I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

2. etap­pe fra  Alba til Par­ma er lang og flat, 242 km. Den star­ter i regio­nen Pie­mon­te og ender i Emi­lia-Romag­na. Det er bare en gans­ke liten bak­ke mot slut­ten av etap­pen. Skjønt liten og liten. Det er lett for oss som ser på. Men skul­le vi for­sø­ke oss på å syk­le den, vil­le nok man­ge av oss mene at den er gans­ke hard. Sær­lig vil­le vi mene det når vi møter bak­ken etter først å ha syk­let 230 km. Men om syk­lis­te­ne ikke møter så man­ge høy­der, så er det man­ge vin- og mat­mes­si­ge høye­punk­ter langs dagens etap­pe.

Vis stør­re kart.

Som nevnt i går, har man­ge viner navn som angir drue og områ­de. Vi kan begyn­ne med start­byen, Alba. Bar­be­ra d’Alba er en vin laget i Alba på dru­en bar­be­ra. Nå kom­mer ikke vinen fra selv byen, men fra områ­det Alba. Men byen er hoved­byen i områ­det. Noen pro­du­sen­ter, som ikke nød­ven­dig­vis dyr­ker alle sine dru­er selv, hol­der til i byen Alba. En av de frems­te er Pio Ceca­re. Jeg for­bin­der dem sær­lig med Bar­barsco, men de pro­du­se­rer også and­re viner av høy kva­li­tet. Det sies at Pio Cesa­res Bar­be­ra sma­ker spe­si­elt for­di deres Bar­be­ra-dru­ker dyr­kes mel­lom Neb­bio­lodru­er.

Bar­be­raer en blå drue som har lan­ge tra­di­sjo­ner i Pie­mon­te. Bar­be­ra har mye far­ge og høyt syre­nivå, men lite tan­ni­ner.  Det er den blå dru­en som er mest utbredt i Pie­mon­te, og Ita­lias tred­je mest bruk­te blå drue. Bar­be­ra har også inter­na­sjo­nal utbre­del­se — sær­lig i Nord- og Sør-Ame­ri­ka.

Bar­be­ra-dru­ens popu­la­ri­tet til­skri­ves at den tåler godt en tørr som­mer, og at den gir høyt utbyt­te. Tid­li­ge­re var høyt utbyt­te kom­bi­nert med dår­lig vini­fi­ka­sjon årsak til mye dår­lig og gans­ke sur bar­be­ra-vin. Men kva­li­te­ten har er, som for så man­ge and­re viner, blitt hevet bety­de­lig i de sene­re åre­ne. Les mer om Bar­be­ra d’Alba og Barolo i den­ne artik­ke­len fra Vin­fak­ta. Vin­monop­let har et stort utv­lag av Bar­be­ra d’Alba.

Vi er i Alba. Men hoved­om­rå­det for Bar­be­ra er nok hel­ler Asti, som vi var inn­om i går. Den vik­tigs­te grun­nen til det­te at man i Alba bru­ker de bes­te vin­om­rå­de­ne til neb­bio­lo. Neb­bio­lo er dru­en i kon­gen og dron­nin­gen av Pie­mon­te: Barolo og Bar­ba­res­co, i til­legg til vine­ne Neb­bio­lo d’Alba og Langhe Neb­bio­lo. Det­te er Vin­mono­po­lets utvalg av Neb­bio­lo d’Alba. Det er vans­ke­li­ge­re å fin­ne utval­get av Langhe Neb­bio­lo, for et søk gir alle viner fra Langhe som inn­hol­der Neb­bio­lo, også i blan­din­ger med and­re dru­er.

