Kan ikke distriktsleder i Trygg Trafikk Vest-Agder, Ole Rath, trafikkreglene?

Syk­lis­ter skal ikke syk­le som om syk­ke­len var stjå­let”, sier dis­trikts­le­der i Trygg Tra­fikk Vest-Agder Ole Rath til Fædre­lands­ven­nen, og mel­der seg inn blant syk­kel­mob­ber­ne. Saken er også gjen­gitt i Aften­pos­ten.

La det være helt klart: Syk­lis­ter skal, som alle and­re tra­fi­kan­ter, vise hen­syn i tra­fik­ken. Det fin­nes hen­syns­løse syk­lis­ter, akku­rat som det fin­nes hen­syns­løse bilis­ter, bussjå­fø­rer og ski­lø­pe­re. Og det er man­ge fot­gjen­ge­re som ikke tar hen­syn til at det er and­re, f.eks. syk­lis­ter, i trafikken.

Con­ti­nue read­ing Kan ikke dis­trikts­le­der i Trygg Tra­fikk Vest-Agder, Ole Rath, tra­fikk­reg­le­ne?

I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

Så er også syk­lis­te­ne i gang. Man kan tape et etappe­ritt på en lag­tem­po hvis laget ikke er godt nok, men det er ikke her vin­ne­ren viser seg fram. Og 19,5 km er uan­sett for kort til å gi de sto­re utsla­ge­ne. Det er under et minutt fra førs­te til 140. plass.

And­re etap­pe, som syk­lis­te­ne skal syk­le i dag, er gans­ke flat. Så det er mest sann­syn­lig at det blir et sam­let felt til mål og at spur­ter­ne skal gjø­re opp om etappe­sei­e­ren. Men vi skal over til fjer­de etap­pe og vin.

4. etap­pe går fra fra Quar­to dei Mil­le til Livor­no. Det er nok en mode­rat fjell­e­tap­pe, den­ne gan­gen på 208 km. Den infor­ma­sjo­nen jeg fin­ner om Qua­tro dei Mil­le er stort sett på ita­li­ensk, noe som gjør at den bare er av begren­set nyt­te for meg. Vi star­ter litt len­ger nord enn der gårs­da­gens etap­pe end­te. Men etap­pen føl­ger stort sett kys­ten sør­over, slik at vi også skal gjen­nom det områ­det hvor vi end­te i går.

Etap­pen er nok mer inter­es­sant turist­mes­sig enn vin­mes­sig, sær­lig om man hol­der seg litt nær­me­re kys­ten i områ­det Cin­que Ter­re, et av de mest idyl­lis­ke og dra­ma­tis­ke kyst­land­ska­pe­ne i Ita­lia. Det er krong­le­te og bratt, noe som inne­bæ­rer en natur­lig begrens­ning av bil­tra­fik­ken. Områ­det står på UNESCO World Her­ita­ge list. Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etap­pe — kyst og mar­mor

I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I dag star­ter alvo­ret for syk­lis­te­ne, med førs­te etap­pe og lag­tem­po i Tori­no. Vi har tyv­star­tet og har kom­met til 3. etap­pe. Den går fra fra Reg­gio Emi­lia til Rapal­lo reg­nes som en mid­dels fjell­e­tap­pe hvor ryt­ter­ne skal over Pas­so del Bocco på 957 m, samt Mad Del­le Gra­zie, som ikke er så høy, men bratt. Reg­gio Emi­lia er nok en by som over­skyg­ges av de man­ge stor­he­te­ne i områ­det, og har ikke det aller mest spen­nen­de å by på.

Mål­byen lig­ger mel­lom Porto­fino og Chi­a­va­ri. Porto­fino er en av de vak­res­te middelhavs(lands)byer i Ita­lia og popu­lær blant rike turis­ter. Den er verdt et besøk. Men ikke regn med å fin­ne par­ke­ring, om du ikke kom­mer vel­dig off sea­son. Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etap­pe — sprud­len­de Lam­brus­co og dra­ma­tisk kyst

I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

2. etap­pe fra  Alba til Par­ma er lang og flat, 242 km. Den star­ter i regio­nen Pie­mon­te og ender i Emi­lia-Romag­na. Det er bare en gans­ke liten bak­ke mot slut­ten av etap­pen. Skjønt liten og liten. Det er lett for oss som ser på. Men skul­le vi for­sø­ke oss på å syk­le den, vil­le nok man­ge av oss mene at den er gans­ke hard. Sær­lig vil­le vi mene det når vi møter bak­ken etter først å ha syk­let 230 km. Men om syk­lis­te­ne ikke møter så man­ge høy­der, så er det man­ge vin- og mat­mes­si­ge høye­punk­ter langs dagens etap­pe. Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etap­pe. Pie­mon­te­vin, par­me­san og par­ma­skin­ke til fio­lin­to­ner

Oslosyklistene glemt igjen — nå i Thor Olsens gt. “Miljøgate” er en bløff.

Man har i vin­ter arbei­det med å gjø­re Thor Olsens gate om til “miljø­gate”. Vi som tross alt er opti­mis­ter har selv­føl­ge­lig trodd at det­te blant annet betyr til­rette­leg­ging for syk­kel. Jeg var i Frank­ri­ke, et land det er godt å syk­le i, da det begyn­te å duk­ke opp kom­men­ta­rer på net­tet som ga grunn til bekym­ring. Da jeg retwe­etet en kom­men­tar om at “miljø­ga­ten” var en bløff, spur­te byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land om jeg vir­ke­lig men­te at det var en bløff. Nå har jeg vært og sett på resul­ta­tet, og det var ver­re enn jeg fryk­tet. Jeg tror ikke man­ge vil opp­fat­te at bile­ne på bil­det neden­for kom­mer ut fra en “miljø­gate”. Det er en bløff .

