Distriktsleder Ole Rath i Trygg Trafikk kom for litt siden med noen heller lite saklige uttalelser som syklister. Ikke overraskende fikk han mye og vel fortjent kritikk for disse uttalelsene. Når har det kommet et slags svar. Jeg finner svaret fra Ole Rath lite tilfredsstillende. Ole Rath tar en “Gerd Liv Valla” og beklager hvis noen har følt seg forulempet av bruk som “kamikazesyklister” og “kondomdress”, men han beklager ikke sine uttalelser.

Jeg føler meg ikke forulempet av dumme uttalelser om “kamikazesyklister” og “kondomdress”. Derimot reagerer jeg på at organisasjonen Trygg Trafikk ved sine ledere hiver seg på hetsen av syklister, blant annet ved å velge slike stigmatiserende uttrykk.

Selvfølgelig skal syklister opptre hensynsfullt i trafikken, akkurat som alle andre trafikanter. Det er bilister, motorsyklister, fotgjengere og selvfølgelig syklister som opptrer som hensynsløse idioter. Deres potensiale for å skade andre er ulikt. Bilisten er farligst. Fotgjengeren er minst farlig. Men alle kan skape risikable situasjoner.

I mer siviliserte sykkelland synes ikke disse “kamikazesyklistene” å være noe stort problem. Jeg har syklet en del i Frankrike. Jeg har brukt sykkelveier til transport, til trening og til rekreasjon. Jeg har syklet “lagtempo” på sykkelvei med tilfeldige syklister som har skullet samme vei hvor vi har vekslet på å dra, i det som i alle fall for meg er stor fart (litt i overkant i forhold til hva min form tillater). Jeg har syklet i bytrafikk i Montpellier og Paris og jeg har syklet på turveier (“Voie verte”) som er kombinerte gang- og sykkelveier. Som sagt har jeg aldri opplevde noen konflikt mellom gående og syklister, eller mellom ulike kategorier av syklister.

Også på landevei hvor det ikke er tilrettelagt for sykkel er det også mitt inntrykk at konfliktnivået er lavere, da mellom bilister og syklister. Gjennom skilter som dette blir bilister minnet om at det også er syklister i veien og at bilistene ikke eier veien alene. Mange norske bilister kunne ha godt av å bli minnet om dette med ikke alt for langt mellomrom.

Da må vi stille spørsmålet: Er det nordmenn det er noe galt med, eller er det kanskje dårlig tilrettelegging som er hovedproblemet?

Jeg er ikke i særlig tvil om svaret, selv om jeg ikke akkurat har noe empirisk, vitenskapelig grunnlag for dette: Problemet er elendig tilrettelegging for syklister i Norge. Det er alt for få veier som er tilrettelagt for sykler. Dermed kan det bli veldig mye trafikk på få veier som tross alt er tilrettelagt for syklister. Når dette for en stor del er gang- og sykkelveier, og ikke rene sykkelveier skaper man grunnlag for konflikter.

Sykkelveien langs Frognerstranda i Oslo benyttes av lagt fler enn den egentlig har kapasitet til. En del av disse er “Tour de Finance” ryttere andre mer moderate syklister på tur eller på vei til eller fra jobb. “Tour de Finance” rytterne kan godt være mer hensynsfulle. Men dårlig plass forsterker uansett konfliktene.

Dette er den eneste ruten som er tilrettelagt for sykkel fra Oslo vest og områdene vest for Oslo inn mot sentrum. Ser man på sykkelkartet over Oslo kan man riktignok få inntrykk av at det er noen til. Men da er det for en del “Sykkeltrasé ikke tilrettelagt for sykkel”. Fra Oslo nord, øst og sør-øst finnes det vel ikke noe som fortjener betegnelsen “sykkelvei” innenfor Store ringvei — i alle fall ikke noe som gir en sammenhengende rute egnet for transportsyklister.

