Fargeblinde syklister eller tallblinde journalister?

Oslo­syk­lis­te­ne er gatens skrekk, skri­ver Aften­pos­ten, og viser til at av litt over 200 bøter skre­vet ut til syk­lis­ter i 2010 ble 159 skre­vet ut i Oslo. [Det er jeg som syk­ler på deres illust­ra­sjons­bil­de.] Hvis 200 av de anslags­vis 230.000 for­enk­le­de fore­legg som som ble skre­vet ut i 2010 [234.032 i 2009, jeg har ikke tall for 2010] var til syk­lis­ter og res­ten til moto­ri­ser­te tra­fi­kan­ter, da synes jeg ikke at tal­let er spe­si­elt høyt. Hvis syk­lis­te­ne får en pro­mil­le av de for­enk­le­de fore­ligg kva­li­fi­se­rer det i alle fall ikke til beteg­nel­sen gatens skrekk. Men ikke alle jour­na­lis­ter har så lett for det, sær­lig ikke når det kom­mer til tall. Når vi vet at poli­ti­et har mål­ret­te­de aksjo­ner mot syk­lis­ter er 159 fore­legg til syk­lis­ter i Oslo i løpet av et år vel­dig lite. (I den artik­ke­len det vises til sies det at det ble skre­vet ut 164 fore­legg til syk­lis­ter på to dager, så det er noe her som ikke stem­mer. Men det var det­te med jour­na­lis­ter og tall igjen …)

Man­ge av mine vur­de­rin­ger av tra­fikk er basert på sam­me kil­de som avde­lings­di­rek­tør Guro Ranes i Veg­di­rek­to­ra­tet, hvil­ket vil si at jeg base­rer meg på det jeg obser­ve­rer der jeg til­fel­dig­vis måt­te befin­ne meg. Noe som er i nær­he­ten av viten­ska­pe­lig grunn­lag har jeg ikke. Kan en avde­lings­di­rek­tør i Veg­di­rek­to­ra­tet, så kan jeg.

Med det­te for­be­hol­det: Jeg synes jeg langt ofte­re ser biler som kjø­rer på rødt enn syk­lis­ter som syk­ler på rødt. Men rødlys­kjø­rin­gen er ulik. En bilist vil typisk gi gass på vei inn i krys­set når han ser at lyset er i ferd med å skif­te til gult. I ste­det for å stop­pe, slik han bur­de ha gjort, set­ter han opp far­ten og kjø­rer gjen­nom krys­set på rødt. Jeg har opp­levd å bli tutet på, eller endog forbi­kjørt av utål­mo­di­ge og farge­blin­de bilis­ter når jeg selv (i bil) har stan­set på rødt lys. Kjø­rer jeg i situa­sjo­ner som jeg selv synes er tvil­som­me og i alle fall på gren­sen til at jeg bur­de ha stop­pet, er det rege­len mer enn unn­ta­ket at minst en bil til føl­ger etter — og da har de defi­ni­tivt rødt lys.

Hel­dig­vis går det noen sekun­der fra man får rødt en vei, til krys­sen­de tra­fikk (inklu­si­ve fot­gjen­ge­re) får grønt. Men jeg opp­le­ver rela­tivt ofte at biler kom­mer på rødt lys så sent at fot­gjen­ge­re og/eller krys­sen­de tra­fikk alle­re­de har fått grønt når rødlys­bi­lis­ten kjø­rer inn i krys­set.

Den typis­ke rødlys­syk­list opp­trer ander­le­des, selv om det også av dem er folk prø­ver å kom­me over etter at lyset har skif­tet til rødt. Etter mine obser­va­sjo­ner krys­ser den typis­ke rødlys­syk­list etter først å ha for­vis­set seg om at det er klart. Sam­men­lig­net med bilis­te­nes rødlys­kjø­ring er det­te langt mind­re far­lig, og ikke minst langt mind­re far­lig for and­re. Alle­re­de det­te er en god begrun­nel­se for at bøte­sat­se­ne er langt lave­re for syk­lis­ter enn for bilis­ter. Det er bilis­ter som dre­per og ska­der and­re i tra­fik­ken, det er ikke syk­lis­ter.

Syk­lis­ter skal selv­føl­ge­lig opp­tre hen­syns­fullt og føl­ge tra­fikk­reg­le­ne. Men i dag er tra­fikk­reg­le­ne og ikke minst tra­fikk­re­gu­le­rin­gen  i Nor­ge så til de gra­der utfor­met på bilens pre­mis­ser at det som syk­list kan være vans­ke­lig å føl­ge dem. Når jeg tvin­ges til å vel­ge mel­lom lov­ly­dig­het og sik­ker­het, da vel­ger jeg sik­ker­het. Der­for syk­ler jeg som regel mot enveis­kjø­ring fle­re gan­ger dag­lig. Skul­le poli­ti­et være ute med blok­ken, så vil dere garan­tert kun­ne lese om det.