Neb­bio­lo er en blå drue­sort som til nå bare har gitt over­be­vi­sen­de resul­ta­ter i Nord-Ita­lia. Den dyr­kes i Pie­mon­te, Lom­bar­dia og Val­le d’Aosta. Det er en kre­ven­de og vans­ke­lig drue. Den vokser lang­somt, noe som gjør den utsatt for alle års­ti­ders luner: Frost, hagl, tør­ke, regn, osv. Skal den gi god vin må utbyt­tet være lavt, og den bør helst vokse i 250–300 meters høy­de. Les mer om Neb­bio­lo i Geir Salve­sen “Drue­sko­len 3: Den sto­re kla­se­kam­pen” (Aften­pos­ten).

Men­nes­ket lever ikke av vin ale­ne. Men Alba har mer å by på. Det­te er også et av de vik­tigs­te områ­de­ne for hvit trøf­fel. Man kan nå føl­ge trøf­fel-vei­en i områ­det, se nær­me­re den­ne artik­ke­len fra Via­Michelin. Her er noen adres­ser om du vil kjø­pe med litt trøf­fel. Se også Via­Michelins over­sikts­side over Alba.

Fra byen Alba syk­ler ryt­ter­ne mot nord-øst, inn i områ­det Langhe, som omfat­ter Bar­barsco og Barolo-områ­de­ne. Etap­pen går gjen­nom Bar­ba­res­co. Barolo lig­ger syd-vest for Alba, så det områ­det kom­mer vi ikke inn­om i år. Bar­ba­res­co er gjer­ne let­te­re, har ikke like fast struk­tur, er mer ele­gant og anses for mer femi­nin enn Barolo. Selv­føl­ge­lig er det­te en for enkel gene­ra­li­se­ring, men tref­fer like­vel gans­ke godt.

Den som vil ha detal­jer om vin­om­rå­de­ne i Langhe kan anskaf­fe “A Wine Atlas of the Langhe”.

Bar­ba­res­co dyr­kes i fire kom­mu­ner: Bar­ba­res­co, Nei­ve, Tre­sio og en liten del av Alba. Bar­ba­res­co har all­tid blitt ansett som den leden­de kom­mu­nen, men det pro­du­se­res mer bar­ba­res­co i Nei­ve. Tre­sio må nok fin­ne seg i tredje­plas­sen.

Et navn man ikke kom­mer uten­om i Bar­ba­res­co er Ange­lo Gaja. Gaja lager utmer­ket Bar­ba­res­co, men de lager også and­re viner. Gaja var en av de som gikk i bre­sjen for moder­ni­se­ring av ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. De utford­ret også den ita­li­ens­ke vin­re­gu­le­rin­gen. Gaja rev opp par­sel­ler med neb­bio­lo og plan­tet caber­net sau­vig­non i ste­det. Gajas caber­net sau­vig­non vin kal­les Dar­magi, som visst­nok betyr “så synd”, hvil­ket var det han far utbrøt da han fikk høre at han had­de plan­tet caber­net sau­vig­non. Det er en utmer­ket vin. Men sam­ti­dig er det grunn til å set­te et spørs­måls­tegn ved at kva­li­tets­pro­du­sen­ter i Bar­ba­res­co og and­re områ­der dyr­ker caber­net sau­vig­non. Det blir som om de vil vise at de kan lage en nes­ten like god “bor­deaux­vin” som i Bor­deaux.

Gaja har også valgt å ned­gra­de­re noe av det som var deres bes­te Bar­ba­res­co til Langhe Neb­bio­lo, som gjør at de står fri­ere i for­hold til den ita­li­ens­ke vin­re­gu­le­rin­gen. De prio­ri­te­rer å kun­ne utvik­le vinen slik de selv øns­ker frem­for en høyt klas­si­fi­sert vin. Anti­no­ri har gjort noe lig­nen­de i Tosca­na. Har man ster­ke merke­navn som Gaja og Anti­no­ri tren­ger man kan­skje ikke den offi­si­el­le klas­si­fi­se­rin­gen. Men noe er galt med regu­le­rin­gen når noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne deklas­se­rer sin vin for­di de mener regu­le­rin­gen hem­mer mulig­he­ten til å utvik­le vinen vide­re.