Con­ti­nue read­ing Oslo­syk­lis­te­ne glemt igjen — nå i Thor Olsens gt. “Miljø­gate” er en bløff.

I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe — fra kongeslott til sprudlende søtsaker

Jeg kan dess­ver­re ikke ita­li­ensk, men har gjort noen for­søk på å kva­li­tets­sik­re min begren­se­de bruk av ita­li­ensk språk. Men det har åpen­bart ikke vært godt nok. Hall­vard Ofte­bro kom­men­ter­te til gårs­da­gens åpnings­ar­tik­kel at det heter “vini del Giro ..”, ikke “vini di Giro …” som jeg had­de skre­vet. Der­for har jeg kor­ri­gert tit­te­len. Det blir sik­kert fle­re feil i inn­leg­ge­ne som kom­mer, og jeg set­ter pris på at folk som vet bed­re kor­ri­ge­rer dis­se. Det er når feil blir kor­ri­gert man lærer, ikke når det vis­kes i kro­ke­ne mens man selv kan­skje bare blir styr­ket i sin feil­ak­ti­ge tro for­di ingen reagerer.

Årets Giro d’I­ta­lia star­ter med en kort lag­tempo­etap­pe, 19,3 km, fra Vena­ria Rea­le, som lig­ger ca 8 km nord-vest for Tori­no, til Tori­no. Vena­ria Rea­le er kjent for konge­slot­tet Reg­gia di Vena­ria Rea­le, som er en av ver­dens størs­te kon­ge­li­ge resi­den­ser. Den har stått på UNESCO World Her­ita­ge list siden 1997. Det kan være mye spen­nen­de å se. Men det er bare å inn­se at ryt­ter­ne på en kort tempo­etap­pe i byom­rå­de ikke får nær­kon­takt med så mye inter­es­sant vin. Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etap­pe — fra konge­slott til sprud­len­de søt­sa­ker

I vini del Giro d’Italia 2011

Det ble for fris­ten­de. I 2010 laget jeg en serie om Les vins du Tour de Fran­ce. Den kom­mer i en 2011-utga­ve når touren nær­mer seg. Men Ita­lia er også et sær­de­les spen­nen­de land når det gjel­der vin, syk­kel, geo­gra­fi, mat og kul­tur gene­relt. Jeg klar­te ikke å mot­stå fris­tel­sen til også å se hva slags viner man fin­ner langs ruten til årets Giro d’I­ta­lia. Jeg “skul­le bare …”, og resul­ta­tet ble at jeg fulg­te alle etappene.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2011

Jarlsbergost og matpolitikk

I dag er det 55 år siden Jars­berg­os­ten ble pre­sen­tert. Den er norsk mei­eri­bran­sjes flagg­skip. Jarls­berg er en norsk ost som har fått et inter­na­sjo­nalt renom­mé. Men er den et pro­dukt mat­in­ter­es­ser­te nord­menn har grunn til å være stol­te av? Selv er jeg i alle fall i bes­te fall ambivalent.

Osten er et indu­stri­pro­dukt, ikke et tra­di­sjons­pro­dukt. Det er ikke noe galt i det. Norsk indu­stri har klart å utvik­le en inter­na­sjo­nal merke­vare. Det er ikke for mye av det.

Vi kan noen gan­ger lese om at Jarls­berg­os­ten byg­ger på tra­di­sjo­ner fra 1860 ved nett­opp Jarls­berg. Det er ikke sant. Den ble utvik­let fra midt­en av 1950-tal­let ved Land­bruks­høg­sko­len på Ås, nå Uni­ver­si­te­tet for mil­jø- og bio­vi­ten­skap. Det var fak­tisk en pro­fes­sor ved navn Ole Mar­tin Yst­gaard som ledet arbei­det. At en per­son som dri­ver med ysting på Land­bruks­høg­sko­len heter Yst­gaard kun­ne pas­set fint i en Donald-serie. Men det er fak­tisk slik.

Jarsl­berg­os­ten er en slags kryss­ning mel­lom gou­da og emmen­ta­ler (“sveit­ser­ost”). Jeg har sett den­ne type ost omtalt som gou­ta­ler. Du kan lese mer om utvik­lin­gen av Jarls­berg­os­ten her.

Tine rekla­me­rer med at bare noe få per­soner kjen­ner hem­me­lig­he­te­ne bak pro­duk­sjon av Jarls­berg­ost. Kan­skje det. Men er det egent­lig så inter­es­sant? Mitt inn­trykk er at det ikke er noe sto­re hem­me­lige­ter bak de fles­te “sto­re” oster. Pro­duk­sjons­hem­me­lig­he­ter er noe man først og fremst for­bin­der med indu­stri­pro­duk­sjon. Det er gode råva­rer, tra­di­sjon og kva­li­tet i alle ledd som pre­ger gode mat­pro­duk­ter, ikke hem­me­li­ge produksjonsmetoder.

Con­ti­nue read­ing Jarls­berg­ost og mat­po­li­tikk