I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe — fra kongeslott til sprudlende søtsaker

Jeg kan dess­ver­re ikke ita­li­ensk, men har gjort noen for­søk på å kva­li­tets­sik­re min begren­se­de bruk av ita­li­ensk språk. Men det har åpen­bart ikke vært godt nok. Hall­vard Ofte­bro kom­men­ter­te til gårs­da­gens åpnings­ar­tik­kel at det heter “vini del Giro ..”, ikke “vini di Giro …” som jeg had­de skre­vet. Der­for har jeg kor­ri­gert tit­te­len. Det blir sik­kert fle­re feil i inn­leg­ge­ne som kom­mer, og jeg set­ter pris på at folk som vet bed­re kor­ri­ge­rer dis­se. Det er når feil blir kor­ri­gert man lærer, ikke når det vis­kes i kro­ke­ne mens man selv kan­skje bare blir styr­ket i sin feil­ak­ti­ge tro for­di ingen rea­ge­rer.

Årets Giro d’Italia star­ter med en kort lag­tempo­etap­pe, 19,3 km, fra Vena­ria Rea­le, som lig­ger ca 8 km nord-vest for Tori­no, til Tori­no. Vena­ria Rea­le er kjent for konge­slot­tet Reg­gia di Vena­ria Rea­le, som er en av ver­dens størs­te kon­ge­li­ge resi­den­ser. Den har stått på UNESCO World Her­ita­ge list siden 1997. Det kan være mye spen­nen­de å se. Men det er bare å inn­se at ryt­ter­ne på en kort tempo­etap­pe i byom­rå­de ikke får nær­kon­takt med så mye inter­es­sant vin.

Vi stør­re kart.

Tori­no er hoved­stad i vin­om­rå­det Pie­mon­te, som betyr ved foten av fjel­let. Pie­mon­te er en av de aller bes­te vin­re­gio­ner, ikke bare i Ita­lia, men i hele ver­den. Like­vel har ikke vin­pro­duk­sjon så vel­dig stor øko­no­misk betyd­ning i regio­nen. Tori­no er sete for man­ge ita­li­ens­ke indu­stri­sel­ska­per, som Fiat og Oli­vet­ti. Øko­no­misk betyr indu­stri­en langt mer enn vinen. Men vinen er vik­tig for regio­nens iden­ti­tet og selv­bil­de.

Inne i Tori­no eller i dens for­steds­om­rå­der dyr­kes ikke vin. Så langs selve etap­pen er det lite å hen­te. Men om de ikke pro­du­se­rer råstof­fe­ne i indu­stri­byen Tor­nio, så kan de bear­bei­de dem. Tori­no er ver­muth-byen, og hjem­ste­det for både Mar­ti­ni og Cin­za­no. Så en Dry Mar­ti­ni, sha­ken, not stir­red, er kan­skje pas­sen­de. Skjønt en Dry Mar­ti­ni skal være stir­red, not sha­ken, og den består mest av gin. Kjen­ne­re, jeg reg­ner meg ikke blant dem, fore­trek­ker frans­ke Noil­ly-Prat frem­for ita­li­ensk Mar­ti­ni i sin Dry Mar­ti­ni. Så Dry Mar­ti­ni ble kan­skje helt feil.

Det nær­mes­te vin­om­rå­det er Chie­ri, som lig­ger syd-øst for Tori­no.

I Pie­mon­te har man­ge viner type­navn satt sam­men av drue­type og region. En slik vin er Frei­sa di Chie­ri. Det­te er vin laget på dru­en frei­sa i dis­trik­tet Chie­ri. Frei­sa er en blå drue som tid­li­ge­re var svært popu­lær i Pie­mon­te. Det ble laget stil­le, per­len­de og mus­se­ren­de viner, som kun­ne være tør­re, halv­søte og søte. I dag har dru­en tapt ter­reng, og det er nå nes­ten bare tør­re viner som pro­du­se­res. Det­te er er Vin­mono­po­lets utvalg av Frei­sa-viner.

