Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini di Giro d’Italia 2011: 17. etappe – viner fra fjellsiden

Leave a comment

I dag skal rytterne ha en velfortjent hviledag. omtrent 7,5 t på en etappe, da er man vel over grensen for galskap. Jeg merket meg at Andreas Klöden sammenlignet det med Liège-Bastogne-Lèige, men at det er et én-dagsritt, ikke en etappe i et tre-ukers etapperitt. Det er nok mange slitne bein som ikke ser fram til å sykle bakketempo.

Selv har jeg tilbragt helgen i Frankrike, og det er alltid bra. Men det har vært litt frustrerende at ingen av alle de TV-kanaler vi får inn har sendt Giro d’Italia. Så jeg har ikke fått se de kanskje mest spennende etappene i årets giro.

Men vi skal fram til onsdag og 17. etappe. Det er en fjelletappe som går fra  Feltre til Sondrio. Det er nok en fjelletappe.

Vis større kart.

Etappen starter i Trentino – Alto Agde, og ender i Lombardia. Vi kommer først inn i den østlige delen av Trentino og Trento. Om jeg har forstått det rett, så er Trentino det store DOC-område, som også rommer flere mindre klassifiserte områder. Nesten 75% av vinen fra regionen er Trentino DOC. Men mange typer vin kan ikle seg den etiketten. Jeg må igjen støtte meg på “Italiensk vin”. I følge denne kan vi skille mellom følgende kategorier:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato, Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85% skal utgjøres av nevnte druesort(er). Det er 18 ulike muligheter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underomdråde.

I den første kategorien er det bare Vino Santo som omtales som interessant, men produksjonen er liten. Den er produsert på nosiola, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier ekspertisen. Jeg skal følge det rådet om jeg får sjansen.

Chardonnay er den dominerende druesorten, og de beste vinene fra området sies å være Trentino Cardonnay. Vinmonopolet har 10 slike viner. Men også andre druer gir gode viner.

Trento er noe mindre, men ellers nesten identisk med Trentino. Trento DOC er en musserende vin laget på “Metodo Classico”, altså samme metode som blant annet champagne. Her skjer ettergjæringen på flaske. Druene er stort sett de samme som i Champagne. Fire druer er tillatt: Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero (Pinot Noir) og Pinot Meunier. Av disse er det bare Pinot Bianco som ikke også benyttes i Champagne. Chardonnay er dem dominerende druen. Sammen med Lombardia står Trento for det meste av “Metodo Classico” vinene i Italia. Men kvaliteten i Trento sies å ikke være helt på høyden med Lombardia. En av de viktigste produsentene er Ferrari, men jeg tror ikke det har noe med bilen å gjøre. Vinmonopolet har syv musserende Trento-viner.

Syklistene svinger nordover litt øst for byen Trento. Vi passerer da gjennom vinområdene Casteller, Lago di Caldaro og Teroldego Rotaliano. Dette er alle rødvinsområder. Men de ligger innenfor Trentino DOC, så også fra disse områdene kan det komme mange typer vin som Trentino DOC. Jeg finner fire Teroldego Rotalino på Vinmonoplet. Når jeg søker etter Casteller synes søkesystemet igjen behjelpelig med å finne mange skrivemåter som jeg ikke ønsker, slik at resultatet blir ganske ubrukelig.

Etappen fortsetter over i Lombardia. Men vi er langt nord. De sydvendte skråningene nord for Addadalen, som rytterne kommer inn på slutten av etappen, rommer vinområdet Valtellina. Valtellina er delt inn i underområder, men jeg er ikke sikker på om de har egen klassifisering. Rytterne passerer områdene Valgella, Inferno og Grumello før de kommer til mål. Fra Valtellina kommer vinene Rosso di Valtellina DOC, Valtellina Superiore DOCG og Sforzato di Valtellina DOCG. De to første er rødviner som har Nebbiolo som hoveddrue. Den skal utgjøre minst 90%. For å gjøre det vanskelig for oss utenforstående kaller de lokalt denne druen for Chiavennasca. Nebbiolo kjenner vi som en av hoveddruene i Piemonte, som vi var innom under andre etappe. Andre tillatte druer er først og fremst de lokale druene Rossola Nera, Pignola og Brugnola.

Dalsidene hvor vinen dyrkes i Valtellina er bratte og terrasserte, så dyrkingen er krevende. Paolo Bombardieri fra Nino Negri sier at det har vist seg mest hensiktsmessig å frakte de høstede druene inn fra vinmarken med helikopter. Da er oppgaven gjort unna på 80 minutter. Alternativet er at 10 personer arbeider 550 timer for å gjøre den samme jobben (jeg går ut fra at det er 550 timer til sammen).

De som leser italiensk finner sikkert en del interessant på www.consorziovinivaltellina.com. Vi andre kan i det minste se noen fine bilder fra området.

Vinene fra Valtellina kan minne om nebbiolovinene fra det nordlige Piemonte. De er ikke så kraftige som Barolo, men har en fin duft og den syre- og tanninstruktur som er typisk for Nebbiolo.

Sforzato er en vin laget på samme måte som amarone, og er det som italienerne kaller en passitovin. Den er laget på tørkede druer. De skal tørke i minst 110 dager før man produserer en kraftig rødvin.

Til slutt minner jeg om at det er i dag billettsalget til neste sesong starter på Den norske opera og ballett. For noen anbefalinger viser jeg til det jeg skrev til 15. etappe.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.