I Vini del Giro d’Italia 2011: 7. etappe — rystende vinopplevelser der syd og nord møtes

Gårs­da­gens etap­pe ble nøy­tra­li­sert. Det var det enes­te rik­ti­ge. Leo­pard-Trek har truk­ket laget og Taylor Far­rar har reist hjem. Det er lett å for­stå at de som sto Wout­er Wey­landt nær­mest ikke kun­ne fort­set­te rit­tet. For de and­re fort­set­ter det, men Wout­er Wey­landts død vil kas­te en mørk skyg­ge over rit­tet. Jeg had­de gle­det meg både til rit­tet og til vinen. Akku­rat nå er mye av gle­den og entu­si­as­men borte. Men jeg gjør som ryt­ter­ne, og fort­set­ter som plan­lagt. Og jeg får igjen si at bort­sett fra dis­se kor­te inn­led­nin­ge­ne, så er alt, også tit­le­ne, skre­vet ført rit­tet star­tet og den tra­gis­ke ulyk­ken skjed­de. Jeg vel­ger å ikke end­re på det­te.

7. etap­pe fra Mad­da­lo­ni til Mon­te­ver­gi­ne di Mercog­li­a­no er den førs­te ordent­li­ge fjell­e­tap­pen i årets Giro. Om jeg har for­stått det rett er det to 2. kate­go­ri­stig­nin­ger med mål­gang på den sis­te, Mon­te­ver­gi­ne di Mercog­li­a­no, som er 1260 m høy. Du kan se pro­fi­len her.

Vis stør­re kart.

Til tross for fjell skal vi gjen­nom inter­es­san­te vin­om­rå­der i Cam­pa­nia. I “Ita­li­ensk vin” inn­le­des kapit­te­let om Cam­pa­nia slik:

Cam­pa­nia er sam­men med Sci­ci­lia den p.t. mest spen­nen­de av de syd­ita­li­ens­ke regio­ne­ne. Siden begyn­nel­sen av 1990-åre­ne har det i Cam­pa­nia strøm­met på med glim­ren­de viner. Meget sym­pto­ma­tisk er regio­nen også den enes­te på det syd­ita­li­ens­ke fast­land som kan brys­te seg av DOCG-viner. På tross av de alle­re­de man­ge gode viner er poten­sia­let frem­de­les enormt.”

Afri­ka pres­ser på Euro­pa på fle­re måter. Geo­lo­gisk skjer det ved at den afri­kans­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten pres­ses mot og under den euro­pe­is­ke. I pro­ses­sen sky­ver Afri­ka Den ibe­ris­ke og Den ita­li­ens­ke halv­øy foran seg. Der dis­se møter Euro­pa for alvor, løf­tes lan­det til de to fjell­kje­de­ne Pyre­ne­ene og Alpe­ne. Men områ­det er den afri­kans­ke kon­tine­tal­pla­ten sky­ves under den euro­pe­is­ke lig­ger litt len­ger syd — omtrent i Cam­pa­nia.

Etap­pen sta­rer uten­for Caser­ta, som lig­ger et par mil nord-nord­øst for Napo­li. Det­te er et geo­lo­gisk sett uro­lig områ­de. Vi er i det halv­måne­for­me­de bel­tet hvor det er akti­ve vul­ka­ner, og det er et områ­de hvor jord­skjelv ikke er uvan­lig.

Ita­lias kraf­tigs­te jord­skjelv de sene­re årti­er, Irpina-jord­skjel­vet,  fant sted i Cam­pa­nia 23. novem­ber 1980, Det mål­te 6,89 på Rich­ters ska­la. 2.914 men­nes­ker ble drept, mer enn 10.000 ska­det og over 300.000 ble hjem­løse. Jord­skjel­vet had­de sitt sen­ter omtrent der dagens etap­pe ender. Det var jord­skjelv i sam­me områ­de i alle fall i 1930, 1905, 1783 og 1694.

Jord­skjelv vir­ker bare øde­leg­gen­de. Vul­kan­ut­brudd er også øde­leg­gen­de på kort sikt. Men vin­ran­ke­ne tri­ves godt på lava­hol­dig jord. Vul­kan­ut­brudd i tid­li­ge­re tider har der­for bidratt til dagens viner.

Men til­ba­ke til start, eller helst litt len­ger nord. Områ­det rundt Caser­ta, alt­så det områ­det hvor dagens etap­pe star­ter, er det områ­det i Cam­pa­nia hvor det er fær­rest vin­mar­ker. Men det pro­du­se­res man­ge sto­re viner her. De vik­tigs­te dru­ene er Agli­a­ni­co, Falang­hi­na og Pri­miti­vo. De områ­de­ne som anses for de bes­te er Faler­no del Masicco DOC, Gal­lu­cio DOC og Roc­ca­mon­fi­na IGT. Dis­se lig­ger et styk­ke nord-vest for start­byen.

Faler­no del Masicco for­syn­te i tid­li­ge­re tiden romer­ne med noe av den bes­te vinen, Faler­num. De bes­te vine­ne i dag er Ros­so, laget hoved­sak­lig på dru­en Agli­a­ni­co. Men også røde viner laget på Pri­miti­vo og den hvi­te Bian­co laget på Falang­hi­na kan være glim­ren­de. Leden­de pro­du­sen­ter er Vil­la Matil­de, Michele Moio og Mas­se­ria Feli­cia. Vin­mono­po­let had­de to røde og en hvit vin fra Faler­no del Masicco sist jeg sjek­ket.

