Geocaching

En gang i tiden drev jeg litt med tur­ori­en­te­ring. Vi gikk rundt i skog og mark utstyrt med kart og kom­pass, hvor vi let­te etter pos­ter i sko­gen. Kan­skje fin­nes det ennå — jeg vet ikke. Nå har jeg gjen­opp­tatt en lig­nen­de akti­vi­tet, men i en mer høy­tek­no­lo­gisk vari­ant: Geocaching.

Vi bru­ker ikke kart og kom­pass, men GPS. Og vi kjø­per ikke et kart med inn­teg­ne­de pos­ter fra en lokal ori­en­te­rings­klubb (som sik­kert had­de ver­di­ful­le inn­tek­ter fra det­te), men las­ter ned koor­di­na­te­ne via inter­nett.

Det hele star­tet i år 2000, og ordet geocaching ble førs­te gang brukt 30. mai 2000. De som vil ha his­to­ri­en kan lese den her. Kon­sep­tet er enkelt: Noen, enhver som har lyst, plas­se­rer ut en liten con­tai­ner, som kan være mind­re enn et fin­ger­bøll eller en gans­ke stor boks. Den må selv­sagt skju­les slik at uved­kom­men­de ikke fin­ner den. Uved­kom­men­de omta­les gjer­ne som mugg­les, en beteg­nel­se man har lånt fra Har­ry Pot­ter. I Nor­ge fin­ner man også Tor­stein Bug­ge Høver­stads nors­ke vari­ant av ordet: gom­per. Koor­di­na­te­ne pub­li­se­res på en nett­side. Dis­se kan vi las­te ned og over­fø­re til vår GPS. Så er det bare å gå ut på leting. Det nå omtrent 1,4 mill geocacher utplas­sert i ver­den, så det er nok å ta av.I Oslo der det i øye­blik­ket ca 800 utplas­ser­te cacher. Hvis du vil se hvor man­ge cacher som er i ditt områ­de, så gå inn på den­ne Goog­le-map baser­te tje­nes­ten og søk på ditt sted.

For å star­te må man regist­re­re seg som bru­ker og vel­ge et bru­ker­navn. Det er det­te bru­ker­nav­net som er ens cacher­iden­ti­tet og det man bru­ker nå man log­ger funn m.m. Da jeg skul­le vel­ge navn så jeg på en bam­se som satt i nær­he­ten, og lån­te dens navn: Ted­dy Steiff.

Det kos­ter ingen ting å regist­re­re seg. Men man kan teg­ne seg som “Pre­mi­um mem­ber”. Det kos­ter den svim­len­de sum av 30 USD pr år, så det bør være noe alle har råd til. En del tje­nes­ter er bare til­gjen­ge­li­ge for “Pre­mi­um mem­bers”, og noen av dis­se er så nyt­ti­ge at jeg vans­ke­lig kan ten­ke meg å dri­ve med det­te uten å være “Pre­mi­um mem­ber”.

I til­legg tren­ger man en GPS. I dag har man­ge mobil­te­le­fo­ner også GPS. Men jeg har ingen erfa­ring med å bru­ke dis­se. Mitt kla­re inn­trykk er at Gar­min er den fore­truk­ne leve­ran­dør til geocache­re. Vil man ha enkelt og godt bru­ker­grense­snitt vel­ger man Ore­gon 450, mens 62s visst­nok skal være mer nøy­ak­tig. I til­legg må man ha kart, som kjø­pes sepa­rat (og som ikke er helt bil­li­ge).

I en cache er det i alle fall en liten logg, hvor man note­rer sitt besøk. Men det kan være en del mer. Som regel er det noe å skri­ve med, svært ofte en bly­ant fra IKEA. IKEA er i prak­sis en vik­tig spon­sor for geocaching, muli­gens uten at de vet det selv. Det kan også være diver­se and­re ting i cachen. Man regist­re­rer også sitt funn på net­tet.

Det hele er basert på fri­vil­lig akti­vi­tet. Mitt inn­trykk er at det i noen områ­der utvik­ler seg vel­dig akti­ve mil­jø­er, og der leg­ges det ut man­ge cacher. Gren­lands­om­rå­det er et slikt områ­de i Nor­ge. Det fin­nes sik­kert fler. And­re ste­der kan det være len­ger mel­lom cache­ne.

