Med en ledelse på ca 5 minutter er det bare uhell og UCI som kan frata Alberto Contador seieren. Om noen orker, så bør de siste dagene gi ryttere som er ufarlige i sammendraget muligheter til å vise seg fram.
Vi skal fram til 20. og nest siste etappe fra Verbania til Sestriere er ganske flat de første 196 km. Men så kommer det noen skikkelige bakker til slutt og den slutter på toppen. Etappen er lang, 242 km. Dette er klatrernes siste sjansen til å avansere før den avsluttende tempoetappen. Så her kan det bli kjør.
I dag skal vi tilbake ved start. Etappen starter i Verbania ved Lago Maggiore. Etappen går sørover mot de nordligste vinormådene i Piemonte. Produksjonen her er ikke på langt når så stor som i de områdene vi var innom på første og andre etappe. Kvaliteten når heller ikke helt opp til Barolo og Barbaresco. Om jeghar forstått det rett, så er Nebbiolo den viktigste druen i disse områdene. Med italiensk forkjærlighet for det lokale og sans for å forvirre utenforstående, kaller man her Nebbiolo for Spanna. Men også her produseres det interessant vin.
Vi skal først inn i vinområdet Colline Novaresi. Det er et lite område som produserer vin på Nebbiolo, Uva Rara (Bonarda), Barbera, Vespolina og Croatina. Et søk på “Novaresi” ga 7 treff hos Vinmonopolet. Et tilsvarende område litt lenger vest er Coste della Sesia. Jeg finner bare en vin herfra hos Vinmonopolet, Juvenia Coste della Sesia Nebbiolo 2008 til 162 kr.
Det er to små DOCG områder der etappen passerer, Gattinara og Ghemme. Om etappen går gjennom noen av disse, vet jeg ikke. Kartene er ikke presise nok. Men jeg tar dem med uansett. Går vi et stykke tilbake i tid, til midten av 1800-tallet hadde Gattinara like godt ry som Barolo. Men området har vært gjennom en langvarig krise. Vinen er nå i ferd med å gjenvinne sitt renommé. Produsenter som nevnes er Antoniolo, Travaglini, Torraccia del Pantavigna og Sergio Gattinara. Sist jeg søkte etter Gattinara hos Vinmonopolet fikk jeg opp 9 viner, 8 røde og 1 rosé.
Ghemme er et tilsvarende område, og vinene herfra kan ligne på vinene fra Gattinara. Produsenter som fremheves er Cantalupo, Platinetti, Rovellotti og Toraccia del Piantavigna. Et søk på Ghemme hos Vinmonopolet ga seks treff, alle røde viner.
Jeg har ikke rukket å gjøre meg kjent med disse Piemonte-vinene. Men ofte er det slik at de kjente vinene kan ta ekstra betalt for sin kjendisstatus, og at mindre kjente naboer gir veldig god valuta for pengene. Kanskje er det slik her også?
På veien inn mot Tornio ser det ut til at rytterne skal såvidt innom Collina Torinese, et område hvor det særlig produseres vin på Barbera. Etter å ha passert Torino er dagens siste vinområde Valsusa. Men dette området vet jeg ikke noe om. Den nettsiden som jeg har lenket til, som skulle ha vært på engelsk, er på italiensk. I alle fall var den det sist jeg var innom.
Målbyen Sestriere er vel mer kjent som skisted en som vinsted, bl.a. med alpinøvelsene under OL i Torino i 2006. Vi er knappe to mil fra grensen til Frankrike, og dette er et område som Tour de France også har besøkt flere ganger. Lance Armstrong gjorde et kraftig rykk og vant 9. etappe opp til Sestriere da han vant sitt første Tour de France i 1999. Du kan se rykket på Youtube. Det kan være greit å gjøre denne lille visitten til Tour de France når vi har kommet til slutten av den siste fellesstartetappen i årets Giro d’Italia, og minne om at det blir mer sykkel og mer vin når Tour de France starter om en drøy måned.
Italiensk vin
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.
Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.
I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.
England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.
Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.
Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.
Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.
I vini del Giro d’Italia 2011
- Innledning
- 1. etappe — fra kongeslott til sprudlende søtsaker
- 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner
- 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst
- 4. etappe — kyst og marmor
- 5. etappe — inn i Toscana og sangiovesebeltet
- 6. etappe — viner fra Romas bakhage
- 7. etappe — rystende vinopplevelser der syd og nord møtes
- 8. etappe — turistvin langs vristen
- 9. etappe — vulkansk vin på Sicilia
- 10. etappe — et oversiktlig italiensk vinområde!
- 11. etappe — Dylan-vin og drueforvirring
- 12. etappe — frisk hvitvin ved Adriaterhavet
- 13. etappe — fra vin til høyfjell
- 14. etappe — en smak av Østerrike
- 15. etappe — prosecco!
- 16. etappe — Soave og Valpolicella
- 17. etappe — viner fra fjellsiden
- 18. etappe — dagen for vannvogna?
- 19. etappe — skal det være en øl i dag?
- 20. etappe — Piemonte revisited
- 21. etappe — opera og musserende Franciacorta
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.