I Vini di Giro d’Italia 2011: 17. etappe — viner fra fjellsiden

I dag skal ryt­ter­ne ha en vel­for­tjent hvile­dag. omtrent 7,5 t på en etap­pe, da er man vel over gren­sen for gal­skap. Jeg mer­ket meg at Andreas Klö­den sam­men­lig­net det med Liè­ge-Bas­tog­ne-Lèi­ge, men at det er et én-dags­ritt, ikke en etap­pe i et tre-ukers etappe­ritt. Det er nok man­ge slit­ne bein som ikke ser fram til å syk­le bakke­tem­po.

Selv har jeg til­bragt hel­gen i Frank­ri­ke, og det er all­tid bra. Men det har vært litt frust­re­ren­de at ingen av alle de TV-kana­ler vi får inn har sendt Giro d’Italia. Så jeg har ikke fått se de kan­skje mest spen­nen­de etap­pe­ne i årets giro.

Men vi skal fram til ons­dag og 17. etap­pe. Det er en fjell­e­tap­pe som går fra  Fel­tre til Sond­rio. Det er nok en fjell­e­tap­pe.

Vis stør­re kart.

Etap­pen star­ter i Tren­ti­no — Alto Agde, og ender i Lom­bar­dia. Vi kom­mer først inn i den øst­li­ge delen av Tren­ti­no og Tren­to. Om jeg har for­stått det rett, så er Tren­ti­no det sto­re DOC-områ­de, som også rom­mer fle­re mind­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Nes­ten 75% av vinen fra regio­nen er Tren­ti­no DOC. Men man­ge typer vin kan ikle seg den eti­ket­ten. Jeg må igjen støt­te meg på “Ita­li­ensk vin”. I føl­ge den­ne kan vi skil­le mel­lom føl­gen­de kate­go­ri­er:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to, Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85% skal utgjø­res av nevn­te druesort(er). Det er 18 uli­ke mulig­he­ter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et unde­rom­dråde.

I den førs­te kate­go­ri­en er det bare Vino San­to som omta­les som inter­es­sant, men pro­duk­sjo­nen er liten. Den er pro­du­sert på nosio­la, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier eks­per­ti­sen. Jeg skal føl­ge det rådet om jeg får sjan­sen.

Char­don­nay er den domi­ne­ren­de drue­sor­ten, og de bes­te vine­ne fra områ­det sies å være Tren­ti­no Car­don­nay. Vin­mono­po­let har 10 sli­ke viner. Men også and­re dru­er gir gode viner.

Tren­to er noe mind­re, men ellers nes­ten iden­tisk med Tren­ti­no. Tren­to DOC er en mus­se­ren­de vin laget på “Meto­do Clas­si­co”, alt­så sam­me meto­de som blant annet champag­ne. Her skjer etter­gjæ­rin­gen på flas­ke. Dru­ene er stort sett de sam­me som i Champag­ne. Fire dru­er er til­latt: Char­don­nay, Pinot Bian­co, Pinot Nero (Pinot Noir) og Pinot Meuni­er. Av dis­se er det bare Pinot Bian­co som ikke også benyt­tes i Champag­ne. Char­don­nay er dem domi­ne­ren­de dru­en. Sam­men med Lom­bar­dia står Tren­to for det mes­te av “Meto­do Clas­si­co” vine­ne i Ita­lia. Men kva­li­te­ten i Tren­to sies å ikke være helt på høy­den med Lom­bar­dia. En av de vik­tigs­te pro­du­sen­te­ne er Fer­ra­ri, men jeg tror ikke det har noe med bilen å gjø­re. Vin­mono­po­let har syv mus­se­ren­de Tren­to-viner.