Man mener at dru­ens navn kom­mer fra det frans­ke ordet frai­se, som betyr jord­bær. Den har en duft og smak av bringe­bær og jord­bær.

Vi kun­ne vel­ge noe med litt mer smell for åpning av årets Giro d’Italia. Litt len­ger øst kom­mer vi til Asti. Asti Spu­man­te eller bare Asti er en popu­lær, søt mus­se­ren­de vin, laget på dru­en mus­cato (muscat/muskatell). Område­gren­se­ne ble end­ret i 1994, og Asti Spu­man­te mis­tet da sin offi­si­el­le opp­rin­nel­ses­be­teg­nel­se. Det had­de sto­re, neg­a­ti­ve kon­se­kve­ner for kva­li­te­ten på Asti Spu­man­te. I 2004 tok ita­li­ens­ke myn­dig­he­ter grep for å reetab­la­re områ­dets tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­me­to­der, men man har ennå ikke klart å kom­me til­ba­ke til tid­li­ge­re kva­li­tet.

Mos­cato d’Asti er en annen mus­se­ren­de vin laget på den sam­me dru­en, men pro­duk­sjons­me­to­den er en annen. Lokalt fore­trek­ker man den­ne vinen. Det er en alko­hol­svak vin — helt ned mot 5%. Den er en klas­si­ker til jord­bær, så man kan godt leg­ge noen flas­ker til side til jord­bæ­re­ne kom­mer. Geir Salve­sen pre­sen­te­rer en inter­es­sant jord­bær + Mos­cato d’Asti kom­bi­na­sjon i artik­ke­len “Skål!” og om vin og frukt i “Befruk­tel­sen” (Aften­pos­ten). Jeg synes også Bra­chet­to d’Aqui er inter­es­sant som jord­bær­vin.

Om jeg har for­stått det rett, så pro­du­se­res både Asti Spu­man­te og Mos­cato d’Asti ved at drue­mos­ten kjø­les ned og at gjæ­rin­gen der­med stop­per. Slik behol­der man suk­ker og får en lav alko­hol­pro­sent. Etter­gjæ­ring skjer van­lig­vis på tank, ikke flas­ke. De beskri­vel­se­ne jeg har lest lar det bli åpent om noen pro­du­sen­ter har etter­gjæ­ring på flas­ke, men er ikke tyde­lig om det­te. Så jeg er ikke sik­ker. Jeg har bare klart å fin­ne små brok­ker av infor­ma­sjon om den­ne pro­duk­sjo­nen, og har f.eks. ikke fått tak i hvor­dan man først stan­ser gjæ­rin­gen for å ta vare på suk­ke­ret, for der­et­ter å ha en etter­gjæ­ring uten at det fører til en eks­plo­siv blan­ding av høyt kull­sy­re­nivå og ikke noe rest­suk­ker. Kan­skje noen kan bidra med litt avkla­ring her?

Mos­cato d’Asti gjæ­rer ved lave­re tem­pe­ra­tur og over len­ger tid sam­men­lig­net med Asti Spu­man­te. Det­te har betyd­ning for sma­ken, som skal bli fris­ke­re og sam­ti­dig mer utvik­let. De bes­te Mos­cato d’Asti vine­ne skal kom­me fra områ­det Loazz­olo.

Vin­mono­po­let har en omta­le av viner fra Nord-Vest Ita­lia.

Mens vi er i Tori­no nev­ner jeg også at noe skry­ter hem­nings­løst av sjo­ko­la­den fra zChocolat.com. Selv har jeg (ennå) ikke smakt den, så jeg kan ikke utta­le meg om den. Sjoko­lade­fab­rik­ken Guan­duiot­to er også kjent for sin gode kva­li­tet. Det sies at Bra­chet­to d’Aqui skal pas­se utmer­ket til den gode sjo­ko­la­den. Den kom­bi­na­sjo­nen har jeg fore­lø­pig ikke prøvd, men den må tes­tes.

Om Tori­no som reise­mål, se Via­Michelin.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email