Jeg vet ikke hvor representativt bildet som illustrerer Fædrelandsvennes artikkel med Ole Raths uttalelser er. Men det viser en vei med et ganske smalt og mye trafikkert område satt av til syklister og fotgjengere, ved siden av en kjørebane som ser ut til å ha tre filer i samme retning. Det er ganske typisk for prioriteringene i norsk samferdselspolitikk, såvel nasjonalt, regionalt og lokalt. Det gjøres alt for lite for å legge til rette for sykling.

Vender jeg tilbake til Frankrike, så er det langt fler som sykler. Men der har vi så mange tilrettelagte veier å velge mellom at det ikke er de samme plassproblemene. Veiene har ulik kvalitet. Sykkelveier langs hovedveier er gjerne slik at man kan sykle ganske fort uten problemer. Overført til Oslo ville sykkelveien langs Frognerstranda vært en sykkelvei for transportsyklister, mens den typiske rekreasjonssyklist gjerne kunne velge en annen rute — som også er tilrettelagt for sykkel.

Inne i byer og i boligområder er det ikke på samme måte lagt til rette for hurtig transportsykling. Men det er for en stor del innfartsveier for syklister.

Problemet i Norge er ikke syklistene. Problemet er at det er så dårlig tilrettelagt for sykling. Når alle skal inn på alt for få sykkelveier kan det bli en sykkelkultur, eller kanskje ukultur, som skremmer noen bort fra områder som skulle være tilrettelagt for dem.Kanskje gjør dette at de litt mer forsiktige syklistene ikke våger seg ut i trafikken. Kanskje er de litt mer fandenivoldske av oss overrepresentert fordi for mange føler at det ikke er trygt å sykle? Skjønt det er ikke bare skvetne og forsiktige syklister som gjerne holder seg unna sykling i Oslo. Dette skrev en aktiv konkurransesyklist på Twitter for ikke så lenge siden:

“Syklet fra Majorstuen til Postens Godssenter i dag, og videre til Løren torg. Skumlere enn feltet i norgescupen :-)”

Svaret på problemet er ikke ytterligere mobbing av syklister. Derfor var det innholdet, ikke et uheldig ordvalg som var hovedproblemet i Ole Raths utspill. Trygg Trafikk bør ta tak i det reelle problemet, og sette søkelys på den dårlige tilretteleggingen for sykling i Norge.

Et annet spørsmål presser seg også på: Hva slags organisasjon er egentlig Trygg Trafikk? Trygg Trafikk er medlem av en organisasjon som kaller seg Opplysningskontoret for veitrafikk. Selv om organisasjonen har skiftet navn fra Opplysningsrådet for biltrafikken, er det bilen og bare bilen de er opptatt av. Dette skriver organisasjonen om seg selv og sin historie:

“Opplysningsrådets oppgave var “å spre opplysninger om resultatene av sitt arbeid, for derigjennom å bibringe så vel våre myndigheter som folket i det hele tatt, forståelsen av biltrafikken og den rolle den spiller i et moderne samfunn, og av biltrafikkens berettigede krav”.

(…)

Dette arbeidet fortsetter.”

Ser man på medlemslisten for den organisasjonen, fremstår den som en ren interesseorganisasjon for bilbransjen og for entreprenører som bygger veier. Jeg forsøkte å google deres nettsider for å se om det sto noe som helst om sykkel, sykling eller syklister der. Jeg fant 2 dokumenter. Det ene var en evaluering av partiprogrammene før valget i 2009 hvor de bl.a. skrev at KrF ville prioritere sykkelveinett, og deres årsrapport fra 2007 hvor de skriver at endrede bilavgifter (fra kjøp til bruk) kan få flere til å velge sykkel. En av deres siste kampsaker er lovfestet minstestandard for veier. Det er vel ingen stor overraskelse at de bare er opptatt av krav for å gjøre veier bedre for biler. Det står ingen ting om tilrettelegging for syklister eller fotgjengere.

Trygg Trafikk får omtrent halvparten av sine midler fra Staten ved Samferdselsdepartementet. Er det noen grunn til at Trygg Trafikk skal bruke av disse pengene til å støtte en interesseorganisasjon for bilbransjen og veibyggerbransjen?