I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I dag star­ter alvo­ret for syk­lis­te­ne, med førs­te etap­pe og lag­tem­po i Tori­no. Vi har tyv­star­tet og har kom­met til 3. etap­pe. Den går fra fra Reg­gio Emi­lia til Rapal­lo reg­nes som en mid­dels fjell­e­tap­pe hvor ryt­ter­ne skal over Pas­so del Bocco på 957 m, samt Mad Del­le Gra­zie, som ikke er så høy, men bratt. Reg­gio Emi­lia er nok en by som over­skyg­ges av de man­ge stor­he­te­ne i områ­det, og har ikke det aller mest spen­nen­de å by på.

Mål­byen lig­ger mel­lom Porto­fino og Chi­a­va­ri. Porto­fino er en av de vak­res­te middelhavs(lands)byer i Ita­lia og popu­lær blant rike turis­ter. Den er verdt et besøk. Men ikke regn med å fin­ne par­ke­ring, om du ikke kom­mer vel­dig off sea­son.

Se stør­re kart.

Vin­mes­sig star­ter vi i Emi­lia-Romag­na og ender i Liguria. Emi­lia-Romag­na er nok et områ­de som er mer pre­get av kvan­ti­tet enn kva­li­tet. I boken Ita­li­ensk vin plas­se­res regio­nen i hoved­fel­tet. I inn­led­nin­gen beskri­ves den slik:

Emi­lia-Romag­nas gigan­tis­ke pro­duk­sjon lev­ner kun liten plass til annet enn ordi­nær vin. Den kun unn­taks­vis eks­tra­or­di­næ­re lam­brus­co er frem­de­les regio­nens vinø­se kjen­dis, men det lages dog i sti­gen­de grad man­ge flot­te viner, hvor­av noen få fak­tisk er i ver­dens­klas­se.”

Hugh John­son og Jan­cis Robin­son er hel­ler ikke over­be­geist­ret for lam­brus­co. De beskri­ver den slik:

Dalen [Poda­len] har bare én berømt — i noens øyne beryk­tet — vin. Det er den mus­se­ren­de røde lam­brus­co fra Mode­nas omland, sær­lig Sor­ba­ra. Det er noe avgjort til­ta­len­de ved den­ne liv­li­ge, drue­pre­ge­de vinen med den røde, skum­men­de “hat­ten”. Den står for øvrig flott til kraf­ti­ge bolognese-ret­ter. Den sva­ke, men umis­kjen­ne­li­ge lik­he­ten med Coca-Cola gjor­de lyk­ke i USA.”

Men lam­brus­co har et sær­preg, og man må gjø­re seg opp sin egen mening om vinen. Vi kan ikke bare leg­ge den til side ut fra and­res beskri­vel­ser. Jeg er ingen cola­drik­ker, og får der­for ingen asso­sia­sjo­ner til Coca-Cola. Men den har et visst suk­ker­tøy­preg. Fra en sma­king av ita­li­ens­ke viner har jeg notert meg at en Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC fra Chiar­li-1860 smak­te som “brus uten suk­ker”, mens en Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC fra sam­me pro­du­sent had­de mer smak. Her er Vin­mono­po­lets utvalg av Lam­brus­co.

Lam­brus­co er laget på dru­en Lam­brus­co, så slik sett er det til­syne­la­ten­de greit. Men så enkelt er det visst ikke. Det fin­nes fle­re under­va­ri­an­ter. Oz Clar­ke beskri­ver det slik (jeg refe­re­rer fra den nors­ke utga­ven, som ikke len­ger er til­gjen­ge­lig, men den fin­nes på engelsk. Nevn­te avsnitt er uend­ret i sis­te engels­ke utga­ve fra 2010.):

Men på sam­me måte som det er for­skjell på de uli­ke Lam­brus­co-dru­ene er det stor for­skjell på de uli­ke Lam­brus­co-vine­ne. Størst for­skjell er det på “ekte” lam­brus­co og indu­stri­ell lam­brus­co. “Ekte” lam­brus­co er tørr, skum­men­de, har jord­bær­ka­rak­ter og en bit­ter avslut­ning, lite tan­nin og er ide­ell til fet mat med svine­kjøtt fra Mode­na i Emi­lia-Romag­na-regio­nen. Indu­stri­ell lam­brus­co sel­ges i flas­ker med skru­kork, er oftet søtet og har bare noe som vagt min­ner om den for­fris­ken­de karak­te­ren som gjør den­ne vinen så etter­leng­tet.

Ekte lam­brus­co sel­ges i flas­ker med van­lig kort og er DOC. Den er dyre­re og vans­ke­li­ge­re å få tak i uten­for dis­trik­tet, og spe­si­elt uten for Ita­lia. (…)”

Jeg tror at de lam­brus­co-vine­ne som til­bys på Vin­mono­po­let er “ekte” lam­brus­co.

Det er fire klas­si­fi­ser­te lam­brus­co-viner: Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC, Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC, Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC og Lam­brus­co reg­gia­no. Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC,må lages av Sor­ba­ra- og Sala­mi­no-dru­er. Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC må lages av 85% Gras­pa­ros­sa. Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC må være laget av 90% Sala­mi­no. Om jeg har for­stått det rett er kra­ve­ne til Lam­brus­co reg­gia­no og den reg­nes som den minst inter­es­san­te av dis­se.

Mål­gan­gen er i Liguria, i det områ­det som heter Golfo del Tiguil­lo. Områ­det fikk DOC-klas­si­fi­se­ring i 1997. Det er ikke lett å fin­ne ut så mye om den­ne vinen. Det er stort sett dru­en ver­men­ti­no som gir best resul­tat. Men nord­menn, og sær­lig folk fra Nord-Nor­ge kan mer­ke seg at den hvi­te Golfo del Tiguil­lo vinen i føl­ge den­ne nett­si­den skal pas­se godt til tørr­fisk. Selv har jeg ikke for­søkt den kom­bi­na­sjo­nen.

Ver­men­ti­no er en hvit drue som mod­ner sent. Den er sær­lig mye brukt i Liguria og på Sar­di­nia, samt en del i Pie­mon­te. Den skal visst­nok også ha blitt intro­du­sert i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, noe jeg åpen­bart må fors­ke litt på. Tre hvit­vi­ner fra Liguria var alt på Vin­mono­po­let sist jeg sjek­ket, alle laget på Ver­men­ti­no.

I “Vino Ita­li­a­no” nev­nes også rød- og rosé­vin laget på Cilie­giolo som viner det er verdt å lete etter ved Golfo del Tiguil­lo. Men det synes som om det er en sjel­den vin som kna­pt sel­ges uten­for områ­det. Og dru­en Cilie­giolo had­de ikke jeg hørt om før jeg les­te det jeg her refe­re­rer. Oz Clar­ke har den ikke med i sin “Gra­pes & Wines”, så sær­lig utbredt kan den ikke være.

Det laget også hvit­vin på en drue som heter Piga­to. Den sies å gi robus­te viner med mye fruk­tig­het, men det det er i grun­nen alt jeg så langt vet om den­ne.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email