Er syklister rettsløse i trafikken? Oppsiktsvekkende dom fra Gulating.

Gula­ting lag­manns­rett har fri­kjent en kvin­ne for å ha kjørt på en syk­list og påført ham alvor­lig hjerne­ska­de, mel­der Stav­an­ger Aften­blad. Jeg må ta det for­be­hold at jeg fore­lø­pig kun kjen­ner saken gjen­nom avis­om­ta­len. Jeg skul­le gjer­ne hatt selve dom­men, men den er etter det jeg kan se ikke på net­tet. <edit> Jeg har lagt ut dom­men her, men har ikke opp­da­tert inn­leg­get etter at jeg fikk dom­men </edit> Så jeg må ta det for­be­hold at saken er rela­tivt kor­rekt gjen­gitt på kri­tis­ke punk­ter.

Ikke enhver tra­fikk­ulyk­ke ender med straff­an­svar, hel­dig­vis. Selv om man f.eks. ikke har over­holdt sine vike­plikt, som i det­te til­fel­let, er ikke nød­ven­dig­vis uakt­som­he­ten så grov at den pådrar straff. En ulyk­ke kan være nett­opp en ulyk­ke, og selv om en har et juri­disk (erstatnings)ansvar er straff i de fles­te til­fel­ler ikke aktu­elt. Jeg er ikke av de som mener at alle tra­fikk­ulyk­ker med alvor­lig per­son­ska­de skal føre til straff. Jeg går også ut fra at syk­lis­ten har fått erstat­ning fra bil­fø­re­rens for­sik­rings­sel­skap, selv om avis­ar­tik­ke­len ikke sier noe om det­te. Men jeg rea­ge­rer på den­ne fri­fin­nel­sen.

Con­ti­nue read­ing Er syk­lis­ter retts­løse i tra­fik­ken? Opp­sikts­vek­ken­de dom fra Gula­ting.

Les vins du Tour de France 2011: 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin

1. etap­pe. Årets utga­ve av Tour de Fran­ce star­ter med en van­lig etap­pe. Det er ikke pro­log det­te året. Etap­pen går fra Pas­sa­ge du Gois til Mont des Alou­et­tes. Pas­sa­ge du Gois for­bin­der øya Noir­mou­ti­er med fast­lan­det. Pas­sa­sjen er over­svøm­met av tide­vann to gan­ger i døg­net, men er tørr­lagt ved lav­vann. Skal man vel­ge en slik vei kan ikke ha annet enn fel­les­start — det vil­le fun­ge­re dår­lig om de førs­te eller sis­te star­ten­de i en tempo­etap­pe (pro­log) skul­le risi­ke­re at vei­en var del­vis over­svømt. En vei som over­svøm­mes et par gan­ger i døg­net kan bli glatt.

I 1999 syk­let man Pas­sa­ge du Gois mot slut­ten av etap­pen. Glatt vei før­te til en kjempe­kræsj som involver­te en del favo­rit­ter. Du kan se noe av det­te på Yout­ube.

Når man kom­mer inn på fast­lan­det drei­er etap­pen syd­over mot Saint-Gil­les-Croix-de-Vie før den drei­er øst­over og inn i lan­det, drei­er mot syd-øst og vi kom­mer da inn i områ­det Fiefs-Ven­dé­ens-Mare­uil.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 1. etap­pe — lav­vanns­syk­ling med enkel vin

Les vins du Tour de France 2011

Før fjor­årets utga­ve av Tour de Fran­ce bestem­te jeg meg for å føl­ge etap­pe­ne og fin­ne ut mer om hva slags vin og annet godt drik­ke som ble pro­du­sert langs touren. Det jeg fant del­te jeg med and­re på net­tet — i alle fall på det ver­ba­le pla­net — i en serie blogg­inn­legg kalt Les vins du Tour de Fran­ce. Vinen måt­te hver enkelt skaf­fe seg selv.

Seri­en ga mer­smak i mer enn en forstand.Da man gjor­de etap­pe­ne i Giro d’Italia 2011 kjent i okto­ber 2010 ble det også litt for fris­ten­de å benyt­te den mulig­he­ten til å blir bed­re kjent med ita­li­ensk vin. Det resul­ter­te i I Vini del Giro d’Italia 2011. Det var også en mor­som og inter­es­sant rei­se.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011

Planlegges det ny sykkelskandale i Bjørvika?

