I Vini del Giro d’Italia 2011: 6. etappe — viner fra Romas bakhage

Etter gårs­da­gens tra­gis­ke døds­fall vir­ker det egent­lig absurd å ten­ke på hva slags vin man kan drik­ke til de kom­men­de etap­per. 4. etap­pe, som skal syk­les i dag, vil bli gjen­nom­ført. Men ellers vet jeg ikke hva som kom­mer til å skje.

Situa­sjo­nen får meg til å ten­ke på de to sis­te lin­je­ne i Johan Sebas­ti­an Wel­ha­vens dikt, Repub­li­ka­ner­ne, som lyder slik:

De saae paa hver­and­re. Han vandred sin Vei.
De hav­de Champag­ne, men rør­te den ei.”

Men livet går vide­re, også etter sli­ke tra­ge­di­er. Den­ne kor­te inn­led­nin­gen er skre­vet om kvel­den, etter den tra­gis­ke tredje­etap­pen. Men det som føl­ger er skre­vet tid­li­ge­re, og jeg vel­ger å la det stå uend­ret.

6. etap­pe star­ter der gårs­da­gens etap­pe end­te, i Orvie­to. Og den ender  i Fiug­gi Ter­me, et sted jeg vet lite eller ingen­ting om. Når man kun fin­ner omta­le av ste­det på ita­li­ens­ke nett­si­der, da er det nok ikke et sted som så vel­dig man­ge rei­ser til.

Etap­pen er klas­si­fi­sert som “Medi­um Moun­tain” og er 216 km lang.

Vis stør­re kart.

Vin­mes­sig kan nok ikke det­te måle seg med gårs­da­gen. I boken “Ita­li­ensk vin” plas­se­res Umbria i hoved­fel­tet og Lazio i grupetto­en.

Vi star­ter det gårs­da­gen end­te, og da kan vi også star­te med en hvit­vin fra Orvie­to. Hoved­dru­en er Tre­b­bia­a­no Tosca­no, men de bes­te inne­hol­der også gans­ke mye Grechet­to, even­tu­elt sup­plert med noe Char­don­nay og Sau­vig­non Blanc. Det­te er Vin­mono­po­lets utvalg av hvi­te og røde viner fra Umbria.

Når ryt­ter­ne kom­mer over i Lazio er Viga­nel­lo det førs­te vin­om­rå­det. Skrå­nin­ge­ne opp mot vul­ka­nen Mount Cimi­no sies å gi de bes­te dyr­kings­for­hol­de­ne, og det er det­te som også utgjør den førs­te klat­rin­gen på dagens etap­pe. Men jeg har ikke til­strek­ke­li­ge detal­jer, ver­ken om tra­se­en eller vin­mar­ke­ne til å kun­ne si om de fak­tisk skal syk­le gjen­nom noen av dis­se vin­om­rå­de­ne. Viga­nel­lo beskri­ves uan­sett ikke som et spe­si­elt inter­es­sant vin­om­rå­de. Det lig­ner til for­veks­ling and­re områ­der i regio­nen.

Etap­pen pas­se­rer litt øst for Roma. Her skal ryt­ter­ne gjen­nom områ­det Fras­ca­ti. Fras­ca­ti har i århund­rer vært romer­nes fore­truk­ne vin, selv om noen mener at det er vans­ke­lig å for­stå hvor­for ut fra kva­li­te­ten. Men det er vel ita­lie­ner­nes for­kjær­lig­het for det loka­le som her slår gjen­nom. Nær­he­ten til Roma er et tve­eg­get sverd. Man har lig­get nær mar­ke­det, men i dag er områ­de­ne ogås etter­trak­tet bygge­grunn. Vin­mark må ofte gi tapt for bolig­pro­sjek­ter.

Det pro­du­se­res gans­ke mye uin­ter­res­sant “ter­rasse­vin” i Fras­ca­ti. Men noen pro­du­sen­ter har også her arbei­det for å heve kva­li­te­ten. Men en og sam­me pro­du­sent kan ha mye like­gyl­dig og enkel­te gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter pro­du­sent.  Noen viner som frem­he­ves er Fras­ca­ti San­ta Tera­sa fra Fon­ta­na Can­di­da, Race­mo fra Can­ti­na san Maroc og L’oviella, Cas­tel de Pao­lis, Rumon fra Can­ti­na Con­te Zan­dot­ti og vine­ne Vil­la dei Pre­ti og Vig­ne­to Filo­nar­do fra Vil­la Simo­ne. Vin­mono­po­let had­de to viner fra Fras­ca­ti sist jeg sjek­ket.

Etap­pen avslut­tes i Cesa­ne­se del Pig­lio, et områ­de som nylig er opp­gra­dert til DOCG. Vine­ne pro­du­se­res på dru­en Cesa­ne­se, en gam­mel drue fra det­te områ­det som ellers er lite benyt­tet. Det er en litt vans­ke­lig drue å ha med å gjø­re, men det arbei­des med å utvik­le vini­fi­ka­sjo­nen. Ter­re del Cesa­ne­se fra Pig­lio-koope­ra­ti­vet sies å være en utmer­ket vin. Vide­re nev­nes gjer­ne Her­ni­cus og Roma­ni­co fra Colet­ti Con­ti og viner fra Cal­sa­le del­la Ioria, Colle­tonno, Mas­si­mi Beruc­ci, Casa­le Mar­chese og Vil­la Simo­ne.

Vin­mono­po­lets hvi­te Lazio-viner og røde Lazio-viner.

Italiensk vin

Jeg ble nett­opp opp­merk­som på at André Domi­né “Vin” er på salg hos Bok­kil­den for 150 kr. Det er gans­ke enkelt et røver­kjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-for­mat, den er grun­dig i inn­hold og har meget gode illust­ra­sjo­ner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er det­te en av de bøke­ne jeg oftest benyt­ter som et gene­relt refe­ranse­verk om vin fra hele ver­den. Den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele ver­den er det Frank­ri­ke som for størst plass. Men den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin, og bru­ker ca 100 sider på det­te. Den er her­ved anbe­falt.

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email