I Vini di Giro d’Italia 2011: 14. etappe — en smak av Østerrike

14. etap­pe star­ter i Øster­rike i Lienz og ender på den legen­da­ris­ke Mon­te Zon­co­lan. Det var en etap­pe til Mon­te Zon­co­lan i 2010 også. Du kan se et klipp fra den klat­rin­gen på YouT­ube.

Etter Wout­er Wey­landts tra­gis­ke død på tred­je etap­pe har sik­ker­he­ten kom­met i fokus. Det har sær­lig vært satt fokus på vei­en ned fra dagens nest sis­te fjell, Mon­te Cro­s­tis. Det ble snak­ket om aksjo­ner. Om jeg har for­stått det rett vil man sik­re ned­kjø­rin­gen. Det gir asso­sia­sjo­ner til utfor­løy­per på ski.

Vis stør­re kart.

Her er det fjell og atter fjell, så her er det ikke så mye vin å vel­ge blant. Det er gans­ke enkelt ingen vin­om­rå­der der syk­lis­te­ne skal opp­hol­de seg i dag. Had­de jeg kun­net ita­li­ensk had­de jeg kan­skje klart å fin­ne fram til noen and­re inter­es­san­te pro­duk­ter. I Frank­ri­ke fin­ner vi f.eks. ofte inter­es­san­te oster der det ikke pro­du­se­res vin. Men den­ne regio­nen kan jeg gans­ke enkelt for lite om.

Siden vi star­ter i Øster­rike til­la­ter jeg meg en kort avstik­ker om øster­riksk vin. Det pro­du­se­res mye utmer­ket vin i Øster­rike. Men hel­ler ikke i Øster­rike pro­du­se­res det vin i Alpe­ne, så vi må et styk­ke unna dagens etap­pe. Et par hund­re kilo­me­ter mot øst og litt nord begyn­ner Øster­ri­kes vin­mar­ker. Øster­rike er ingen stor vin­pro­du­sent. Sam­let pro­duk­sjon til­sva­rer omtrent det som blir pro­du­sert i Pie­mon­te.

Øster­rike er først og fremst hvit­vins­land. Hvit­vin utgjør ca 70% av vin­pro­duk­sjo­nen. Grü­ner Velt­li­ner er den vik­tigs­te dru­en i Øster­rike. Den utgjør ca 1/3 av den sam­le­de pro­duk­sjo­nen og er i dag Øster­ri­kes “sig­na­turdrue”. På sitt enk­les­te gir den en frisk dag­lig­vin som bør drik­kes helt ung. Men den kan også gi kraf­ti­ge­re og mer mod­ne viner. De leden­de områ­de­ne er Wachau og Kamp­tal. Den and­re hvi­te kva­li­tets­dru­en er Ries­ling. I Øster­rike gir den en vin som har mer til fel­les med Alsa­ce enn med tysk vin. Hvi­te viner er enten tør­re eller søte. Det pro­du­se­res ikke noe, eller i alle fall ikke mye halv­tørr vin. Det mes­te av vinen er tørr. Men jeg kjøp­te for en del år siden en kas­se Beer­e­naus­le­se fra Lenz Moser, en søt des­sert­vin, som ble en av mine favo­rit­ter blant søte viner.

Det pro­du­se­res også en del rødvin, sær­lig i de syd-øst­li­ge grense­om­rå­de­ne mot Ungarn. Dru­en Blau­frän­kisch er den mest van­li­ge her. Jeg kan ikke hus­ke å ha smakt øster­riksk rødvin. Skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke at jeg kom­mer til å lete opp den vinen før nes­te gang jeg måt­te være i Øster­rike. Så langt mulig hol­der jeg meg all­tid til den loka­le vinen og det loka­le ølet.

Det områ­det som lig­ger nær­mest star­ten for dagens etap­pe, men fort­satt et par hun­der kilo­me­ter unna, er Stei­er­mark. Hvit­vi­nen lages lages her mest av Wel­schries­ling, Weiss­bur­gun­der (som man i Ita­lia kal­ler Pinot Bian­co) og Sau­vig­non Blanc. Char­don­nay (lokalt kalt Moril­lon) øker mer og mer. Fra West­stei­er­mark kom­mer den meget spe­si­el­le rosé­vi­nen Schil­cher. Den er laget på dru­en Blau­er Wild­bacher, og er i føl­ge Vin­mono­po­let tørr og intenst syre­frisk med til­ta­len­de jord­bær­lik­nen­de frukt.

Vin­mono­po­let har en grei intro­duk­sjon til Øster­ri­kes viner. Mer utfyl­len­de infor­ma­sjon kan du fin­ne hos Vin­fak­ta.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Hvis du vil se kart over vin­om­rå­der, både i Ita­lia og and­re ste­der, fin­nes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så over­ras­ken­de at man fin­ner de bes­te kar­te­ne hos en som lever av å lage kart for vin­bla­der, bøker m.m., ikke av å sel­ge vin eller vin­tu­rer. Men det er like lite over­ras­ken­de at den som prø­ver å leve av det­te ikke lar and­re bru­ke dem fritt, så der­for har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email