Bjør­vi­ka står foran sto­re for­and­rin­ger. Det som i dag er alt for man­ge kjøre­felt for biler skal bort — og erstat­tes med hva? For syk­lis­ter er de pla­ne­ne som er lagt ut på Inter­nett depri­me­ren­de lesing. Det sam­me Veg­ve­sen som har stått for skan­da­len på Carl Ber­ners plass, som fant det for godt ute for­var­sel og uten tan­ker å sten­ge en vik­tig syk­kel­tra­sé, er i ferd med nok en gang å vise at de er en sam­ling blikk­bok­s­ho­der som ikke tar syk­kel seriøst.

Byut­vik­ling og mil­jø, anfø­res som hoved­be­grun­nel­ser for pla­nen. Inn­til nylig tok jeg det som en selv­føl­ge at mil­jø blant annet inne­bar til­rette­leg­ging for syk­kel. Men for de som sty­rer i Oslo er visst to trær i en gate med gjen­nom­gangs­tra­fikk nok til å gi den miljø­stem­pel. De sty­ren­de oslo­po­li­ti­ker­ne har tømt begre­pet “miljø­gate” for ethvert miljøinn­hold med sine “miljø­ga­ter” i Thor Olsens gt og på Sage­ne.

Con­ti­nue read­ing Plan­leg­ges det ny syk­k­els­kan­da­le i Bjør­vi­ka?

Oslos hovedsykkelveinett: For sent, for lite og for dårlig

For sent

Siden 1977 har våre poli­ti­ke­re lovet at det skul­le byg­ges hoved­syk­kel­vei­nett i alle nors­ke byer. Det skul­le være fer­dig i 1985, sa man i 1977. Nå skri­ver vi 2011, og jeg vet ikke om noen nors­ke byer ennå har noe som med en viss rime­lig­het kan kal­les et hoved­syk­kel­vei­nett. I Oslo har vi det i alle fall ikke. Men man and­re ste­der har hand­let og utvik­let syk­kel­venn­li­ge byer, har nors­ke poli­ti­ke­re stort sett bare pra­tet.

Byråds­le­der Sti­an Ber­ger Røs­land har erkjent at Oslo har vært for dår­lig når det gjel­der til­rette­leg­ging for syk­kel. Det er ikke vans­ke­lig å være enig med ham i det. Han har sagt at det bør være mulig å fer­dig­stil­le hoved­syk­kel­vei­net­tet innen 2012. Vi får nok ikke det. Til det går det fort­satt alt for sak­te.

Like­vel: Det er et og annet som kan tyde på at noe er i ferd med å skje, og Oslo­av­de­lin­gen til Syk­lis­te­nes lands­for­ening synes å være rime­lig opti­mis­tis­ke. Det er lov å håpe, selv om det er vans­ke­lig å tro. Skul­le det nåvæ­ren­de byrå­det kla­re å gjen­nom­føre det mes­te av det man­ge før dem har lovet, så for­tje­ner de ros for det. Per­sone­ne kan ikke hol­des ansvar­lig for deres for­gjen­ge­res unn­la­tel­ses­syn­der. Men de par­ti­er de repre­sen­te­rer bærer et tungt ansvar, der­for må de vise at det vir­ke­lig har skjedd en kurs­end­ring. På den annen side har ikke and­re par­ti­er så mye å vise til hel­ler.

Con­ti­nue read­ing Oslos hoved­syk­kel­vei­nett: For sent, for lite og for dår­lig

Hvil dere, NRK2 og Hurtigruten, det har dere fortjent!

Under vin­ter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var gans­ke sik­ker på: Jeg kom ikke til å sit­te opp om nat­ten for å se på cur­ling. Noen som dyt­ter på en stein og kos­ter isen, det kun­ne ikke være noe inter­es­sant. Feil. Jeg ble sit­ten­de oppe og se på fina­len. Det var fasci­ne­ren­de og utro­lig spen­nen­de — og Nor­ge tok gull. Jeg tror det var førs­te gang jeg så cur­ling, men slett ikke sis­te.

Fem og et halvt døgn live fra Hur­tig­ru­ten? Det måt­te vel være noe av det nær­mes­te man kun­ne kom­me direkte­sen­ding hvor man kun­ne se maling tør­ke. Det had­de jeg ingen pla­ner om å se. Feil igjen. Som så man­ge and­re ble jeg fasci­nert og har sett langt mer TV de sis­te dage­ne enn jeg van­lig­vis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så man­ge and­re. Kan­skje er det for­di livet nå en gang går frem­over i gans­ke lang­somt tem­po, og de fles­te dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sit­tet opp og sett alt?

