Vini di Giro d’Italia 2011: 21. etappe — opera og musserende Franciacorta

Ryt­ter­ne skal over mer fjell. Det er nok man­ge som nå ser fram til der vi skal være: Avslut­nin­gen.

Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslut­te med en tempo­etap­pe. I år går 21. etap­pe og sis­te etap­pe i Mila­no. I Tour de Fran­ce er det mes­te avgjort før sis­te etap­pe, og ryt­ter­ne kan para­de­re inn til Paris før sprin­ter­ne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den sis­te tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­læ­re som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til sis­te slutt.

Vis stør­re bil­de.

Vi er til­ba­ke i Lom­bar­dia. Men Mila­no lig­ger ikke et et vin­dis­trikt, og uan­sett vil­le det nok ikke vært mye vin­pro­duk­sjon inne i en stor­by.

Avslut­nings­da­gen er en dag for fei­ring. Fra Lom­bar­dia kom­mer Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin pro­du­sert på Meto­do Clas­si­co, Fran­ciacor­ta. Vi må et styk­ke øst­over for å fin­ne den, men vi kan ta den turen i dag for å få en skik­ke­lig avslut­ning på årets Giro d’Italia. Vin­mono­po­let had­de 7 Fran­ciacor­ta sist jeg søk­te (pluss noen utgåt­te viner som fort­satt står i lis­te­ne).

Mila­no er mye. Det er Ita­lias finans­sen­trum og frems­te mote­by. Men finans blir litt for kje­de­lig og jeg er ikke den ret­te til å skri­ve noe om moter. Det jeg førs­te jeg ten­ker på i Mila­no er ope­ra­en La Sca­la og kom­po­nis­ten Giu­sep­pe Ver­di. Og de to er uløs­lig knyt­tet sam­men.

Opera­sje­fen, eller hva det nå kal­tes, ved La Sca­la, Bar­to­lomeo Merel­li tok sjan­sen på den ukjen­te Giu­sep­pe Ver­di og sat­te opp hans førs­te ope­ra Ober­to i 1939. Ope­ra­en had­de en viss suk­sess. Bar­to­lomeo Merel­li til­bød den­ne unge og ukjen­te kom­po­nis­ten en kon­trakt på å kom­po­ne­re tre ope­ra­er for La Sca­la, med åtte måne­der mel­lom hver av dis­se. I 1938 døde den elds­te av hans to barn, dat­te­ren Vir­gi­nia Maria Luig­ia, 1,5 år gam­mel. Like før perm­ie­ren på hans førs­te ope­ra døde hans sønn, Ici­lio Romano, også han litt over et år gam­mel. Mens han arbei­det med den førs­te av de tre ope­ra­ene, en komisk ope­ra kalt “Un Gior­no di Regio” (Kon­ge for en dag), døde hans kone. I løpet av to år had­de han mis­tet hele sin fami­lie, noe som ikke akku­rat var de bes­te grunn­la­get for å gjø­re fer­dig en komisk ope­ra.

Un Gior­no di Regio” var en total fias­ko. Ver­di had­de mis­tet alt, og sank ned i en dyp depre­sjon. Han vil­le ald­ri mer kom­po­ne­re noe. Men Bar­to­lomeo Merel­li slapp ham ikke og nær­mest dro Ver­di ut av det sorte hul­let han var falt ned i. Han dyt­tet på Ver­di libret­to­en til en ny ope­ra og ba Ver­di i det mins­te lese den. Mot­vil­lig gikk Ver­di med på det­te, men han vil­le ikke kom­po­ne­re musik­ken. Ver­di ble gre­pet. Uten at han egent­lig vil­le det begyn­te musik­ken å ta form. Det ble ope­ra­ne Nabucco, eller Nebu­ka­ne­sar som den ofte kal­les på norsk, den med “Slave­ko­ret”. Under førs­te prø­ve på det­te kor­par­ti­et ble det fort helt stil­le i La Sca­la. Alle la fra seg det de holdt på med, og bare lyt­tet. Da førs­te prø­ve var gjen­nom­ført ble det kraf­tig applaus, noe som var helt eks­tra­or­di­nært. Ope­ra­en had­de perm­iere på La Sca­la i 1842 og ble Ver­dis sto­re gjen­nom­brudd.

Jeg skal ikke gå gjen­nom Ver­dis liv og musikk. Men had­de det ikke vært for La Sca­la og opera­hu­ses sjef Bar­to­lomeo Merel­li , vil­le Ver­di kan­skje ha gitt opp sin kom­po­nist­kar­rie­re etter fias­ko­en “Un Gior­no di Regio” i 1840.

For den som måt­te være inter­es­sert i mer om Giu­sep­pe Ver­di, anbe­fa­ler jeg Robert Gre­en­bergs “lyd­bok” “The Life and Ope­ras of Ver­di”, pro­du­sert av The Teaching Com­pany. Ver­di var en meget inter­es­sant per­son og kom­po­ner­te fan­tas­tisk musikk.

Det er ikke så mye vin å ta med seg fra en tempo­etap­pe inne i en stor­by. Men mat- og vinel­s­ke­re som er inn­om byen bør ta turen til Peck. Den lig­ger ikke langt fra Duo­mo, og er en av de bes­te mat- og vin­bu­tik­ker jeg har besøkt.

Der­med var det slutt for i år. Men det er ikke så len­ge til mer syk­kel og mer vin i Tour de Fran­ce.

I 2012 skal Giro d’Italia star­te i Dan­mark. Så om vi tar den­ne turen nes­te år også, da må det bli dansk øl i star­ten. Itai­ensk vin har gitt mer­smak og det er vel­dig mye mer å lære om den. Så det er ikke helt usann­syn­lig at jeg hen­ger meg på nes­te år også.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil len­ke til beg­ge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi pas­se­rer.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Hvis du vil se kart over vin­om­rå­der, både i Ita­lia og and­re ste­der, fin­nes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så over­ras­ken­de at man fin­ner de bes­te kar­te­ne hos en som lever av å lage kart for vin­bla­der, bøker m.m., ikke av å sel­ge vin eller vin­tu­rer. Men det er like lite over­ras­ken­de at den som prø­ver å leve av det­te ikke lar and­re bru­ke dem fritt, så der­for har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email