Lider norsk politi av kunnskapsvegring, eller har de hemmelig kunnskap?

For en tid siden opp­ly­se NRK Øst­lands­sen­din­gen at poli­ti­et i Oslo mot­vil­lig had­de gått med på å til­la­te syk­ling mot enveis­kjø­ring. Oslo kom­mu­ne har plan­lagt slik tra­fikk­re­gu­le­ring, og har annon­sert at det skal åpnes for syk­ling mot enveis­kjø­ring i enkel­te sen­trums­ga­ter 17. juni. Men nå skri­ver For­bru­ker­in­spek­tø­re­ne i NRK at poli­ti­et ennå ikke har bestemt seg:

- Vi har ennå ikke bestemt oss. Jeg leg­ger ikke skjul på at det­te er et kon­tro­ver­si­elt for­slag, sier politi­over­be­tjent Finn Erik Grøn­li.”

Alle­re­de for ni år siden kun­ne bladet “Sam­ferd­sel” for­tel­le at Nor­ge var et av de få land hvor syk­ling mot enveis­kjø­ring ikke er til­latt. And­re ste­der så man alle­re­de da på det­te som en selv­føl­ge og stil­te seg ufor­stå­en­de til den nors­ke mot­stan­den:

Nor­ge er et av de få lan­de­ne i Euro­pa hvor det ikke er til­latt å syk­le mot enveis­kjø­ring. I syk­kel­byen Win­tert­hur i Sveits ris­ter de på hodet over den nors­ke fryk­ten for at det­te skul­le kun­ne føre til fle­re ulyk­ker.”

Tra­fikk­fors­ker Michael W. J. Søren­sen ved Trans­port­øko­no­misk insti­tutt sier til NRK at vi i Nor­ge lig­ger 30 år etter de fles­te and­re land. Han vet sik­kert hva han snak­ker om, sann­syn­lig­vis mye mer enn den­ne politi­over­be­tjent Finn Erik Grøn­li.

Jeg syk­ler omtrent dag­lig (hver dag jeg syk­ler) mot enveis­kjø­ring, og kom­mer til å fort­set­te å gjø­re det­te helt uav­hen­gig av hva poli­ti­et i Oslo måt­te mene. Byen er full av gater som er enveis­kjør­te for å hind­re gjen­nom­gangs­tra­fikk av biler som vil fin­ne snik­vei­er, og som er gode syk­kel­tra­se­er. Som syk­lis­te står gjer­ne val­get mel­lom sik­ker­het eller lov­ly­dig­het, f.eks. ved å syk­le mot enveis­kjørt i gater med svært lite tra­fikk, eller med tra­fik­ken i Bygd­øy Allé eller med trik­ken i Hotelgt, for å nev­ne to eksemp­ler. Jeg lar ikke bil­fo­ku­ser­te tra­fikk­plan­leg­ge­re og et syk­kel­fiendt­lig poli­ti leke med min sik­ker­het som syk­list. Jeg vel­ger sik­ker­het frem­for lov­ly­dig­het, og syk­ler mot enveis­kjø­ring.

Jeg har ofte lurt på hva som er grunn­la­get for poli­ti­ets skep­sis. Jeg fin­ner bare tre muli­ge for­kla­rin­ger:

  • Kunn­skaps­ve­gring som gjør at man ikke vil eller ikke er i stand til å lære av and­res erfa­rin­ger.
  • De har hem­me­lig kunn­skap om nors­ke tra­fi­kan­ter som gjør at de har grunn­lag for å si at det som fun­ge­rer alle and­re ste­der ikke kan fun­ge­re her.
  • De øns­ker å mot­ar­bei­de syk­ling og syk­lis­ter, og det­te er bare et av man­ge mid­ler for å hind­re syk­ling.

Poli­ti­et kan i den­ne saken ikke byg­ge på erfa­ring. Erfa­rin­ger fra de land hvor man har for­søkt det­te er enty­dig posi­ti­ve. Det fun­ge­rer f.eks. utmer­ket i Paris, en by som er mye tran­ge­re og har langt mer tra­fikk enn Oslo. Der bor det ca 3 mill men­nes­ker på et områ­det omtrent like stort som Oslo innen­for Sto­re ring­vei, det arbei­der langt fler der, gate­ne (bort­sett fra noen sto­re bou­le­var­der) er tran­ge, og alt for man­ge kjø­rer fort­satt bil. Også der man har prøvd det­te ut i Nor­ge er erfa­rin­ge­ne så langt jeg har klart å brin­ge det på det rene, gode. Man har åpnet for det­te i alle fall i Trond­heim, Dram­men og Lille­strøm. Så vidt jeg vet er det også inn­ført en del and­re ste­der i Nor­ge.

Når poli­ti­et ikke byg­ger på erfa­ring med syk­ling mot enveiss­kjø­ring, da er det grunn til å spør­re hva som ellers kan begrun­ne mot­stan­den. Jeg har lurt på om de kan sit­te med hem­me­lig kunn­skap om at nors­ke bilis­ter er så mye dum­me­re og mer hen­syns­løse enn bilis­ter i and­re land, og at man der­for ikke vil kun­ne gjen­nom­føre det i Nor­ge som fun­ge­rer utmer­ket and­re ste­der. Men i så fall bør de offent­lig­gjø­re det­te, selv om det skul­le møte mot­stand hos nors­ke bilis­ter og alle deres støtte­spil­le­re.

Inn­til poli­ti­et even­tu­elt leg­ger fram doku­men­ta­sjon som viser at nors­ke bilis­ter er Euro­pas tra­fikk­ver­stin­ger, så vel­ger jeg å tro at de ikke har slik doku­men­ta­sjon.

Som nevnt er en tred­je mulig­het at poli­ti­et, i alle fall i Oslo, anser syk­ling som uøns­ket og at syl­kling og syk­lis­ter der­for må mot­ar­bei­des med alle mid­ler. Vel mener jeg et poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig eta­tet, men fiendt­li­ge tror jeg tross alt ikke at de er.

Og der­med står vi bare igjen med for­dom­mer og lærings­ve­gring. De har politilua truk­ket godt ned­over øyne­ne, og vil bare lære av sin egen erfa­ring. Og siden de ikke har noen erfa­ring tør de ikke for­sø­ke, slik at de ald­ri får noen slik erfa­ring.

Et annet , og vik­tig spørs­mål er det­te: Hvor­for skal poli­ti­et kun­ne bestem­me slikt? Når man etter gans­ke grund­li­ge vur­de­rin­ger omsi­der har ved­tatt at syk­ling mot enveis­kjø­ring også kan til­la­tes i Nor­ge, hvor­for skal da et for­doms­fullt og syk­kel­fiendt­lig poli­ti kun­ne leg­ge ned veto mot det­te innen­for sitt områ­de? Inn­til det gikk opp for meg hva det i prak­sis betyr at skilt­myn­dig­het er lagt til poli­ti­et i bl.a. Oslo, var jeg ikke klar over at vi bod­de i en politi­stat.

Print Friendly, PDF & Email