And­re sto­re bar­ba­res­co­pro­du­sen­ter er Pio Ceca­re, Gia­co­sa, Mar­che­si di Gre­sy og Albi­no Roc­ca.  Koope­ra­ti­vet Pro­du­itt­ori del Bar­ba­res­co er også kjent for god kva­li­tet. Det­te er Vin­mono­po­lets utvalg av Bar­ba­res­co.

Les gjer­ne Geir Salve­sens artik­kel “Pir­ren­de pang-viner fra Pie­mon­te” fra Aften­pos­ten. Vide­re “Vill­bas­ser i glas­set”. Se også om Pie­mon­te hos amarone.no. Det­te er rap­por­ter fra noen sma­kin­ger av viner fra Pie­mon­te: “Fan­tas­tis­ke Pie­mon­te-viner” (DN), “Ukens vin: Super­kjøp fra Pie­mon­te” (VG), “Pie­mon­te — Viner i Topp­klas­se” (Vin- og mat­gle­de), “Chris­ter Berens: Vin fra Pie­mon­te” (TV2). Barolo er ikke tema i år. Men les like­vel “Slik skal en barolo duf­te!” fra DN.

Vide­re øst­over langs Po-slet­ten får vi ingen vin­opp­le­vel­ser som kan måle seg med Pie­mon­te. Men dagens etap­pe ender i Par­ma, som er kjent for sin skin­ke og for par­me­san­os­ten. Se mer på Via­Michelins over­sikts­side for Par­ma og artik­ke­len “A gour­met stroll in Par­ma”. Det er sam­men­heng mel­lom dis­se to. Gri­se­ne som skal bli til par­ma­skin­ke fores på en spe­sial­blan­ding av frø, korn og myse fra par­me­san­ost. Norsk land­bruk kun­ne lære et og annet av hvor­dan man i and­re land stil­ler krav til råva­re­ne for å sik­re kva­li­te­ten. Les mer om par­ma­skin­ken i den­ne artik­ke­len fra Ape­ri­tif.

Par­me­san er egent­lig den frans­ke beteg­nel­sen på osten fra områ­det, og har vært tatt i bruk nær­mest som en gene­risk beteg­nel­se. Det har vært mye strid om det­te, og i Euro­pa er det ikke len­ger til­latt å bru­ke beteg­nel­sen på ost som ikke er laget i områ­det. Men det skal vi la lig­ge i den­ne sam­men­hen­gen. Egent­lig er det de to oste­ne  Par­mig­ia­no reg­gia­no og Gra­na pada­no som upre­sist beteg­nes som par­me­san. Litt for­enk­let kan man si at Par­mig­ia­no reg­gia­no er hånd­verks­pro­duk­tet og den fines­te osten, mens Gra­na pada­no er mer et indu­stri­pro­dukt. Her kan du få vite litt mer om Par­mig­ia­no reg­gia­no osten (Via­Michelin). Se vide­re artik­ke­len “The Ter­roir of Food” fra Decan­ter.

Legg til at Po-slet­ten er det områ­det i Ita­lia hvor det dyr­kes ris, så det­te er ste­det for risot­to.

I det­te områ­det kom­mer vi ikke unna musik­ken. Par­ma er føde­byen til en av his­to­ri­ens vir­ke­lig sto­re opera­kom­po­nis­ter, Giu­sep­pe Ver­di. Han er kom­po­nis­ten bak kjen­te ope­ra­er som Aida, La Tra­vi­ta, Rigo­let­to og man­ge and­re. Kom­men­de sesong kan man få med seg hans ope­ra­er Mac­beth og AidaDen nors­ke Ope­ra. Ver­di var en meget inter­es­sant per­son, i til­legg til å være en stor kom­po­nist. Hvem and­re vil­le fin­ne på å sak­søke sen­su­ren for­di de har øde­lagt hans ope­ra? For den som vil gjø­re seg bed­re kjent med Giu­sep­pe Ver­di og hans ope­ra­er vil jeg varmt anbe­fa­le Robert Gre­en­bergs audio-serie “The Life and Ope­ras of Ver­di”, utgitt av The Teaching Com­pany. Alle seri­er fra The Teaching Com­pany er så ofte på salg (ned­satt 70%) at det ikke er noen grunn til å beta­le mer enn salgs­pri­sen. Det er mye å spa­re på ørlite grann tål­mo­di­het her.