Gal­lu­cio er en av områ­dets nyes­te DOCer. Vinen lig­ner mye på den fra Faler­no del Masicco. Den vik­tigs­te pro­du­sen­ten er Lavo­ro e Salute.

Roc­ca­mon­fino over­lap­per med Faler­no del Masicco og Gal­lu­cio, men omfat­ter i til­legg 12 and­re kom­mu­ner. I og med at det­te områ­det er klas­si­fi­sert lave­re vil også reg­le­ne typisk være mer libe­ra­le. Man kan ha stør­re varia­sjon innen­for en IGT sam­men­lig­net med en DOC. Men de bes­te vine­ne er av sam­me type og laget på de sam­me dru­ene som i de to DOCe­ne. Toppro­du­sen­te­ne er også de sam­me, i til­legg til Galar­di, Adolfo Spa­da og Can­ti­ne Cap­uto.

Like etter start kom­mer syk­lis­te­ne inn i Benevento­pro­vin­sen. Jeg har et litt spe­si­elt min­ne fra Beneven­to, som ver­ken har noe å gjø­re med vin eller syk­kel. Jeg var på inter­rail i bl.a. Ita­lia i 1974. Vi had­de tatt båt fra Dubrov­nic til Bari, og skul­le vide­re med tog til Napo­li. I Beneven­to ble toget stå­en­de gans­ke len­ge. Det had­de vært en bom­be på et tog et eller annet sted i Ita­lia, og nå var det streik i pro­test mot det­te. Vi kun­ne betrak­te jern­bane­sta­sjo­ne­ne gans­ke len­ge, mens vi hør­te taler og takt­fas­te rop på ita­li­ensk, som vi selv­føl­ge­lig ikke for­sto noe av. Men etter en time eller to fort­sat­te toget til Napo­li.

Det førs­te vin­om­rå­det vi kom­mer inn i er San­nio DOC. Det­te er et stort områ­det og omtrent alle typer vin fra Benevento­pro­vin­sen kan kom­me som San­nio DOC. Vi kom­mer inn i under­om­rå­det Sant’Agata dei Goti DOC. Det­te vin­om­rå­det ble langt på vei skapt av pro­du­sen­ten Leo­nar­do Mus­til­li. De bes­te vine­ne her­fra er i dag røde. Det er ikke helt lett å se om tra­se­en fort­set­ter inn i Sol­o­paca DOC eller om den drei­er syd­over før det­te. Men det er uan­sett ikke av de mest spen­nen­de områ­de­ne, så vi kan like godt svin­ge unna det­te. Vin­mono­po­let har tre hvit­vi­ner fra San­nio.

Vi kom­mer der­et­ter inn i Avel­lino­pro­vin­sen, hvor dagens etap­pe ender. Det sto­re vin­om­rå­det er Irpi­nia DOC. Det­te er et områ­de med et kli­ma som min­ner mer om Nord- og Sen­tral-Ita­lia enn om and­re områ­der i syd. Synes du nav­net Irpi­nia lyder kjent, så var det her man had­de det kraf­ti­ge jord­skjel­vet i 1980. Viner som klas­si­fi­se­res som Irpi­nia DOC er viner som kom­mer fra områ­der uten­for de klas­sis­ke DOC­Ge­ne, som ikke opp­fyl­ler kra­ve­ne i DOCG-for­skrif­te­ne eller som pro­du­sen­ten har valgt å deklas­si­fi­se­re. Det kan være helt greie viner. Men vi vel­ger å hol­de oss til det klas­sis­ke Fiano di Avel­li­no DOCG, som er det områ­det hvor mål­gan­gen er.

Fiano di Avel­li­no er en hvit­vin laget på dru­en Fiano. Den reg­nes som en av Ita­lias bes­te hvit­vi­ner. De bør lag­res et år eller to på flas­ke før de drik­kes. De bes­te pro­du­sen­te­ne er Ciro Pica­ri­el­li og Pie­tra­cu­pa. And­re gode pro­du­sen­ter er Mast­ro­be­rardi­no, Ter­ra­do­ra di Paolo, Col­li di Lapio, Di Pris­co og Macchial­u­pa. Vin­mono­po­let har syv hvi­te og en rød fav Avel­li­no.

Geir Sal­ven­sen skri­ver om Cam­pa­nia-viner i “Utbrudd av vul­kan­vin” (Aften­pos­ten).

Det­te er Vin­mono­po­lets hvi­te og røde viner fra Cam­pa­nia.

Italiensk vin

Jeg ble nett­opp opp­merk­som på at André Domi­né “Vin” er på salg hos Bok­kil­den for 150 kr. Det er gans­ke enkelt et røver­kjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-for­mat, den er grun­dig i inn­hold og har meget gode illust­ra­sjo­ner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er det­te en av de bøke­ne jeg oftest benyt­ter som et gene­relt refe­ranse­verk om vin fra hele ver­den. Den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele ver­den er det Frank­ri­ke som for størst plass. Men den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin, og bru­ker ca 100 sider på det­te. Den er her­ved anbe­falt.

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email