“Opphev rasismeparagrafen” skriver Nils August Andersen i Minerva etter at AUF har anmeldt Christian Tybring-Gjedde for rasisme. Han nevner også at Akhtar Chaudry og andre har kalt Per Willy Amundsen rasist. Deretter diskuterer Nils August Andersen om det Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen er legitime meninger. Vi får så et avsnitt om kulturelle faktorer, før vi igjen er tilbake til det som overskriften sier. Opphev rasismeparagrafen.
Men den såkalte “rasismeparagrafen” har knapt nok vært diskutert i artikkelen. Folk kan fritt anmelde. AUF kan anmelde Christian Tybring-Gjedde. At det er tåpelig og dumt og bare gir Tybring-Gjedde ekstra oppmerksomhet, er ikke tema her. Men det er åpenbart at denne anmeldelsen aldri kan føre til noe annet enn henleggelse. Vi kan mislike Christian Tybring-Gjeddes synspunkter, noe jeg gjør, men de er klart innenfor hva det er lov til å si. En meningsløs anmeldelse som ender i henleggelse er ingen grunn til å oppheve en lovbestemmelse.
Den bestemmelsen som misvisende omtales som “rasismeparagrafen” er straffeloven § 135a, som lyder:
§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.
Ordet “rasist” eller “rasisme” nevnes ikke. Det som kan rammes er bl.a. å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse eller deres religion eller livssyn.
Også rasistiske ytringer er vernet av ytringsfriheten. Men ytringsfriheten har sine grenser.
I plenumsommen om Hvit valgallianse / Jack Erik Kjuus, Rt 1997 s. 1821 ble Jack Erik Kjuus under dissens dømt for rasistiske uttalelser. I dommen sier førstvoterende på s. 1826 at det bare er “ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet”. Partiet “Hvit valgallianse” hadde bl.a. dette i sitt partiprogram:
a) “Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere”.
b) “Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn”.
c) “Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100 % steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas …”. som samlet og sett i sammenheng med prinsipprogrammets form, ordbruk og innhold for øvrig, innebar at innvandrere og adoptivbarn fortrinnsvis av en annen rase og/eller fra en fremmed kultur, ble truet eller utsatt for hat eller ringeakt på grunn av sin etniske opprinnelse.”
Høyesteretts vurdering finner vi bl.a. i dette:
“Utsagnene i vår sak gir ikke bare uttrykk for en “Norge for nordmenn”holdning. Når jeg anser utsagnene straffbare, og altså ikke vernet av Grunnloven § 100, er det fordi de gjelder noe langt mer og noe annet enn “Norge for nordmenn”. De er uttrykk for et syn om at det bør foretas helt ekstreme integritetskrenkelser overfor mørkhudete. Reell mulighet for å forlate landet vil bare få av dem som rammes ha. Mørkhudete som man ikke lykkes med å få sendt ut, skal tvangssteriliseres. Om noen likevel blir gravide, skal det foretas tvangsabort. Dette er etnisk rensing. Det skal sørges for at den mørkhudete befolkning i Norge etter en generasjon bokstavelig talt dør ut. Det er vanskelig å tenke seg utsagn som i sterkere grad gir uttrykk for ringeakt. Dersom disse utsagnene skulle gå klar av straffeloven § 135a, må det spørres hvor det er blitt av den avveining som skal foretas i forhold til Grunnloven § 100.”
Vi kan merke oss at det legges vekt på at det tas til orde for ekstreme integritetskrenkelser, og det er dette som fører til domfellelse.