Hur­tig­ru­ten er i alle fall langt mer rea­li­ty enn tåpe­li­ge “rea­li­ty” seri­er hvor hånd­pluk­ke­de folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kan­skje er det også for­di jeg all­tid har likt havet. Jeg kan sit­te len­ge stil­le og se på havet uten å gjø­re noe annet, enten havet viser sin vak­re side eller sin kraft og vill­skap.

Det var en van­vit­tig idé. Krea­ti­ve folk kom­mer til tider opp med van­vit­ti­ge ide­er. Men det­te var hin­si­des alt. Det kun­ne umu­lig gå bra. Og uan­sett vil­le det sit­te noen over som vil­le se at det­te var gal­skap. Da vil­le idé­en hav­ne der så man­ge and­re idé­er som er litt for sprø hav­ner. Men noen sje­fer sa fak­tisk ja til gal­ska­pen, og det for­tje­ner de all mulig hon­nør for. Kring­kas­tings­sjef Hans Tore Bjer­k­ås sa i et inter­vju at det hel­dig­vis ikke var han som bestem­te hvil­ke pro­gram­mer som skul­le sen­des — for han vil­le ha sagt nei til det­te.

Det had­de ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyk­tig og hardt arbei­den­de pro­duk­sjons­stab. Jeg anbe­fa­ler alle som er litt inter­es­sert i hvor­dan slikt lages å se på NRK­Be­tas “Hur­tig­ru­ten: Noen glimt bak kame­ra­ene” og “Hur­tig­ru­ten: hvor­dan sen­de direk­te fra satel­litt­skyg­ge”. Det er ikke bare å set­te opp et kame­ra og la det gå i fem og et halvt døgn. De for­tje­ner også all mulig hon­nør. Her har det nok vært brudd på arbeids­tids­be­stem­mel­se­ne som får Adecco-saken til å frem­stå som en vel­ord­net baga­tell. Nå har de sik­kert gått inn i en slags koma etter at de ende­lig har fått tid til å kjen­ne etter hvor sli­ten man egent­lig blir etter å ha arbei­det nes­ten døg­net rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sen­din­gen har vært dre­pen­de kje­de­lig. Det er helt greit. Men jeg skjøn­ner ikke hvor­for folk som Trond Blind­heim skal kom­me med en mas­se sur­ma­get kri­tikk. Han har sik­kert fle­re kana­ler han kan se på. Det ble kan­skje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så len­ge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjo­nal fest så det holdt, og det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Litt sene­re satt folk klist­ret foran TV-skjer­me­ne for å se artis­ter frem­føre dår­lig musikk i Melo­di Grand Prix. Det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Men man må like­vel kun­ne se på og la seg fasci­ne­re av pro­gram­mer som Hur­tig­ru­ten minutt for minutt. De som synes det er kje­de­lig kan slå av eller skif­te kanal.

Selv synes jeg stort sett at fot­ball er gans­ke kje­de­lig. Det er vel­dig sjel­den jeg git­ter å se fot­ball på TV. Når det er fot­ball-VM blir det alt for mye fot­ball etter min smak. Men jeg har fle­re kana­ler og en AV-kna­pp. Dess­uten synes jeg det er helt greit å bru­ke tiden til annet enn å se på TV. Det pla­ger meg ikke at man­ge and­re gjer­ne ser fot­ball, selv om det sik­kert også under fot­ball-VM er krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på hav­nen hver gang Hur­tig­ru­ten anlø­per. Jeg vet også at man­ge av ste­de­ne langs kys­ten er en stygg havn med bølge­blikk­skur og gjen­nopp­byg­gings­ings­hus. Alt sty­ret i hav­ne­ne har skjult det­te for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi for­sø­ker også å skju­le rotet og ord­ne som best vi kan når vi ven­ter vik­ti­ge gjes­ter. Det er uan­sett natu­ren mel­lom anløps­te­de­ne som er det flot­tes­te.

Jeg reis­te med Hur­tig­ru­ten fra Ber­gen til Kir­ke­nes i 1993. Under sen­din­gen har jeg vært med på å belas­te Hur­tig­ru­tens ser­ver for å sjek­ke sei­lings­plan, pri­ser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.

