I Vini del Giro d’Italia 2011: 5. etappe — inn i Toscana og sangiovesebeltet

Så er vi i gang på ordent­lig. Gårs­da­gens etap­pe ble som ven­tet et sam­let felt og en masse­spurt. I dag skal syk­lis­te­ne ut på tred­je etap­pe. Det er ca 90 km med stig­ning fra ca 40 til ca 130 km, før det bærer utfor og det igjen blir en liten stig­ning ca en mil før mål. Det er kan­skje en etap­pe hvor noen kan kom­me løs i et brudd som hol­der til mål. Men vi skal hop­pe fram til fem­te etap­pe, som syk­les på ons­dag.

5. etap­pe går fra Piom­bi­no til Orvie­to. Syk­lis­te­ne skal krys­se Tosca­na og ender i Umbria. De skal over noen fjell, men fort­satt er det gans­ke mode­ra­te fjell. Den høy­es­te top­pen de skal over er 930 meter. Du kan se pro­fi­len her. Orvie­to var et av de kul­tu­rel­le sent­re­ne i den etrus­kis­ke sivi­li­sa­sjo­nen. Romer­ne kal­te etrus­ker­ne for tus­ci eller etrus­ci, og områ­det hvor tus­cer­ne bod­de kal­te de Tosca­na, eller i alle fall det som i dag har blitt til Tosca­na. Så Tosca­na er områ­det der tus­c­ne­re bod­de. Etrus­ker­ne etter­lot seg ingen lit­te­ra­tur og ingen reli­giø­se teks­ter, så det man vet om dem er basert på arkeo­lo­gis­ke utgra­vin­ger. Slik sett kan de lig­ne på våre for­fed­re her oppe i nord.

Vis stør­re kart.

I dag skal vi inn i hjer­tet av Tosca­na, før vi ender i Umbria.

Start­byen Piom­bi­no lig­ger i områ­det Val di Cor­nia. Pro­duk­sjo­nen her har økt gans­ke mye de sene­re åre­ne, og sær­lig rødvi­nen fra områ­det er gans­ke høyt respek­tert. Vi er like syd for det enda mer kjen­te områ­det Bolg­heri, men vine­ne lig­ger ikke langt etter se som kom­mer fra den mer kjen­te nabo i nord. I Bolg­heri pro­du­se­res en av de mest kjen­te “supert­osca­ne­re” Sas­si­caia, men den får være til en annen gang.

Vi er i det som gjer­ne kal­les san­giove­se-bel­tet, alt­så områ­det hvor dru­en san­giove­se domi­ne­rer. Det­te er bl.a. hoved­dru­en i Chi­an­ti. Men de mest aner­kjen­te vine­ne fra det områ­det vi nå er inne i er laget på dru­ene Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot. Pio­ne­ren i utvik­lin­gen av områ­det var Gual­do del Re. Men den som sær­lig gjor­de områ­det kjent var Tua Rita, med sine viner Redi­gaf­fi laget på Mer­lot, og Guisto di Not­ri laget på Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot. Mon­te­pe­lo­sos er en annen toppro­du­sent i områ­det, med vine­ne Gab­bro av Caber­net Sau­vig­non og Nar­do laget på San­giove­se og Caber­net. Så langt jeg kan se er ingen av dis­se vine­ne til­gjen­ge­li­ge på Vin­mono­po­let.

Før vi for­la­ter Piom­bi­no bør vi ta med at øya Elba, hvor Napo­le­on satt i eksil i 300 dager til han røm­te 26. febru­ar 1815 og gjen­inn­tok Frank­ri­ke i 20. mars 1815, lig­ger like syd for Piom­bi­no. Her dyr­kes det også vin, men det mes­te av den drik­kes av alle turis­te­ne som besø­ker øya.

Når syk­lis­te­ne svin­ger av fra kys­ten og set­ter kur­sen inn i lan­det, syk­ler de først gjen­nom områ­det Mon­te­re­gio di Mas­sa Mari­ti­ma. Det­te er en områ­de som gans­ke nylig har fått DOC klas­si­fi­se­ring. Det mes­te som pro­du­se­res er Ros­so laget på Savn­giove­se. Men i områ­det pro­du­se­res det også noe god hvit­vin, noe det ellers ikke pro­du­se­res så mye av i Tosca­na. De pro­du­sen­ter som omta­les som de bes­te er I Cam­petti, Ser­raio­la, Suve­raia, Mon­te­bel­li, Moris Farms, Coli­ber­to og Botro­na.

