Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2011: 6. etappe — viner fra Romas bakhage

1 Comment

Etter gårsdagens tragiske dødsfall virker det egentlig absurd å tenke på hva slags vin man kan drikke til de kommende etapper. 4. etappe, som skal sykles i dag, vil bli gjennomført. Men ellers vet jeg ikke hva som kommer til å skje.

Situasjonen får meg til å tenke på de to siste linjene i Johan Sebastian Welhavens dikt, Republikanerne, som lyder slik:

“De saae paa hverandre. Han vandred sin Vei.
De havde Champagne, men rørte den ei.”

Men livet går videre, også etter slike tragedier. Denne korte innledningen er skrevet om kvelden, etter den tragiske tredjeetappen. Men det som følger er skrevet tidligere, og jeg velger å la det stå uendret.

6. etappe starter der gårsdagens etappe endte, i Orvieto. Og den ender  i Fiuggi Terme, et sted jeg vet lite eller ingenting om. Når man kun finner omtale av stedet på italienske nettsider, da er det nok ikke et sted som så veldig mange reiser til.

Etappen er klassifisert som “Medium Mountain” og er 216 km lang.

Vis større kart.

Vinmessig kan nok ikke dette måle seg med gårsdagen. I boken “Italiensk vin” plasseres Umbria i hovedfeltet og Lazio i grupettoen.

Vi starter det gårsdagen endte, og da kan vi også starte med en hvitvin fra Orvieto. Hoveddruen er Trebbiaano Toscano, men de beste inneholder også ganske mye Grechetto, eventuelt supplert med noe Chardonnay og Sauvignon Blanc. Dette er Vinmonopolets utvalg av hvite og røde viner fra Umbria.

Når rytterne kommer over i Lazio er Viganello det første vinområdet. Skråningene opp mot vulkanen Mount Cimino sies å gi de beste dyrkingsforholdene, og det er dette som også utgjør den første klatringen på dagens etappe. Men jeg har ikke tilstrekkelige detaljer, verken om traseen eller vinmarkene til å kunne si om de faktisk skal sykle gjennom noen av disse vinområdene. Viganello beskrives uansett ikke som et spesielt interessant vinområde. Det ligner til forveksling andre områder i regionen.

Etappen passerer litt øst for Roma. Her skal rytterne gjennom området Frascati. Frascati har i århundrer vært romernes foretrukne vin, selv om noen mener at det er vanskelig å forstå hvorfor ut fra kvaliteten. Men det er vel italienernes forkjærlighet for det lokale som her slår gjennom. Nærheten til Roma er et tveegget sverd. Man har ligget nær markedet, men i dag er områdene ogås ettertraktet byggegrunn. Vinmark må ofte gi tapt for boligprosjekter.

Det produseres ganske mye uinterressant “terrassevin” i Frascati. Men noen produsenter har også her arbeidet for å heve kvaliteten. Men en og samme produsent kan ha mye likegyldig og enkelte gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter produsent.  Noen viner som fremheves er Frascati Santa Terasa fra Fontana Candida, Racemo fra Cantina san Maroc og L’oviella, Castel de Paolis, Rumon fra Cantina Conte Zandotti og vinene Villa dei Preti og Vigneto Filonardo fra Villa Simone. Vinmonopolet hadde to viner fra Frascati sist jeg sjekket.

Etappen avsluttes i Cesanese del Piglio, et område som nylig er oppgradert til DOCG. Vinene produseres på druen Cesanese, en gammel drue fra dette området som ellers er lite benyttet. Det er en litt vanskelig drue å ha med å gjøre, men det arbeides med å utvikle vinifikasjonen. Terre del Cesanese fra Piglio-kooperativet sies å være en utmerket vin. Videre nevnes gjerne Hernicus og Romanico fra Coletti Conti og viner fra Calsale della Ioria, Colletonno, Massimi Berucci, Casale Marchese og Villa Simone.

Vinmonopolets hvite Lazio-viner og røde Lazio-viner.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.