Wiki­pe­dia Com­mon

Jeg må også nev­ne byen Cre­mo­na, som lig­ger nord-vest for Par­ma. Det er ikke en by jeg for­bin­der med vin eller mat, men med fio­li­ner. Cre­mo­na var byen hvor Andrea Ama­ti begyn­te å byg­ge fio­li­ner rundt midt­en av 1500-tal­let. Det er de elds­te fio­li­ne­ne som har over­levd til i dag. Hans to søn­ner, Anto­nio og Giro­la­mo Ama­ti videre­før­te tra­di­sjo­nen sam­ti­dig som de utvik­let fio­li­nen vide­re. Gior­lams sønn, Nicolo Ama­ti fort­sat­te, og ble lære­mes­te­ren til de to vir­ke­lig sto­re: Ant­nio Stra­di­va­ri og Andrea Guarne­ri. Det var Andreas sønne­sønn, Giu­sep­pe Guarne­ri, som byg­get de i dag så etter­trak­te­de Guarne­ri-fio­li­ne­ne. I dag opp­når visst­nok Guarne­ris fio­li­ner høy­ere pris en Stra­di­va­ri­us. Det skal være et sted mel­lom 60 og 100 Guarne­ri-fio­li­ner som fort­satt er spill­bare — en av dem til­hø­rer Arve Tel­lef­sen.

Jeg til­la­ter meg en liten retur til Nor­ge her. I Nor­ge har vi en aner­kjent fio­lin­ma­ker, Jacob von der Lip­pe, som har sitt verk­sted i The­re­ses gt i Oslo. I et TV-pro­gram om ham og hans fio­li­ner for­tal­te han at han bru­ker mel­lom 250 og 300 timer på å lage en fio­lin. Da er det ikke vel­dig over­ras­ken­de at det blir kost­ba­re instru­men­ter.

Instru­men­ter må spil­les på for å hol­des i live, de kan ikke bare lig­ge i et hvelv eller stå i en mon­ter. Så på fio­lin­mu­se­et i Cre­mo­na er en per­son ansatt for å spil­le på samt­li­ge fio­li­ner. Det skjer visst­nok hver dag kl. 8, unn­tatt søn­da­ger. Det må være en drøm for en fio­li­nist å ha som jobb hver dag å spil­le på noen av ver­dens frems­te instru­men­ter. Når vi er i Cre­mo­na må vi hel­ler ikke glem­me at det­te er føde­byen til han som kom­po­ner­te de førs­te ope­ra­mes­ter­verk: Clau­dio Mon­te­ver­di. Den nors­ke Ope­ra set­ter opp Mon­te­ver­dis “Ulys­ses ven­der hjem” i Ole Anders Tand­bergs regi kom­men­de sesong. Se ellers Via­Michelins side om Cre­mo­na.

Når vi først er i områ­det kan vi også beve­ge oss litt øst­over. Vi har byen Mode­na, Enzo Ferar­ri og Luicia­no Pava­rot­tis føde­by, som er kjent for sin bal­sa­mico .

De som synes at syk­kel blir for lang­somt kan også leg­ge turen inn­om Mara­nel­lo, hvor Ferar­ri-fab­rik­ken hol­der til. Her gis det også mulig­he­ter for å prøve­kjø­re Ferar­ri (Via­Michelin).

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email