Hvordan tenker de som planlegger sykkelfelt i Oslo? Hvorfor lager man nye sykkelfeller?

Det hender at det anlegges sykkelfelt i Oslo. Det går sakte, både i planleggingsfasen og i gjennomføringsfasen. Men noe skjer. For tiden arbeider man med sykkelfelt i Ullevålsveien. Når jeg ser på hvordan dette gjennomføres, har jeg vanskelig for å forstå hvordan man tenker, også på detaljnivå. Det kan se ut som om de som har planlagt dette er så begeistret for sin egen plan at de ikke forstår at noen kan finne på å sykle på andre måter enn langs deres sykkelfelt. I 2010 laget man en sykkelfelle ved Nordraaks plass (Wergelandsveien / Holbergs gt / Olavs gt). Nå er man i ferd med å gjenta det samme i krysset Ullvålsvn x Sofies gt / General Birchs gt ved Adamstuen.

[mappress mapid=”47″]

Man legger en høy fortauskant som i praksis gjør det vanskelig å komme fra Sofies gt inn i Ullevålsvn, eventuelt videre opp General Birchs gt, og det blir enda vanskeligere andre veien. Tidligere var det en lav kant, muligens skråkant her. I alle fall kan jeg ikke huske at jeg har reagert på at det var noen sjenerende kant her, og jeg har syklet her mange ganger. Nå lager man et nytt sykkelhinder, slik man gjorde ved Nordraaks plass.

Mot Sofiesgt er det skråkant, selv om den veien på bildet er delvis blokkert av en parkert bil. For orden skyld: Ut fra skiltingen på stedet ser det ut til at bilen er lovlig parkert. Det burde ikke vært lov å parkere her. Men man kan ikke klandre bilisten for å parkere der det faktisk er lov. Da er det reguleringen det er noe feil med.

Noen meter lenger vest i Ullevålsveien lager man skråkant ved det som antageligvis skal bli fotgjengerfelt. Jeg antar at det er for å gjøre fotgjengerfeltet tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er vel og bra. Men også syklister må kunne krysse på hensiktsmessig måte. Resultatet vil nå ganske sikkert bli at mange syklister vil velge å svinge bort til fotgjengerfeltet og skråkanten der. Men jeg gjorde et kort fotostopp på stedet var det tre syklister som valgte nettopp den løsningen — og jeg valgte det samme selv da jeg litt senere kom nordfra og skulle ned Sofiesgt.

Det er en dårlig løsning. Syklistene vil gjøre en ekstra og unødig sving på fortauet på et sted der dette er ganske smalt, og det kan lett bli konflikt mellom syklister og fotgjengere ved fotgjengerfeltet.

Til tross for at de som planlegger ikke synes å tro det, kanskje til og med ønsker at det ikke er slik, så er Sofiesgt en utmerket sykkelrute, og jeg har et klart inntrykk av at ganske mange bruker den. Det kommer vi til å fortsette med, også når sykkelfeltet i Ullevålsveien blir ferdig.

Vi syklister vil også velge den korteste veien dit vi skal. Vi sykler stor sett fordi vi skal fra A til B, ikke fordi vi bare er ute på tur. Gleden over et smalt sykkelfelt langs en trafikkert vei er ikke så stor at vi velger omveier og motbakker for å kunne nyte slike sjeldenheter.

Selv sykler jeg Sofiesgt særlig i to situasjoner. Den ene er hvis jeg skal fra mitt kontor på St Olavs plass til Blindern. Hvis jeg skulle sykle slik planleggerne ønsker, så skulle jeg vel ha syklet opp i Ullevålsveien, og fulgt den høyre ruten på kartet. Det er ingen sykkelfelt eller sykkelvei her, så det blir vel likegyldig hvilken rute jeg tar. Det er motbakke. Når jeg kommer inn i Ullevålsveien er det fortsatt motbakke opp til St Hanshaugen. Derfra går det litt ned til Louises gt, før det er ny motbakke over haugen der man nå lager nytt sykkelfelt. Så går det ned igjen til der Sofies gt kommer inn.

Jeg velger en annen rute, den som er ruten til venstre på kartet. Jeg sykler Langes gt, gjennom Pilestredet Park (her er det ikke merket vei på kartet, derfor sendte Google meg rundt), og herfra er det bare å følge Sofies gt forbi Bislett og opp til der den kommer inn i Ullevålsveien. Dette er en langt bedre rute. Kanskje er den kortere, og i alle fall går den ikke så mye opp og ned. Det er ingen tilrettelegging for sykkel. Men biltrafikken er relativt liten, langt mindre enn i Ullevålsveien, så det er uansett en bedre sykkelrute.

