Jarlsbergost og matpolitikk

I dag er det 55 år siden Jars­berg­os­ten ble pre­sen­tert. Den er norsk mei­eri­bran­sjes flagg­skip. Jarls­berg er en norsk ost som har fått et inter­na­sjo­nalt renom­mé. Men er den et pro­dukt mat­in­ter­es­ser­te nord­menn har grunn til å være stol­te av? Selv er jeg i alle fall i bes­te fall ambi­va­lent.

Osten er et indu­stri­pro­dukt, ikke et tra­di­sjons­pro­dukt. Det er ikke noe galt i det. Norsk indu­stri har klart å utvik­le en inter­na­sjo­nal merke­vare. Det er ikke for mye av det.

Vi kan noen gan­ger lese om at Jarls­berg­os­ten byg­ger på tra­di­sjo­ner fra 1860 ved nett­opp Jarls­berg. Det er ikke sant. Den ble utvik­let fra midt­en av 1950-tal­let ved Land­bruks­høg­sko­len på Ås, nå Uni­ver­si­te­tet for mil­jø- og bio­vi­ten­skap. Det var fak­tisk en pro­fes­sor ved navn Ole Mar­tin Yst­gaard som ledet arbei­det. At en per­son som dri­ver med ysting på Land­bruks­høg­sko­len heter Yst­gaard kun­ne pas­set fint i en Donald-serie. Men det er fak­tisk slik.

Jarsl­berg­os­ten er en slags kryss­ning mel­lom gou­da og emmen­ta­ler (“sveit­ser­ost”). Jeg har sett den­ne type ost omtalt som gou­ta­ler. Du kan lese mer om utvik­lin­gen av Jarls­berg­os­ten her.

Tine rekla­me­rer med at bare noe få per­soner kjen­ner hem­me­lig­he­te­ne bak pro­duk­sjon av Jarls­berg­ost. Kan­skje det. Men er det egent­lig så inter­es­sant? Mitt inn­trykk er at det ikke er noe sto­re hem­me­lige­ter bak de fles­te “sto­re” oster. Pro­duk­sjons­hem­me­lig­he­ter er noe man først og fremst for­bin­der med indu­stri­pro­duk­sjon. Det er gode råva­rer, tra­di­sjon og kva­li­tet i alle ledd som pre­ger gode mat­pro­duk­ter, ikke hem­me­li­ge pro­duk­sjons­me­to­der.

Con­ti­nue read­ing Jarls­berg­ost og mat­po­li­tikk