I Vini del Giro d’Italia 2011: 7. etappe — rystende vinopplevelser der syd og nord møtes

Gårsdagens etappe ble nøytralisert. Det var det eneste riktige. Leopard-Trek har trukket laget og Taylor Farrar har reist hjem. Det er lett å forstå at de som sto Wouter Weylandt nærmest ikke kunne fortsette rittet. For de andre fortsetter det, men Wouter Weylandts død vil kaste en mørk skygge over rittet. Jeg hadde gledet meg både til rittet og til vinen. Akkurat nå er mye av gleden og entusiasmen borte. Men jeg gjør som rytterne, og fortsetter som planlagt. Og jeg får igjen si at bortsett fra disse korte innledningene, så er alt, også titlene, skrevet ført rittet startet og den tragiske ulykken skjedde. Jeg velger å ikke endre på dette.

7. etappe fra Maddaloni til Montevergine di Mercogliano er den første ordentlige fjelletappen i årets Giro. Om jeg har forstått det rett er det to 2. kategoristigninger med målgang på den siste, Montevergine di Mercogliano, som er 1260 m høy. Du kan se profilen her.

Vis større kart.

Til tross for fjell skal vi gjennom interessante vinområder i Campania. I “Italiensk vin” innledes kapittelet om Campania slik:

“Campania er sammen med Scicilia den p.t. mest spennende av de syditalienske regionene. Siden begynnelsen av 1990-årene har det i Campania strømmet på med glimrende viner. Meget symptomatisk er regionen også den eneste på det syditalienske fastland som kan bryste seg av DOCG-viner. På tross av de allerede mange gode viner er potensialet fremdeles enormt.”

Afrika presser på Europa på flere måter. Geologisk skjer det ved at den afrikanske kontinentalplaten presses mot og under den europeiske. I prosessen skyver Afrika Den iberiske og Den italienske halvøy foran seg. Der disse møter Europa for alvor, løftes landet til de to fjellkjedene Pyreneene og Alpene. Men området er den afrikanske kontinetalplaten skyves under den europeiske ligger litt lenger syd — omtrent i Campania.

Etappen starer utenfor Caserta, som ligger et par mil nord-nordøst for Napoli. Dette er et geologisk sett urolig område. Vi er i det halvmåneformede beltet hvor det er aktive vulkaner, og det er et område hvor jordskjelv ikke er uvanlig.

Italias kraftigste jordskjelv de senere årtier, Irpina-jordskjelvet,  fant sted i Campania 23. november 1980, Det målte 6,89 på Richters skala. 2.914 mennesker ble drept, mer enn 10.000 skadet og over 300.000 ble hjemløse. Jordskjelvet hadde sitt senter omtrent der dagens etappe ender. Det var jordskjelv i samme område i alle fall i 1930, 1905, 1783 og 1694.

Jordskjelv virker bare ødeleggende. Vulkanutbrudd er også ødeleggende på kort sikt. Men vinrankene trives godt på lavaholdig jord. Vulkanutbrudd i tidligere tider har derfor bidratt til dagens viner.

Men tilbake til start, eller helst litt lenger nord. Området rundt Caserta, altså det området hvor dagens etappe starter, er det området i Campania hvor det er færrest vinmarker. Men det produseres mange store viner her. De viktigste druene er Aglianico, Falanghina og Primitivo. De områdene som anses for de beste er Falerno del Masicco DOC, Gallucio DOC og Roccamonfina IGT. Disse ligger et stykke nord-vest for startbyen.

Falerno del Masicco forsynte i tidligere tiden romerne med noe av den beste vinen, Falernum. De beste vinene i dag er Rosso, laget hovedsaklig på druen Aglianico. Men også røde viner laget på Primitivo og den hvite Bianco laget på Falanghina kan være glimrende. Ledende produsenter er Villa Matilde, Michele Moio og Masseria Felicia. Vinmonopolet hadde to røde og en hvit vin fra Falerno del Masicco sist jeg sjekket.

Gallucio er en av områdets nyeste DOCer. Vinen ligner mye på den fra Falerno del Masicco. Den viktigste produsenten er Lavoro e Salute.

Roccamonfino overlapper med Falerno del Masicco og Gallucio, men omfatter i tillegg 12 andre kommuner. I og med at dette området er klassifisert lavere vil også reglene typisk være mer liberale. Man kan ha større variasjon innenfor en IGT sammenlignet med en DOC. Men de beste vinene er av samme type og laget på de samme druene som i de to DOCene. Topprodusentene er også de samme, i tillegg til Galardi, Adolfo Spada og Cantine Caputo.

Like etter start kommer syklistene inn i Beneventoprovinsen. Jeg har et litt spesielt minne fra Benevento, som verken har noe å gjøre med vin eller sykkel. Jeg var på interrail i bl.a. Italia i 1974. Vi hadde tatt båt fra Dubrovnic til Bari, og skulle videre med tog til Napoli. I Benevento ble toget stående ganske lenge. Det hadde vært en bombe på et tog et eller annet sted i Italia, og nå var det streik i protest mot dette. Vi kunne betrakte jernbanestasjonene ganske lenge, mens vi hørte taler og taktfaste rop på italiensk, som vi selvfølgelig ikke forsto noe av. Men etter en time eller to fortsatte toget til Napoli.

Det første vinområdet vi kommer inn i er Sannio DOC. Dette er et stort området og omtrent alle typer vin fra Beneventoprovinsen kan komme som Sannio DOC. Vi kommer inn i underområdet Sant’Agata dei Goti DOC. Dette vinområdet ble langt på vei skapt av produsenten Leonardo Mustilli. De beste vinene herfra er i dag røde. Det er ikke helt lett å se om traseen fortsetter inn i Solopaca DOC eller om den dreier sydover før dette. Men det er uansett ikke av de mest spennende områdene, så vi kan like godt svinge unna dette. Vinmonopolet har tre hvitviner fra Sannio.

Vi kommer deretter inn i Avellinoprovinsen, hvor dagens etappe ender. Det store vinområdet er Irpinia DOC. Dette er et område med et klima som minner mer om Nord- og Sentral-Italia enn om andre områder i syd. Synes du navnet Irpinia lyder kjent, så var det her man hadde det kraftige jordskjelvet i 1980. Viner som klassifiseres som Irpinia DOC er viner som kommer fra områder utenfor de klassiske DOCGene, som ikke oppfyller kravene i DOCG-forskriftene eller som produsenten har valgt å deklassifisere. Det kan være helt greie viner. Men vi velger å holde oss til det klassiske Fiano di Avellino DOCG, som er det området hvor målgangen er.

Fiano di Avellino er en hvitvin laget på druen Fiano. Den regnes som en av Italias beste hvitviner. De bør lagres et år eller to på flaske før de drikkes. De beste produsentene er Ciro Picarielli og Pietracupa. Andre gode produsenter er Mastroberardino, Terradora di Paolo, Colli di Lapio, Di Prisco og Macchialupa. Vinmonopolet har syv hvite og en rød fav Avellino.

Geir Salvensen skriver om Campania-viner i “Utbrudd av vulkanvin” (Aftenposten).

Dette er Vinmonopolets hvite og røde viner fra Campania.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.