Hos Vin­monop­let fant jeg én rødvin fra Mon­te­re­gio, en Moris Mon­te­re­gio di Mas­sa Marit­ti­ma 2004 fra Moris Farms til 240 kr.

Ryt­ter­ne fort­set­ter inn i områ­det Mon­te­cucco. Det er et også en gans­ke ny DOC. Områ­det blir spådd en lysen­de vin­frem­tid, men har ennå ikke fått fram de helt sto­re vine­ne. Vine­ne er for det mes­te laget på San­giove­se. Tre viner her­fra fant jeg hos Vin­mono­po­let.

Trasé­en pas­se­rer like syd for Mon­tal­ci­no, kjent for sin Brunel­lo di Mon­tal­ci­no. Det er synd å bare pas­se­re en av Ita­lias bes­te viner på den­ne måten. Men når det står så mye annen vin på meny­en til dagens etap­pe, får den vinen ven­te til en annen gang. Brunel­lo er en lag­rings­sterk vin, så den tåler nok å ven­te. Men vil du ha noen å leg­ge i kjel­le­ren til en gang Giro­en går gjen­nom områ­det, så kun­ne Vin­mono­po­let by på 62 viner som kos­ter fra 150 til 1290 kr pr flas­ke her­fra.

Turen fort­set­ter inn i Bian­co di Pitig­li­a­no og Orcia før man krys­ser over i regio­nen Umbria og avls­ut­ter i Orvie­to. Om jeg har for­stått det rett er Bian­co di Pitig­li­a­no en DOC hvor det bare pro­du­se­res hvit­vin. Tid­li­ge­re til­lot man rela­tivt mye hvi­te dru­er i Chi­an­ti. Det gjør man ikke len­ger, og i ste­det pro­du­se­res det hvi­te viner som Bian­co di Pitig­li­a­no. Orcia lig­ger mel­lom de kjen­te vin­om­rå­de­ne Mon­tal­ci­no og Mon­te­pul­cia­no, og spås en lys frem­tid. Hos Vin­mono­po­let fant jeg én slik vin, en Ilde­bran­do Bian­co di Pitig­li­a­no Superio­re 2008 til 120 kr.

Største­de­len av vin­om­rå­det Orvie­to lig­ger i Umbria, men det strek­ker seg også over i Lazio. Den pro­du­se­res for det mes­te  hvit­vin av tre­b­bia­no tosca­no, som man lokalt kal­ler pro­ca­ni­co. I Frank­ri­ke er den­ne dru­en kjent som Ugni Blanc, og er den vik­tigs­te dru­en for pro­duk­sjon av Cog­nac og Armag­nac.

Tra­di­sjo­nelt ble det laget søte og søt­li­ge viner i områ­det, og noen gjør det fort­satt. Det fore­kom­mer “edel­råte”, og da skri­ves det gjer­ne “Muf­fa Nobi­le” på eti­ket­ten. Men man kan ikke drik­ke alt på en vinøs etap­pe som det­te. Selv vil jeg fore­trek­ke en av tosca­ner­ne frem­for en orvieto­vin i en slik sam­men­heng. Seks Orvie­to-viner var det jeg fant hos Vin­mono­po­let.

Se TV2 vin­tips.

Om Oriveto som reise­mål, se Via­Michelin.

Italiensk vin

Jeg ble nett­opp opp­merk­som på at André Domi­né “Vin” er på salg hos Bok­kil­den for 150 kr. Det er gans­ke enkelt et røver­kjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-for­mat, den er grun­dig i inn­hold og har meget gode illust­ra­sjo­ner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er det­te en av de bøke­ne jeg oftest benyt­ter som et gene­relt refe­ranse­verk om vin fra hele ver­den.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele ver­den er det Frank­ri­ke som for størst plass. Men den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin, og bru­ker ca 100 sider på det­te. Den er her­ved anbe­falt.

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

Jeg nev­ner også boken “The Finest Wines of Tusca­ny and Cen­tral Italy” når vi nå krys­ser Tosca­na.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email