Er bilbyråd Jøran Kallmyr kjent i byen?

Dagens Aften (tirs­dag 21. juni) skri­ver om arbei­det med ny gate­bruks­plan for Oslo (dess­ver­re ikke på nett, i alle fall ikke ennå). At det er man­ge menin­ger, er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Hel­ler ikke at bil­by­råd Jøran Kall­myr vil ha bil­tra­fikk. Uenig­het må vi leve med. Men hans argu­ment for biler er mildt sagt for­un­der­lig. Han sier:

Vi vil ha en leven­de by, og folk må for ekse­må­el kun­ne kom­me seg til kino og tea­ter på kvelds­tid.”

Jeg lurer på om han egent­lig er kjent i den byen hvor han blant annet har ansvar for sam­ferd­sel. Men før jeg kom­men­te­rer par­ke­rings­mu­lig­he­te­ne, er det visst nød­ven­dig å min­ne Jøran Kall­myr om at det går utmer­ket å rei­se med kol­lek­tiv­trans­port til kino og tea­ter. Man er uten­om rush­ti­den, så mang­len­de kapa­si­tet er ikke noe pro­blem. Alle kino­er og teat­re lig­ger greit plas­sert i for­hold til kol­lek­tiv­knute­punk­ter.

Det hand­ler om tra­fikk i sen­trum, og da får vi hol­de oss til sen­trum­ki­no­ene. Vika kino har par­ke­rings­hus i under­eta­sjen og et til like ved siden av. Det er også par­ke­rings­hus ved Saga. Klin­gen­berg er også godt dek­ket av dis­se. Skal man på Eldo­ra­do, er det ikke langt til Royal Chris­tia­nia, Oslo S, Gal­le­ri Oslo og Pale­et, for å nev­ne noen par­ke­rings­hus. Teat­re­ne er loka­li­sert i sam­me områ­det som nevn­te kino­er. Men Ibsen par­ke­rings­hus og par­ke­rings­an­leg­ge­ne i Uni­ver­si­tets­gt er de nær­mes­te om man skal i Det nors­ke tea­te­ret, vel også Oslo Nye (om man ikke vel­ger å par­ke­re i gara­sjen på Grand Hotell).  Ingen som vel­ger å kjø­re bil inn til sen­trum får å gå på kino eller tea­ter kan ha noe rea­lis­tisk håp om å par­ke­re nær­me­re enn i dis­se par­ke­rings­hu­se­ne.

Det er ikke vel­dig ofte jeg kjø­rer bil inn til sen­trum. Men det hen­der. Jeg har ald­ri opp­levd at det har vært vans­ke­lig å fin­ne plass i et par­ke­rings­hus, også på tids­punk­ter med mye bil­tra­fikk i byen. Så hva er egent­lig pro­ble­met? Det er i alle fall rent tøv å hev­de at bil­tra­fikk i Prin­sens gt og Toll­bugt er nøven­dig for at folk skal kom­me på kino og tea­ter. De som vil bru­ke bil vil ikke ha noen pro­ble­mer med å kom­me inn til byen eller å fin­ne par­ke­ring, selv om sen­trums­ga­te­ne sten­ges for gjen­nom­kjø­ring og man fjer­ner gate­par­ke­rin­gen i sen­trum.

Tar vi turen opp til Colos­se­um, så er det par­ke­rings­hus med “kino­par­ke­ring” rett over gaten. Og det er god kol­lek­tiv­dek­ning.

Jøran Kall­myrs utta­lel­ser tyder på at han er vel­dig dår­lig kjent i den byen hvor han har ansvar for sam­ferd­sel. Det er gans­ke skrem­men­de.

