I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe – fra kongeslott til sprudlende søtsaker

Jeg kan dessverre ikke italiensk, men har gjort noen forsøk på å kvalitetssikre min begrensede bruk av italiensk språk. Men det har åpenbart ikke vært godt nok. Hallvard Oftebro kommenterte til gårsdagens åpningsartikkel at det heter “vini del Giro ..”, ikke “vini di Giro …” som jeg hadde skrevet. Derfor har jeg korrigert tittelen. Det blir sikkert flere feil i innleggene som kommer, og jeg setter pris på at folk som vet bedre korrigerer disse. Det er når feil blir korrigert man lærer, ikke når det viskes i krokene mens man selv kanskje bare blir styrket i sin feilaktige tro fordi ingen reagerer.

Årets Giro d’Italia starter med en kort lagtempoetappe, 19,3 km, fra Venaria Reale, som ligger ca 8 km nord-vest for Torino, til Torino. Venaria Reale er kjent for kongeslottet Reggia di Venaria Reale, som er en av verdens største kongelige residenser. Den har stått på UNESCO World Heritage list siden 1997. Det kan være mye spennende å se. Men det er bare å innse at rytterne på en kort tempoetappe i byområde ikke får nærkontakt med så mye interessant vin.

Vi større kart.

Torino er hovedstad i vinområdet Piemonte, som betyr ved foten av fjellet. Piemonte er en av de aller beste vinregioner, ikke bare i Italia, men i hele verden. Likevel har ikke vinproduksjon så veldig stor økonomisk betydning i regionen. Torino er sete for mange italienske industriselskaper, som Fiat og Olivetti. Økonomisk betyr industrien langt mer enn vinen. Men vinen er viktig for regionens identitet og selvbilde.

Inne i Torino eller i dens forstedsområder dyrkes ikke vin. Så langs selve etappen er det lite å hente. Men om de ikke produserer råstoffene i industribyen Tornio, så kan de bearbeide dem. Torino er vermuth-byen, og hjemstedet for både Martini og Cinzano. Så en Dry Martini, shaken, not stirred, er kanskje passende. Skjønt en Dry Martini skal være stirred, not shaken, og den består mest av gin. Kjennere, jeg regner meg ikke blant dem, foretrekker franske Noilly-Prat fremfor italiensk Martini i sin Dry Martini. Så Dry Martini ble kanskje helt feil.

Det nærmeste vinområdet er Chieri, som ligger syd-øst for Torino.

I Piemonte har mange viner typenavn satt sammen av druetype og region. En slik vin er Freisa di Chieri. Dette er vin laget på druen freisa i distriktet Chieri. Freisa er en blå drue som tidligere var svært populær i Piemonte. Det ble laget stille, perlende og musserende viner, som kunne være tørre, halvsøte og søte. I dag har druen tapt terreng, og det er nå nesten bare tørre viner som produseres. Dette er er Vinmonopolets utvalg av Freisa-viner.

Man mener at druens navn kommer fra det franske ordet fraise, som betyr jordbær. Den har en duft og smak av bringebær og jordbær.

Vi kunne velge noe med litt mer smell for åpning av årets Giro d’Italia. Litt lenger øst kommer vi til Asti. Asti Spumante eller bare Asti er en populær, søt musserende vin, laget på druen muscato (muscat/muskatell). Områdegrensene ble endret i 1994, og Asti Spumante mistet da sin offisielle opprinnelsesbetegnelse. Det hadde store, negative konsekvener for kvaliteten på Asti Spumante. I 2004 tok italienske myndigheter grep for å reetablare områdets tradisjonelle produksjonsmetoder, men man har ennå ikke klart å komme tilbake til tidligere kvalitet.

Moscato d’Asti er en annen musserende vin laget på den samme druen, men produksjonsmetoden er en annen. Lokalt foretrekker man denne vinen. Det er en alkoholsvak vin — helt ned mot 5%. Den er en klassiker til jordbær, så man kan godt legge noen flasker til side til jordbærene kommer. Geir Salvesen presenterer en interessant jordbær + Moscato d’Asti kombinasjon i artikkelen “Skål!” og om vin og frukt i “Befruktelsen” (Aftenposten). Jeg synes også Brachetto d’Aqui er interessant som jordbærvin.

Om jeg har forstått det rett, så produseres både Asti Spumante og Moscato d’Asti ved at druemosten kjøles ned og at gjæringen dermed stopper. Slik beholder man sukker og får en lav alkoholprosent. Ettergjæring skjer vanligvis på tank, ikke flaske. De beskrivelsene jeg har lest lar det bli åpent om noen produsenter har ettergjæring på flaske, men er ikke tydelig om dette. Så jeg er ikke sikker. Jeg har bare klart å finne små brokker av informasjon om denne produksjonen, og har f.eks. ikke fått tak i hvordan man først stanser gjæringen for å ta vare på sukkeret, for deretter å ha en ettergjæring uten at det fører til en eksplosiv blanding av høyt kullsyrenivå og ikke noe restsukker. Kanskje noen kan bidra med litt avklaring her?

Moscato d’Asti gjærer ved lavere temperatur og over lenger tid sammenlignet med Asti Spumante. Dette har betydning for smaken, som skal bli friskere og samtidig mer utviklet. De beste Moscato d’Asti vinene skal komme fra området Loazzolo.

Vinmonopolet har en omtale av viner fra Nord-Vest Italia.

Mens vi er i Torino nevner jeg også at noe skryter hemningsløst av sjokoladen fra zChocolat.com. Selv har jeg (ennå) ikke smakt den, så jeg kan ikke uttale meg om den. Sjokoladefabrikken Guanduiotto er også kjent for sin gode kvalitet. Det sies at Brachetto d’Aqui skal passe utmerket til den gode sjokoladen. Den kombinasjonen har jeg foreløpig ikke prøvd, men den må testes.

Om Torino som reisemål, se ViaMichelin.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.