten.

Opp­mer­kin­gen av syk­kel­vei er ikke på noen måte tyde­lig. Jeg har tid­li­ge­re pekt på at den, som uten­for Ulle­våls­vei­en 15 i Oslo, gjør ett opp­hold (for å gi plass til poli­ti­ker­nes hel­lig­dom­mer: bile­ne), på en måte som både fak­tisk og retts­lig er uklar. Jeg har også spurt Veg­di­rek­to­ra­tet om tol­kin­gen av tra­fikk­reg­le­ne her, men har hel­ler ikke fått svar på det­te. Jeg er fort­satt vrang, og inn­til svar fore­lig­ger leg­ger jeg til grunn at de ver­ken skjøn­ner pro­ble­met eller tra­fikk­reg­le­ne, og der­for ikke er i stand til å sva­re.

Mer­kin­gen i vei­en kan være slitt vekk, eller det at den opp­hø­rer kan være skjult av en feil­par­kert bil. Man må være super­mann med rønt­ge­syn for å se at mer­kin­gen av syk­kel­felt for­svin­ner under den bilen som står ulov­lig hen­satt på bil­det over.

Mitt inn­trykk er at man i Nor­ge i for­hold til and­re land gene­relt i stør­re grad mer­ker med skilt enn med mar­ke­ring i vei­ba­nen, blant annet for­di mer­kin­gen kan være skjult under snø og den sli­tes vekk av pigg­dekk. I man­ge land er det mar­ke­rin­gen i vei­en som for­tel­ler om det er lov å par­ke­re eller ikke, men det bru­kes ikke i Nor­ge. Men for syk­lis­ter mener tyde­lig­vis Veg­di­rek­to­ra­tet og Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet at mer­king i vei­ba­nen får være til­strek­ke­lig — selv om også den­ne mer­kin­gen kan være dek­ket av snø, være slitt bort eller skjult under feil­par­ker­te biler. Det viser bare en ting: Myn­dig­he­te­ne tar ikke syk­kel seriøst.

Poli­tik­ken er pre­get av at det er bed­re med 10 skilt for lite enn et skilt for mye. Opp­hør av sykkelvei/sykkelfelt er ikke det enes­te pro­blem­om­rå­det. Det kan også være vans­ke­lig å vite hvor og når man har vike­plikt. I mitt “and­re syk­kel­land”, Frank­ri­ke, opp­le­ver jeg ald­ri det­te som noe pro­blem. Ett er at det fin­nes syk­kel­vei­er og at de hen­ger sam­men. Men i til­legg er de godt skil­tet. Har jeg som syk­list på syk­kel­vei vike­plikt i et kryss så er det mer­ket med et skilt som for­tel­ler at jeg har vike­plikt. Og selv­føl­ge­lig er det vars­let med skilt når syk­kel­vei opp­hø­rer.

Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fort­set­ter:

En direk­te sam­men­lig­ning av syk­kel­felt og kol­lek­tiv­felt er vans­ke­lig, for­di syk­kel­fel­tets avslut­ning inne­bæ­rer noe annet i for­hold til den øvri­ge tra­fik­ken enn når et kol­lek­tiv­felt avslut­tes. Et kol­lek­tiv­felt lig­ger som regel til høy­re, og må der­for avslut­tes i god tid før kryss, slik at annen tra­fikk som har til hen­sikt å svin­ge av mot høy­re skal kun­ne kjø­re i høyre­fel­tet frem mot krys­set. Syk­kel­felt vil der­imot ald­ri kun­ne bru­kes av and­re tra­fi­kan­ter enn syk­lis­ter på den­ne måten, på grunn av den sma­le utfor­min­gen. Kol­lek­tiv­felt opp­he­ves av veg­kryss og av veg­vis­nings­skilt som viser annen bruk av fel­tet, og da skal ikke eget skilt som viser opp­he­vel­se av kol­lek­tiv­felt anven­des.”