Syk­lis­te­ne svin­ger nord­over litt øst for byen Tren­to. Vi pas­se­rer da gjen­nom vin­om­rå­de­ne Cas­tel­ler, Lago di Cal­daro og Teroldego Rota­li­a­no. Det­te er alle rødvins­om­rå­der. Men de lig­ger innen­for Tren­ti­no DOC, så også fra dis­se områ­de­ne kan det kom­me man­ge typer vin som Tren­ti­no DOC. Jeg fin­ner fire Teroldego Rota­li­no på Vin­monop­let. Når jeg søker etter Cas­tel­ler synes søke­sys­te­met igjen behjel­pe­lig med å fin­ne man­ge skrive­må­ter som jeg ikke øns­ker, slik at resul­ta­tet blir gans­ke ubru­ke­lig.

Etap­pen fort­set­ter over i Lom­bar­dia. Men vi er langt nord. De syd­vend­te skrå­nin­ge­ne nord for Adda­da­len, som ryt­ter­ne kom­mer inn på slut­ten av etap­pen, rom­mer vin­om­rå­det Val­tel­lina. Val­tel­lina er delt inn i under­om­rå­der, men jeg er ikke sik­ker på om de har egen klas­si­fi­se­ring. Ryt­ter­ne pas­se­rer områ­de­ne Val­gel­la, Infer­no og Gru­mel­lo før de kom­mer til mål. Fra Val­tel­lina kom­mer vine­ne Ros­so di Val­tel­lina DOC, Val­tel­lina Superio­re DOCG og Sforzato di Val­tel­lina DOCG. De to førs­te er rødvi­ner som har Neb­bio­lo som hoved­drue. Den skal utgjø­re minst 90%. For å gjø­re det vans­ke­lig for oss uten­for­stå­en­de kal­ler de lokalt den­ne dru­en for Chia­ven­nas­ca. Neb­bio­lo kjen­ner vi som en av hoved­dru­ene i Pie­mon­te, som vi var inn­om under and­re etap­pe. And­re til­lat­te dru­er er først og fremst de loka­le dru­ene Ros­sola Nera, Pig­no­la og Brug­no­la.

Dal­si­de­ne hvor vinen dyr­kes i Val­tel­lina er brat­te og ter­ras­ser­te, så dyr­kin­gen er kre­ven­de. Paolo Bom­bar­di­eri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hen­sikts­mes­sig å frak­te de høs­te­de dru­ene inn fra vin­mar­ken med heli­kop­ter. Da er opp­ga­ven gjort unna på 80 minut­ter. Alter­na­ti­vet er at 10 per­soner arbei­der 550 timer for å gjø­re den sam­me job­ben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sam­men).

De som leser ita­li­ensk fin­ner sik­kert en del inter­es­sant på www.consorziovinivaltellina.com. Vi and­re kan i det mins­te se noen fine bil­der fra områ­det.

Vine­ne fra Val­tel­lina kan min­ne om neb­bio­lo­vi­ne­ne fra det nord­li­ge Pie­mon­te. De er ikke så kraf­ti­ge som Barolo, men har en fin duft og den syre- og tann­in­struk­tur som er typisk for Neb­bio­lo.

Sforzato er en vin laget på sam­me måte som ama­ro­ne, og er det som ita­lie­ner­ne kal­ler en passitovin. Den er laget på tør­ke­de dru­er. De skal tør­ke i minst 110 dager før man pro­du­se­rer en kraf­tig rødvin.

Til slutt min­ner jeg om at det er i dag bil­lett­sal­get til nes­te sesong star­ter på Den nors­ke ope­ra og bal­lett. For noen anbe­fa­lin­ger viser jeg til det jeg skrev til 15. etap­pe.

Italiensk vin

Jeg ble nett­opp opp­merk­som på at André Domi­né “Vin” er på salg hos Bok­kil­den for 150 kr. Det er gans­ke enkelt et røver­kjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-for­mat, den er grun­dig i inn­hold og har meget gode illust­ra­sjo­ner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er det­te en av de bøke­ne jeg oftest benyt­ter som et gene­relt refe­ranse­verk om vin fra hele ver­den. Den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele ver­den er det Frank­ri­ke som for størst plass. Men den er også utmer­ket om ita­li­ensk vin, og bru­ker ca 100 sider på det­te. Den er her­ved anbe­falt.

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email