Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini di Giro d’Italia 2011: 10. etappe — et oversiktlig italiensk vinområde!

2 Comments

For oss i Norge hadde det kanskje vært best om de hadde utsatt hviledagen til 17. mai. Men slik er det ikke, så 17. mai er ny sykkeldag i Italia.

10. etappe fra Termoli til Teramo er relativt kort (156 km) og flat. Den følger Adriaterhavskysten inntil den svinger inn mot målbyen Teramo.

Vis større kart.

Vi starter i Molise og fortsetter i Abruzzo, langs Adriaterhavskysten.

Molise er også et området som har vært ganske anonymt, men som er på vei oppover. Produsenten Di Majo Norante gis hovedæren for regionens vinøse fremgang. Startbyen Termoli ligger i vinområdet Biferno. Det produseres rød-, hvit og rosévin. Du kan lese litt mer i artikkelen How the Molise Wine Region Works.

Dette er hva Vinmonopolet kan by på av røde viner fra Molise (de hadde ingen hvite da jeg sjekket).

Abruzzo er et område som er overraskende oversiktlig, særlig til å være i Italia. Hele kystområdet og en del mer dekkes av to geografisk sammenfallende DOCer: Montepulciano d’Abruzzo for røde viner og Trebbiano d’Abruzzo for hvite. De hvite er ikke særlig interessante. I boken “Italiensk vin” beskrives Trebbiano d’Abruzzo vinene slik:

“Kun en lokalpatriot og en femtegenerasjonsprodusent vil hevde at Trebbiano d’Abruzzo hører til blant Italias mest interessante og kvalitetsførende hvitviner. Kun ytterst sjelden leverer denne vinen virkelig minneverdige opplevelser.”

Så vi dropper den hvite, og holder oss til rødvin. Men skulle du ønske å smake den hvite, så har Vinmonopolet 13 viner å velge mellom.

Om geografien er relativt enkel, så er det mange muligheter til å misforstå og kanskje føle seg litt lurt. Vinen Montepluciano d’Abruzzo er igjen en vinbetegnelse av typen drue fra sted, altså viner fra Abruzzo laget på druen Montepulciano. Montepulciano er en drue som visstnok har sin opprinnelse her i Abruzzo. Men Montepulciano er også en by og et område i Toscana. Den mest kjente vinen som kommer herfra er Vino Nobile di Montepulciano, som betyr noe slikt som nobel vin fra Montepulciano. Men den er ikke laget på druen Montepulciano.

Som de fleste andre røde viner fra Toscana er Vino Nobile di Montepulciano i hovesak laget på Sangiovese. Men for å gjøre det virkelig forvirrende kaller de sin lokale variant for Prugnolo Gentile. I Montalcino kaller de sin lokale Sangiovese for Brunello. Så Brunello di Montalcino er den eneste vinen som er laget på 100% Sangiovese. Fra Montepulciano får vi også vinen Rosso di Montepulciano, som lages på de samme druene som Vino Nobile, men kravene til lagring, dyrkingsutbytte osv er noe mindre strengt. Vino Nobile di Montepulciano er et ganske kraftig vin med markerte tanniner, mens Montepulciano d’Abruzzo er lettere og mer fruktig. Jeg har også blitt forvirret av at det kunne være så stor forskjell mellom Montepulciano-viner inntil jeg oppdaget sammenhengen, eller snarere mangel på sammenheng. Det skal ikke være lett å orientere seg i italienske viner.

Det er et DOCG-område i Abruzzo, Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Noen av de beste Abruzzo-vinene kommer herfra. Dagens etappe ender i dette området, så da passer det å velge vin herfra. Det må bli en rød Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane. Av produsenter som fremheves som særlig gode nevner jeg Eduardo Valentini (Loreto Aprutino), Edmido Pepe (Torano Nuovo), Gianni Masciarelli (S. Martino Sulle Marruccina), Orlandi Contucci Ponno (Roseto Degli Abruzzi), Illuminati (Controguerra), Cantina Tollo (Tollo) og Valle Reale (Popoli). Vinmonopolet hadde 68 Montepulciano d’Abruzzo sist jeg så innom, så her er det nok å velge blant.

Dette er Vinmonopolets utvalg av hvite og røde viner fra Abruzzo.

Vi har vært innom en del rystende opplevelser i Italia, og det er nok å ta av. 6. april 2009 var det er jordskjelv i Abruzzo som målte 5,8 på Richters skala. Episenteret var i regionhovedstaden L’Aquila, som vi hadde kommet til om vi hadde forlenget etappen med 70 km videre innover i landet fra dagens målby. 308 personer omkom, og det var det mest dødelige jordskjelvet i Italia siden Irpinia-jorskjelvet i 1980, som vi var innom i kommentaren til 7 etappe.

Giroen er ikke innom Puglia, “støvelhælen”, denne gangen. Jeg skal derfor ikke skrive noe om dette området. Men når vi nå skal opp “bakleggen” nevner jeg at Aftenposten for ikke lenge siden hadde en presentasjon av viner fra Puglia.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.