Den vik­tigs­te grunn til å skil­te opp­hør av syk­kel­vei og syk­kel­felt er at syk­lis­ten skal få et for­hånds­var­sel om at det­te opp­hø­rer og der­med kun­ne være for­be­redt på end­ret tra­fikk. Men når det­te er sagt, kan man bare kon­sta­te­re at det som sies vide­re er direk­te galt.

Syk­kel­felt lig­ger gjer­ne som en (ofte litt for smal) stri­pe langs kjøre­ba­nen. Den kan bru­kes, og blir dess­ver­re også brukt av and­re tra­fi­kan­ter. Biler krys­ser ofte lin­jen, f.eks. i svin­ger. Bus­ser krys­ser lin­jen og kjø­rer i syk­kel­fel­tet hver gang de skal inn på en holde­plass som bry­ter syk­kel­fel­tet (en i seg selv håp­løs regu­le­ring som man ikke ser i land som tar syk­kel på alvor), biler par­ke­rer i syk­kel­felt, osv.

Dess­uten: Vi ser alt for ofte at syk­kel­felt for­svin­ner foran et vei­kryss for nok en gang å gi bed­re plass til poli­ti­ker­nes hel­li­ge blikk­bok­ser. Ved å fjer­ne syk­kel­fel­tet på beg­ge sider (der det er størst behov for syk­kel­felt), kla­rer ansvar­li­ge myn­dig­he­ter å pres­se inn en eks­tra kjøre­fil for biler. Anta­ge­lig ven­ter de at syk­lis­te­ne bare skal for­dam­pe og for­svin­ne i løse luf­ten når de nær­mer seg et kryss.

Sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren avslut­ter sitt svar på den­ne måten:

Jeg vil for ordens skyld påpe­ke at hel­ler ikke Sve­ri­ge, Fin­land og Dan­mark har noe skilt som opp­he­ver sykkelveg/sykkelfelt.”

I Nor­ge, mer enn i noe annet land er det behov for skil­ting når sykkelvei/sykkelfelt opp­hø­rer. En grunn er at syk­kel­vei­net­tet er så usam­men­hen­gen­de og at syk­kel­vei­er og syk­kel­felt opp­hø­rer ustan­se­lig, og på de mest uven­te­de ste­der. I land hvor syk­kel­vei­net­tet hen­ger sam­men har man ikke det sam­me beho­vet for sli­ke skil­ter.

I Nor­ge er man gene­relt mind­re flin­ke til å mer­ke syk­kel­felt enn i land vi gjer­ne vil sam­men­lig­ne oss med. Mitt inn­trykk er at man i and­re land i stør­re grad bru­ker fysisk skil­le mel­lom kjøre­felt for bil og syk­kel­felt. Det­te gjø­res lite i Nor­ge, visst­nok for­di det kan gjø­re snø­ryd­ding vans­ke­li­ge­re.

I and­re land er det van­lig at syk­kel­felt langs van­lig kjøre­bane er mar­kert ved at asfal­ten har en egen far­ge. Det er ikke van­lig i Nor­ge.

I til­legg kom­mer det som er nevnt oven­for at mer­king i vei­en sli­tes bort og kan være skjult under snø.

Dis­se for­hold gjør at vi hos oss bør skil­te mer, ikke mind­re enn i and­re land.

Og det had­de også vært befri­en­de om nors­ke sam­ferd­sels­myn­dig­he­ter ikke hele tiden skul­le være liv­red­de for å begyn­ne å ten­ke på å gjø­re noe bra før alle and­re land har gjen­nom­ført det —  enten det er tog eller syk­kel­vei.

Men myn­dig­he­te­ne tar ikke syk­kel på alvor. Det gjel­der dess­ver­re både nasjo­nalt og i Oslo, og det gjel­der både poli­tis­ke myn­dig­he­ter og fag­eta­ter.

Print Friendly, PDF & Email