Boken for alle som skal følge Tour de France

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig laget boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Johan Kag­ge­stad tren­ger vel ingen nær­me­re pre­sen­ta­sjon over­for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn. I ti år har han vært eks­pert­kom­men­ta­tor for TV2 og fulgt Tour de Fran­ce ring­side og er kjent for sine niti­de for­be­re­del­ser. Han har også vært tre­ner for bl.a. Thor Hus­hovd for noen år siden. For oss van­li­ge død­li­ge har han skre­vet boken “Kom i form på syk­kel”. Tre­ne­re blir ofte de bes­te eks­pert­kom­men­ta­to­re­ne, noe Johan Kag­ge­stad er et godt eksem­pel på. Jeg tror det er for­di tre­ne­re må kun­ne se de mins­te detal­jer hos utøver­ne og for­mid­le det­te slik at and­re for­står. Det er med and­re ord få, om noen som har bed­re for­ut­set­nin­ger enn Johan Kag­ge­stad til å skri­ve en guide til Tour de Fran­ce. Jeg må inn­røm­me at Kag­ge­stads med­for­fat­ter, Hans Petter Bakke­teig, var et ukjent navn for meg. Men på omsla­get opp­ly­ses det bl.a. at han har skre­vet boken “Kam­pen om den gule trøya. Tour de Fran­ce gjen­nom his­to­ri­en” (2008).

Con­ti­nue read­ing Boken for alle som skal føl­ge Tour de Fran­ce

Dette skulle ha vært en gledens dag for oslosyklister, men politiet har forsinket det hele

Etter pla­nen skul­le man i dag, 17. juni åpnes en for­søks­ord­ning med fire gater hvor det vil­le ha vært lov å syk­le mot ellers enveis­kjør­te gater i Oslo. Fel­te­ne skul­le mar­ke­res med rød far­ge slik at det blir mer syn­lig enn dage­nes felt.  Jeg had­de skre­vet fer­dig en kom­men­tar om at det ende­lig begyn­ner å skje noe posi­tivt for oslo­syk­lis­te­ne, som lå klar til pub­li­se­ring i dag, 17. juni. Men det hele er utsatt. Jeg har ofte kri­ti­sert de som er ansvar­li­ge i Oslo kom­mu­ne. Men det er ikke Oslos plan­leg­ge­re og poli­ti­ke­re som er syn­der­ne den­ne gan­gen. Det er poli­ti­et. Jeg har noen gan­ger tenkt på slag­or­det “sam­men er vi aral­ditt” om FrP-byråd og Oslo­po­li­ti­et: Ikke noe lar seg rik­ke.

Men så ble det hele utsatt, for­di Oslo­po­li­ti­et fort­satt var skep­tis­ke til å til­la­te syk­ling mot enveis­kjø­ring. Det­te har jeg kom­men­tert tid­li­ge­re. Kom­men­ta­ren ble end­ret, med over­skrift om Oslo­po­li­ti­et som syk­kel­sa­bo­tø­rer. I går kom det en glad­mel­ding i Aften: Poli­ti­et har gitt seg, det blir syk­kel­felt i gater som er enveis­kjørt for motor­kjøre­tøy.

Con­ti­nue read­ing Det­te skul­le ha vært en gle­dens dag for oslo­syk­lis­ter, men poli­ti­et har for­sin­ket det hele

Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV

Når vi sit­ter kom­for­ta­belt i vår sofa og ser syk­lis­ter sli­te seg opp brat­te bak­ker er det ikke så lett å få inn­trykk av hvor bratt det egent­lig er. Det er gene­relt mye brat­te­re enn det ser ut til på TV. Og for den saks skyld brat­te­re enn det kjen­nes ut om man kjø­rer bil. For den som vil ha en ordent­lig følel­se av hvor bratt det egent­lig er, har jeg valgt ut noen bak­ker i Oslo som folk kan prø­ve seg på.

Vi kan star­te med en vel­kjent bak­ke for man­ge syk­lis­ter: Kongs­vei­en fra Gam­le­byen i ret­ning Hol­tet. Star­ter vi i rund­kjø­rin­gen i Gam­le­byen sti­ger vi ca 95 m i løpet av litt i over­kant av 2 km når vi kom­mer dit hvor det begyn­ner å fla­te ut litt. Det kan være hardt nok for man­ge av og til-syk­lis­ter. Men det er ikke mer enn ca 5% stig­ning. Det til­sva­rer gans­ke godt de sis­te to kilo­met­re­ne på førs­te etap­pe i årets Tour de Fran­ce. Der er de sis­te fire kilo­me­ter­ne mot­bak­ke. De førs­te to har ca 2,5% stig­ning, før det blir litt brat­te­re de sis­te to. Når vi sit­ter foran TV og ten­ker på at det er “bare” en fjer­de­ka­te­go­ri når syk­lis­te­ne spur­ter mot mål, så kan vi ten­ke på at de spur­ter opp “Kongs­vei­en”. Con­ti­nue read­ing Hvor bratt er det? En for­be­re­del­se til å se syk­kel på TV