I Vini di Giro d’Italia 2011: 16. etappe — Soave og Valpolicella

I dag skal syk­lis­te­ne gjen­nom nok en mons­ter­etap­pe før de for en vel­dig godt for­tjent hvile­dag. Det ser ut som om Alber­to Con­ta­dor ikke har tenkt å gi fra seg den rosa trøya.

I USA avslut­tes Tour of Cali­for­nia, med 8. og sis­te etap­pe. Jeg synes det er litt mor­somt at det sis­te kate­go­ri­ser­te fjel­let i årets Tour of Cali­for­nia heter Nor­we­gi­an Gra­de. For syk­kel­spor­ten er det nok bra om det går som det ser ut til: En ame­ri­kansk syk­list på et ame­ri­kansk lag vin­ner. Slik kan bidra til økt syk­kel­in­ter­es­se i USA.

Vi skal fram til dagen etter hvile­da­gen og 16. etap­pe i Giro d’Italia. Det er en bakke­tem­po fra Bell­uno til Neve­gal (ITT). Den er bare 12,7 km, men det betyr bare stør­re fart hele vei­en. Det er en bru­tal start etter hvile­da­gen.

Vis stør­re kart.

Vi er fort­satt i Vene­to. Men vi er nord for vin­om­rå­de­ne. Så vi pluk­ker med oss noen flas­ker fra områ­de­ne litt len­ger syd i regio­nen. Det er all­tid greit å star­te med litt hvitt, om vi ikke vil gå til­ba­ke til gårs­da­gens etap­pe og hen­te mer Prosecco (som er den mest loka­le vinen, også i dag). Men vi går mot syd-vest, mel­lom byene Vicen­za og Vero­na. Her fin­ner vi Soave, kjent for sin hvit­vin. Den pro­du­se­res i hoved­sak på Gar­gane­ga, men kan også inne­hol­de en del Char­don­nay, Pinot Bian­co og Tre­b­bia­no di Soave. I Ita­lia leg­ger man ofte til “Clas­si­co” for de bes­te vin­om­rå­de­ne. “Clas­si­co” indi­ke­rer at det­ter er de opp­rin­ne­li­ge områ­de­ne, mens and­re områ­der har kom­met til siden. Det lages gans­ke mye uin­ter­es­sant Soave, så man bør gå for en Soave Clas­si­co. Det er også et DOCG områ­de som heter Soave Superio­re. Vin­mono­po­let kan by på 36 Soave Clas­si­co.

Geir Salve­sen skri­ver om Soave i “Vinen som pas­ser til alt” (Aften­pos­ten).

For rødvin kan vi for­flyt­te oss litt len­ger vest, til områ­det Val­po­li­cel­la. Val­po­li­cel­la er en blan­dings­vin laget på fle­re drue­sor­ter. De fire vik­tigs­te dru­ene er Coro­vi­na, Coro­vi­none, Ron­di­nel­la og Moli­na­ra. Men den kan også inne­hol­de and­re dru­er. En van­lig Val­po­li­cel­la er en rela­tivt lett rødvin som kan pas­se til pasta­ret­ter, kyl­ling, osv. En Val­po­li­cel­la Clas­si­co vil typisk være kraf­ti­ge­re, og pas­se til mør­ke­re kjøtt.

De to vine­ne som vir­ke­lig løf­ter Val­po­li­cel­la inn i topp­skik­tet er Ama­ro­ne og Recioto. Beg­ge vine­ne er passi­to-viner, alt­så viner som er laget på tør­ke­de dru­er. Det er gjer­ne de bes­te dru­ene som vel­ges ut til det­te. Ama­ro­ne er en tørr, kraf­tig vin. Den pas­ser til gans­ke kraf­tig mat. Her er en test av Ama­ro­ne-viner. Se også Ape­ri­tifs test av Val­po­li­cel­la og Ripas­so.

Recioto er en søt dess­vert­vin og en utmer­ket sådan. Prøv den til en sjo­ko­lade­des­sert!

Vin­mono­po­let had­de 91 Ama­ro­ner og 36 Recioto da jeg sjek­ket.

Ytter­li­ge­re en spe­sia­li­tet fra områ­det er Ripas­so. Man til­set­ter res­te­ne som er igjen etter årets Ama­ro­ne- eller Recioto-pro­duk­sjon til en ny most. Når det­te gjæ­rer sam­men blir resul­ta­tet en fyl­di­ge­re og kraf­ti­ge­re vin med mer alko­hol. 49 Ripasso­vi­ner var lis­tet hos Vin­mono­po­let.

Geir Salve­sen skri­ver om Ama­ro­ne i “Kano­ne­ne på Ama­ro­ne”.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Hvis du vil se kart over vin­om­rå­der, både i Ita­lia og and­re ste­der, fin­nes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så over­ras­ken­de at man fin­ner de bes­te kar­te­ne hos en som lever av å lage kart for vin­bla­der, bøker m.m., ikke av å sel­ge vin eller vin­tu­rer. Men det er like lite over­ras­ken­de at den som prø­ver å leve av det­te ikke lar and­re bru­ke dem fritt, så der­for har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email