Lederen av Boot Boys, Terje Sjølie ble frifunnet for å ha kommet med disse uttalelsene under et torgmøte i Askim, slik de er gjengitt i Rt 2002 s. 1618:
“« Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ». “
Også dette var en plenumsdom. For utsagnet “Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn” var dommen enstemmig. Høyesterett mente at dette utsagnet ikke ble rammet av strl. § 135a. Annenvoterende, som talsmann for mindretallet som mente at andre utsagn var i strid med § 135a, sier om dette utsagnet:
“Jeg er enig med lagmannsretten i at den del av domfeltes appell som var rettet mot innvandrere, inneholder et grovt og generaliserende angrep som var egnet til å utsette denne gruppen mennesker for ringeakt. Utsagnet knytter seg imidlertid til en problemstilling som i mange år har vært gjenstand for offentlig oppmerksomhet i vårt land, og som dermed – i motsetning til utsagnene om jødene – må kunne sies å være en del av den alminnelige samfunnsdebatten. I utsagnet fremheves at det er nordmenn som rammes av de alvorlige straffbare handlinger som innvandrerne begår. Jeg er enig med lagmannsretten i at domfeltes appell på dette punkt er usmakelig. Men dette er ikke tilstrekkelig til at uttalelsen faller utenfor det vern om ytringsfriheten som er statuert i Grunnloven § 100.”
I forhold til Terje Sjølies påstand er Christian Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen eksemplarisk saklige.
Det var dissens om utsagnet om jødene. Første del ble isolert sett ikke ansett for å stride mot § 135a. Dette var utsagnet “hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker”.
Et mindretall mente at når dette ble lest i sammenheng med at de takket Rudolf Hess “for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig”, var det over grensen for det tillatte. Men flertallet stemte for frifinnelse også her, som ble resultatet. Det var altså først når man forsvarte utryddelse av et folk at et mindretall mente grensen var overtrådt.
Denne dommen ble kritisert av FNs komite mot diskriminering. Resultatet ville neppe blitt det samme i dag. Men grensen er ikke flyttet langt. I dommen mot Terje Tvedt / Vigrid Rt 2007 s. 1807 er uttalelsene gjengitt slik:
“(25) De uttalelser som er inntatt i grunnlaget for tiltalebeslutningen, er hentet fra to steder i reportasjen. I den første delen står følgende avsnitt:
« – Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG.
A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda.
– Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat?
– De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land.
60-åringen er tidligere karateinstruktør, og forteller at han gir Vigrid-medlemmene både våpen- og kamptrening. Han sier at Vigrid er i krig med jødene, som er den absolutte fienden. »(26) Noe lengre ut i reportasjen svarer A slik på spørsmål om hvordan han vil reagere dersom noen av hans medlemmer skader norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn:
« Jeg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet, sier A – som hevder han ikke kan ha kontroll over hva medlemmene gjør på eget initiativ. » “
Om forholdet til Boot-Boys saken sier førstvoterende, som talsmann for en enstemmig Høyesterett:
“I denne forbindelse er det av betydning at førstvoterende presiserte at det ikke kunne pålegges straffansvar etter straffeloven § 135a ved at utsagn ble tillagt et meningsinnhold som ikke uttrykkelig var uttalt, og som heller ikke med rimelig stor grad av sikkerhet kunne utledes av sammenhengen. På dette punkt skiller etter min mening forholdene i vår sak seg fra tilfellet i Rt-2002-1618. For det første er det tale om konkrete tiltak mot jødene, nemlig at disse skal renskes ut. Dernest kommer at trusselen om vold og andre integritetskrenkende tiltak her kan leses direkte av teksten eller i alle fall utledes med rimelig stor grad av sikkerhet, slik den vanlige leser vil oppfatte den.”
Å si at en befolkning skal renskes ut eller på annen måte utsettes for grove integritetskrenkelser, det er over grensen. Det er også noen andre eksempler på mer konkrete trusler og organiserte kampanjer mot innvandrere hvor folk har blitt dømt. Men toleransen er stor. Det er et godt stykke fra det uanstendige til det ulovlige. Kritikk mot innvandringspolitikk, mot religion, mot innvandrergrupper etc er klart innenfor det som er lovlig.
Jeg er en ivrig forsvarer av ytringsfrihet. Men jeg har ingen problemer med den innskrenking som strl § 135a representerer. Vi har mer enn stort nok rom til å diskutere alle sider ved religioner og innvandring med et minimum av saklighet uten å få problemer med den bestemmelsen.
Nils August Andersen preges av at han ikke kan ha satt seg særlig godt inn i hvordan strl § 135a faktisk praktiseres. Hans krav om at den må fjernes basert på AUFs anmeldelse og litt lovlig politisk skittentøyvask, er skivebom.