Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini di Giro d’Italia 2011: 14. etappe — en smak av Østerrike

Leave a comment

14. etappe starter i Østerrike i Lienz og ender på den legendariske Monte Zoncolan. Det var en etappe til Monte Zoncolan i 2010 også. Du kan se et klipp fra den klatringen på YouTube.

Etter Wouter Weylandts tragiske død på tredje etappe har sikkerheten kommet i fokus. Det har særlig vært satt fokus på veien ned fra dagens nest siste fjell, Monte Crostis. Det ble snakket om aksjoner. Om jeg har forstått det rett vil man sikre nedkjøringen. Det gir assosiasjoner til utforløyper på ski.

Vis større kart.

Her er det fjell og atter fjell, så her er det ikke så mye vin å velge blant. Det er ganske enkelt ingen vinområder der syklistene skal oppholde seg i dag. Hadde jeg kunnet italiensk hadde jeg kanskje klart å finne fram til noen andre interessante produkter. I Frankrike finner vi f.eks. ofte interessante oster der det ikke produseres vin. Men denne regionen kan jeg ganske enkelt for lite om.

Siden vi starter i Østerrike tillater jeg meg en kort avstikker om østerriksk vin. Det produseres mye utmerket vin i Østerrike. Men heller ikke i Østerrike produseres det vin i Alpene, så vi må et stykke unna dagens etappe. Et par hundre kilometer mot øst og litt nord begynner Østerrikes vinmarker. Østerrike er ingen stor vinprodusent. Samlet produksjon tilsvarer omtrent det som blir produsert i Piemonte.

Østerrike er først og fremst hvitvinsland. Hvitvin utgjør ca 70% av vinproduksjonen. Grüner Veltliner er den viktigste druen i Østerrike. Den utgjør ca 1/3 av den samlede produksjonen og er i dag Østerrikes “signaturdrue”. På sitt enkleste gir den en frisk dagligvin som bør drikkes helt ung. Men den kan også gi kraftigere og mer modne viner. De ledende områdene er Wachau og Kamptal. Den andre hvite kvalitetsdruen er Riesling. I Østerrike gir den en vin som har mer til felles med Alsace enn med tysk vin. Hvite viner er enten tørre eller søte. Det produseres ikke noe, eller i alle fall ikke mye halvtørr vin. Det meste av vinen er tørr. Men jeg kjøpte for en del år siden en kasse Beerenauslese fra Lenz Moser, en søt dessertvin, som ble en av mine favoritter blant søte viner.

Det produseres også en del rødvin, særlig i de syd-østlige grenseområdene mot Ungarn. Druen Blaufränkisch er den mest vanlige her. Jeg kan ikke huske å ha smakt østerriksk rødvin. Skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke at jeg kommer til å lete opp den vinen før neste gang jeg måtte være i Østerrike. Så langt mulig holder jeg meg alltid til den lokale vinen og det lokale ølet.

Det området som ligger nærmest starten for dagens etappe, men fortsatt et par hunder kilometer unna, er Steiermark. Hvitvinen lages lages her mest av Welschriesling, Weissburgunder (som man i Italia kaller Pinot Bianco) og Sauvignon Blanc. Chardonnay (lokalt kalt Morillon) øker mer og mer. Fra Weststeiermark kommer den meget spesielle rosévinen Schilcher. Den er laget på druen Blauer Wildbacher, og er i følge Vinmonopolet tørr og intenst syrefrisk med tiltalende jordbærliknende frukt.

Vinmonopolet har en grei introduksjon til Østerrikes viner. Mer utfyllende informasjon kan du finne hos Vinfakta.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.