Geocaching

En gang i tiden drev jeg litt med turorientering. Vi gikk rundt i skog og mark utstyrt med kart og kompass, hvor vi lette etter poster i skogen. Kanskje finnes det ennå — jeg vet ikke. Nå har jeg gjenopptatt en lignende aktivitet, men i en mer høyteknologisk variant: Geocaching.

Vi bruker ikke kart og kompass, men GPS. Og vi kjøper ikke et kart med inntegnede poster fra en lokal orienteringsklubb (som sikkert hadde verdifulle inntekter fra dette), men laster ned koordinatene via internett.

Det hele startet i år 2000, og ordet geocaching ble første gang brukt 30. mai 2000. De som vil ha historien kan lese den her. Konseptet er enkelt: Noen, enhver som har lyst, plasserer ut en liten container, som kan være mindre enn et fingerbøll eller en ganske stor boks. Den må selvsagt skjules slik at uvedkommende ikke finner den. Uvedkommende omtales gjerne som muggles, en betegnelse man har lånt fra Harry Potter. I Norge finner man også Torstein Bugge Høverstads norske variant av ordet: gomper. Koordinatene publiseres på en nettside. Disse kan vi laste ned og overføre til vår GPS. Så er det bare å gå ut på leting. Det nå omtrent 1,4 mill geocacher utplassert i verden, så det er nok å ta av.I Oslo der det i øyeblikket ca 800 utplasserte cacher. Hvis du vil se hvor mange cacher som er i ditt område, så gå inn på denne Google-map baserte tjenesten og søk på ditt sted.

For å starte må man registrere seg som bruker og velge et brukernavn. Det er dette brukernavnet som er ens cacheridentitet og det man bruker nå man logger funn m.m. Da jeg skulle velge navn så jeg på en bamse som satt i nærheten, og lånte dens navn: Teddy Steiff.

Det koster ingen ting å registrere seg. Men man kan tegne seg som “Premium member”. Det koster den svimlende sum av 30 USD pr år, så det bør være noe alle har råd til. En del tjenester er bare tilgjengelige for “Premium members”, og noen av disse er så nyttige at jeg vanskelig kan tenke meg å drive med dette uten å være “Premium member”.

I tillegg trenger man en GPS. I dag har mange mobiltelefoner også GPS. Men jeg har ingen erfaring med å bruke disse. Mitt klare inntrykk er at Garmin er den foretrukne leverandør til geocachere. Vil man ha enkelt og godt brukergrensesnitt velger man Oregon 450, mens 62s visstnok skal være mer nøyaktig. I tillegg må man ha kart, som kjøpes separat (og som ikke er helt billige).

I en cache er det i alle fall en liten logg, hvor man noterer sitt besøk. Men det kan være en del mer. Som regel er det noe å skrive med, svært ofte en blyant fra IKEA. IKEA er i praksis en viktig sponsor for geocaching, muligens uten at de vet det selv. Det kan også være diverse andre ting i cachen. Man registrerer også sitt funn på nettet.

Det hele er basert på frivillig aktivitet. Mitt inntrykk er at det i noen områder utvikler seg veldig aktive miljøer, og der legges det ut mange cacher. Grenlandsområdet er et slikt område i Norge. Det finnes sikkert fler. Andre steder kan det være lenger mellom cachene.

Folk plasserer cacher på steder man gjerne vil vise fram til andre. Det kan et hus som har en historie, et fint utsiktspunkt eller noe annet. Noen finnes i skogen, som tradisjonelle turorienteringsposter. Andre finnes i byer eller på andre steder. Noe av det som gjør geocaching spennende er at det tar en til steder som man kanskje ikke ville ha oppsøkt om ikke noen hadde plassert en cache der. Jeg har oppdaget for meg ukjente perler i mitt eget nabolag på denne måten, selv om jeg nå har bodd her i mer enn 25 år.

Noen cacher, såkalte mutlicacher, krever at man besøker flere steder og samler informasjon, som så til sammen gir koordinatene til det stedet hvor cachen faktisk er plassert. Andre kan inneholde andre typer oppgaver man må løse for å finne plasseringen.

Når man skal laste ned cacher til sin GPS kan man bestille såkalte pocket queries. Man angir et område. Dette kan f.eks. være et fylke, det kan være cacher innenfor en sirkel med en gitt radius fra et valgt punkt, det kan være cacher langs en vei og f.eks. 1 km fra denne til hver side, osv. En slike forespørsel kan omfatte inntil 1.000 cacher. Er det flere innen søkeområde må man avgrense ved å ta et mindre område, avgrense til cacher lagt ut i et bestemt tidsrom, osv. (Jeg har noen slike forespørsler som er delt i tre, men “gamle”, “middels” og “nye”, med datoer som gjør at det blir litt færre enn 1.000 i hver.) Men denne tjenesten er bare tilgjengelig for “Premium members”, og den er alene vel verdt å betale 30 USD pr år for.

Jeg anbefaler også programmet GSAK, som er veldig nyttig for å holde orden på nedlastede cacher, cacher man har funnet, osv. Man kan bruke det gratis. Alle funksjonene er der. Men de har lagt inn en oppstartssekvens som blir mer og mer irriterende jo lenger du bruker det uten å betale for det. Så det er like greit å betale. Og uansett bør man støtte folk som lager slike programmer.

Jeg vil litt tilbake til kartene. Det er to hovedtyper: Veikart og topo(grafiske)kart. Veikart er slike som sitter i alle bil-GPSer, og man kan få et som dekker f.eks. hele Europa. Til relativt urban caching er disse helt greie. Topokart er turkart som er bedre egnet om man skal bevege seg et stykke vekk fra asfalten.

Dessverre er ikke distribusjon av kart så god som man kunne ønske, i alle fall ikke om man ønsker kart for andre land. Jeg har noe erfaring med å kjøpe topokart for Frankrike og Spania, og det har ikke vært helt enkelt. Garmin leverer en del av sine GPS-enheter med ferdiginstallert topokart for det meste av Europa. Disse har bokstaven t etter modellnavnet. De kan være litt vanskelige å få tak i fra norske leverandører, antagelig fordi kart over Norge ikke er med. Vi skulle selvsagt gjerne hatt Norge også, men det er i alle fall ikke noe problem å få tak i de kartene hos oss. Det er resten av Europa som er vanskelig. Jeg kjøpte en slik GPS i England, etter å ha gitt opp å få den fra en norsk leverandør. Hvis du regner med å bruke din GPS utenfor Norge, så velg f.eks. Garmin Oregon 450t eller Garmin GPSMap 62t. De kan være litt vanskelige å finne i Norge, men sist jeg sjekket var Garmin GPSMap 62t mulig å få tak i.

Om dette fikk deg litt interessert, så finner du mer informasjon på geocaching.com og om geocahing i Norge på gcinfo.no.