Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

1 Comment

Så er også syklistene i gang. Man kan tape et etapperitt på en lagtempo hvis laget ikke er godt nok, men det er ikke her vinneren viser seg fram. Og 19,5 km er uansett for kort til å gi de store utslagene. Det er under et minutt fra første til 140. plass.

Andre etappe, som syklistene skal sykle i dag, er ganske flat. Så det er mest sannsynlig at det blir et samlet felt til mål og at spurterne skal gjøre opp om etappeseieren. Men vi skal over til fjerde etappe og vin.

4. etappe går fra fra Quarto dei Mille til Livorno. Det er nok en moderat fjelletappe, denne gangen på 208 km. Den informasjonen jeg finner om Quatro dei Mille er stort sett på italiensk, noe som gjør at den bare er av begrenset nytte for meg. Vi starter litt lenger nord enn der gårsdagens etappe endte. Men etappen følger stort sett kysten sørover, slik at vi også skal gjennom det området hvor vi endte i går.

Etappen er nok mer interessant turistmessig enn vinmessig, særlig om man holder seg litt nærmere kysten i området Cinque Terre, et av de mest idylliske og dramatiske kystlandskapene i Italia. Det er kronglete og bratt, noe som innebærer en naturlig begrensning av biltrafikken. Området står på UNESCO World Heritage list.

Se større kart.

Liguria kan ikke by på de helt store vinopplevelsene, i alle fall ikke så lenge man ikke kan kombinere vinopplevelsen med en opplevelse av det liguriske landskapet. Noe mer informasjon kan man finne på amarone.no.

Startbyen er på grensen mellom vinområdene Val Polcèvera og Golfo del Tigullio.

Underveis kan vi ta med litt vin fra Cinque Terre. Men jeg tror ikke det selges mye av den utenfor området. Se TV2s reportasje fra Cinque Terre her.

Før vi kommer til mål passerer etappen ikke langt fra Carrara, stedet som er kjent for sin marmor. Opearen i Oslo og Finlandiahuset i Helsinki er begge dekket med marmor fra Carrara.

Livorno er i Toscana, et navn som klinger godt blant vinvenner. Men det er ikke her ute ved kysten man produserer de store Toscana-vinene. Så vi må vente med disse til vi kommer litt lenger inn i landet. Livornos mest kjente drikke er likøren Galliano.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.