I “min” rute er det relativt liten trafikk. Man kan ikke kjøre fra Sofiesgt inn i Dalsbergstien når man kommer fra Holbergsgt, og man kan heller ikke kjøre andre veien. Men man kan sykle. Også ellers i Sofiesgt er det relativt liten trafikk. Takket være nevnte sperring ved Dalsbergstien og sperringen mot Ullevålsveien vil den i praksis alltid være en uhensiktsmessig omvei for gjennomkjøring, uansett hvor man skal. Langs Bislett er det parkeringsforbud. Fra Louisesgt til Ullevålsvn er det parkerte biler på begge sider. Vidars gt, som går parallelt med Sofies gt. Men kunne gjøre Sofiesgt enveiskjørt motsatt vei. Da kan man til og med beholde parkeringsplassene og likevel ha plass til et sykkelfelt mot enveiskjøringen, og det hadde blitt en utmerket sykkeltrasé. Det ville bli en litt mer kronglete adkomst for de som bor i området og insisterer på å kjøre bil. Men det bør være til å leve med. Det mye man kan få til med litt fantasi og vilje, men de som har ansvar for slikt i Oslo synes å mangle begge deler.

Legg til at det burde ha vært sykkelvei gjennom Holbergsgt mellom Sofiesgt og nevnte Nordraaks plass. For den som skal sykle fra Sentrum til Adamstuen, Blindern og Ullevål er dette en utmerket rute. I Pilestredet og Teresegt går trikken, så den er uegnet for sykling.

Jeg har tidligere pekt på at det finnes alt for få tverrforbindelser for syklister. Byrådet dreit på draget da de laget “miljøgt” i Thor Olsens gt, og skuslet bort muligheten for en god øst/vest forbindelse. Og jeg har tidligere pekt på at de ikke er mulig for med å sykle fra Frogner til Carl Berners plass på strekninger som er tilrettelagt for sykkel. Hvis jeg skal i retning Ullevål, Sagene, Maridalen, Storo, Sinsen og videre oppover mot Grorud, er det heller ikke mulig å finne noen rute tilrettelagt for sykkel. Jeg pleier å sykle Frederik Stangs gt, Løvenkioldsgt, Jørgen Moes gt, Eilert Sundts gt (et par kvartaler mot enveiskjøring, som jeg foretrekker fremfor å sykle med trikken i Holtegt), Professor Dahls gt, Holtegt, Sporveisgt, Wilhelms gt, Sofies gt og videre General Birchs gt i retning Sagene. Langs Geitmyrsveien og Kiersows gt er det til og med noen hundre meter med sykkelfelt, men det er all tilrettelegging for sykkel fram til jeg eventuelt har kommet nord for Sinsenkrysset , om jeg skal fortsette den veien.

Velger jeg å sykle Louises gt til St Hanshaugen og videre Geitmyrsveien, så vil jeg kunne få noen meter sykkelsti langs St Hanshaugen. Men det er en omvei, og det er en dårlig sykkelsti som blir borte når man har mest bruk for den. Ansvarlige planleggere og politikere mener at det er viktigere å gi ekstra plass til biler en å ha fremkommelighet og en viss trygghet for sykliste, og da venter de at syklistene skal fordampe når man nærmer seg krysset. Dessuten er den uoversiktlige rundkjøringen med trikkeskinner ved Bislett et sted jeg forsøker å unngå.

Selv om det korteste noen ganger ville være å sykle Collets gt til Uelandsgt, velger jeg gjerne bort det alternativet. Som syklist velger jeg noen ganger en kort omvei hvis det betyr at jeg unngår “å tape høyde”, som må betales med mer motbakke. Skal jeg lenger øst vil jeg nok velge en litt annen rute, men jeg har vist tidligere at det ikke finnes noen tilrettelegging for syklister om man skal sykle fra min del av byen til Carl Berners plass.

Felles for de skisserte rutene er at jeg nå hver gang kommer til å irritere meg over den nye sykkelfellen som man har anlagt i krysset Sofies gt x Ullevålsveien, og sannsynligvis kommer jeg til å foreta en ekstra sving som medfører ekstra risiko og sjenanse for fotgjengerne for å bruke skråkanten ved fotgjengerfeltet. Det er slik jeg og de fleste andre sykler ved Nordraaks plass, et sted jeg sykler nesten daglig på vei mellom hjem og kontor.

Det er så unødvendig. Det hovedsykkelveinettet som politikerne i det minst snakker om er alt for lite. Folk sykler mange andre steder. De som planlegger slike sykkelfeller er enten tankeløse og skjønner ikke sykling, eller de saboterer bevisst. Jeg velger å tro at det siste tross alt ikke er tilfellet. En skråkant som gjør det greit for syklister som kommer fra eller skal inn i veier som syklister ofte velger, det koster veldig lite i forhold til alt det andre man gjør. Om man tror slike hindre skal gjøre at syklister velger andre veier, så tar de feil. Det eneste man oppnår er å irritere syklister og lage konfliktsoner mellom syklister og fotgjengere.

Budskapet er enkelt: Rett opp feilen og lag skråkant for syklister.