Folk plas­se­rer cacher på ste­der man gjer­ne vil vise fram til and­re. Det kan et hus som har en his­to­rie, et fint utsikts­punkt eller noe annet. Noen fin­nes i sko­gen, som tra­di­sjo­nel­le tur­ori­en­te­rings­pos­ter. And­re fin­nes i byer eller på and­re ste­der. Noe av det som gjør geocaching spen­nen­de er at det tar en til ste­der som man kan­skje ikke vil­le ha opp­søkt om ikke noen had­de plas­sert en cache der. Jeg har opp­da­get for meg ukjen­te per­ler i mitt eget nabo­lag på den­ne måten, selv om jeg nå har bodd her i mer enn 25 år.

Noen cacher, såkal­te mut­li­cacher, kre­ver at man besø­ker fle­re ste­der og sam­ler infor­ma­sjon, som så til sam­men gir koor­di­na­te­ne til det ste­det hvor cachen fak­tisk er plas­sert. And­re kan inne­hol­de and­re typer opp­ga­ver man må løse for å fin­ne plas­se­rin­gen.

Når man skal las­te ned cacher til sin GPS kan man bestil­le såkal­te pock­et que­ries. Man angir et områ­de. Det­te kan f.eks. være et fyl­ke, det kan være cacher innen­for en sir­kel med en gitt radi­us fra et valgt punkt, det kan være cacher langs en vei og f.eks. 1 km fra den­ne til hver side, osv. En sli­ke fore­spør­sel kan omfat­te inn­til 1.000 cacher. Er det fle­re innen søke­om­rå­de må man avgren­se ved å ta et mind­re områ­de, avgren­se til cacher lagt ut i et bestemt tids­rom, osv. (Jeg har noen sli­ke fore­spørs­ler som er delt i tre, men “gam­le”, “mid­dels” og “nye”, med dato­er som gjør at det blir litt fær­re enn 1.000 i hver.) Men den­ne tje­nes­ten er bare til­gjen­ge­lig for “Pre­mi­um mem­bers”, og den er ale­ne vel verdt å beta­le 30 USD pr år for.

Jeg anbe­fa­ler også pro­gram­met GSAK, som er vel­dig nyt­tig for å hol­de orden på ned­las­te­de cacher, cacher man har fun­net, osv. Man kan bru­ke det gra­tis. Alle funk­sjo­ne­ne er der. Men de har lagt inn en opp­starts­se­kvens som blir mer og mer irri­te­ren­de jo len­ger du bru­ker det uten å beta­le for det. Så det er like greit å beta­le. Og uan­sett bør man støt­te folk som lager sli­ke pro­gram­mer.

Jeg vil litt til­ba­ke til kar­te­ne. Det er to hoved­ty­per: Vei­kart og topo(grafiske)kart. Vei­kart er sli­ke som sit­ter i alle bil-GPSer, og man kan få et som dek­ker f.eks. hele Euro­pa. Til rela­tivt urban caching er dis­se helt greie. Topo­kart er tur­kart som er bed­re egnet om man skal beve­ge seg et styk­ke vekk fra asfal­ten.

Dess­ver­re er ikke dis­tri­bu­sjon av kart så god som man kun­ne øns­ke, i alle fall ikke om man øns­ker kart for and­re land. Jeg har noe erfa­ring med å kjø­pe topo­kart for Frank­ri­ke og Spa­nia, og det har ikke vært helt enkelt. Gar­min leve­rer en del av sine GPS-enhe­ter med fer­dig­in­stal­lert topo­kart for det mes­te av Euro­pa. Dis­se har bok­sta­ven t etter modell­nav­net. De kan være litt vans­ke­li­ge å få tak i fra nors­ke leve­ran­dø­rer, anta­ge­lig for­di kart over Nor­ge ikke er med. Vi skul­le selv­sagt gjer­ne hatt Nor­ge også, men det er i alle fall ikke noe pro­blem å få tak i de kar­te­ne hos oss. Det er res­ten av Euro­pa som er vans­ke­lig. Jeg kjøp­te en slik GPS i Eng­land, etter å ha gitt opp å få den fra en norsk leve­ran­dør. Hvis du reg­ner med å bru­ke din GPS uten­for Nor­ge, så velg f.eks. Gar­min Ore­gon 450t eller Gar­min GPS­Map 62t. De kan være litt vans­ke­li­ge å fin­ne i Nor­ge, men sist jeg sjek­ket var Gar­min GPS­Map 62t mulig å få tak i.

Om det­te fikk deg litt inter­es­sert, så fin­ner du mer infor­ma­sjon på geocaching.com og om geoca­hing i Nor­ge på gcinfo.no.

 

Print Friendly, PDF & Email