Det er vans­ke­lig å hev­de at det er sik­re­re å syk­le på rødt enn på grønt lys. Men jeg har fak­tisk møtt per­soner, som er langt mer for­sik­ti­ge i tra­fik­ken enn hva jeg er, si at de fore­trek­ker å krys­se på rødt. De føler seg tryg­ge­re når de kan krys­se når bile­ne har stop­pet, enn om de skul­le syk­le på grønt og bli jaget av biler som kom­mer bak­fra og vil over før lyset blir rødt. I en del land har man nett­opp av den­ne grunn egne tra­fikk­lys for syk­lis­ter, og syk­le­ne får grønt lys før bile­ne. Da får man det nød­ven­di­ge for­spran­get gjen­nom krys­set før star­ten går blant bile­ne.

Men det kan noen gan­ger opp­le­ves som hen­sikts­mes­sig, greit og upro­ble­ma­tisk å syk­le selv om lyset er rødt. Syk­ler jeg så selv på rødt? Det skjer ikke ofte. Men det hen­der at jeg syk­ler på rødt i fire uli­ke situa­sjo­ner.

1. Hvis jeg skal svin­ge til høy­re og det ikke kom­mer tra­fikk fra venst­re.

2. I T-kryss hvor det ikke er noen krys­sen­de gate på min side.

3. Ved fot­gjen­ger­lys når det fak­tisk ikke er noen fot­gjen­ge­re som skal krys­se (f.eks. for­di de alle­re­de har krys­set).

Jeg stop­per fore­lø­pig her. Fel­les for dis­se tre situa­sjo­ne­ne er at man også kan vel­ge en lov­lig vari­ant: Man kan svin­ge opp på for­tau­et.

Et rødt lys betyr ikke at man ikke kan svin­ge til høy­re på for­tau­et så len­ge man ikke krys­ser noe kjøre­felt. Det gjel­der også for syk­lis­ter.

I et T-kryss kan man også smet­te inn på for­tau­et og pas­se­re krys­set der. Hel­ler ikke her gjel­der noe rødt lys så len­ge man ikke krys­ser noen vei.

Også ved fot­gjen­ger­lys kan man svin­ge opp på for­tau­et før lyset, pas­se­re det røde lyset på for­tau­et for så å svin­ge ut i kjøre­ba­nen igjen når man har pas­sert lyset og fot­gjen­ger­fel­tet.

Hvis det fak­tisk er klart mener jeg det er bed­re å syk­le på rødt enn å vel­ge den lov­li­ge vari­an­ten via for­tau­et. For syk­lis­ten er det all­tid en eks­tra risi­ko når man skal for­se­re en for­taus­kant. Og er det fot­gjen­ge­re på for­tau­et, men klart i kjøre­fel­tet, da er det defi­ni­tivt en dår­li­ge­re løs­ning. Selv liker jeg ikke å syk­le på for­tau, og mener at syk­lis­ter stort sett ikke har noe på for­tau­et å gjø­re. Da man til­lot syk­ling på for­tau var det et eksem­pel på at man “løser” et pro­blem ved å la de sva­kes­te ta støy­ten, frem­for å gjø­re noe med det reel­le pro­ble­met. Men det er lov, og noen gan­ger vel­ger jeg den lov­li­ge løs­nin­gen frem­for den bes­te løs­nin­gen.

I fle­re land er det til­latt også for biler å svin­ge til høy­er på rødt lys, for­ut­satt at det er klart. Jeg ser ingen grunn til at det­te ikke skal gjel­de for syk­lis­ter, selv om det kan­skje ikke bør til­la­tes for biler. Jeg har mer­ket meg at man i Sve­ri­ge vur­de­rer om det skal bli til­latt for syk­lis­ter å svin­ge til høy­re selv om lyset er rødt.

Jeg ser hel­ler ikke noen grunn til at man ikke skal kun­ne syk­le gjen­nom et T-kryss, selv om det er rødt lys. Jeg er noe mer tvi­len­de til å krys­se fot­gjen­ger­felt. Hvis man som syk­list er hen­syns­full, er det helt upro­ble­ma­tisk. Men jeg er litt redd for at man­ge syk­lis­ter ikke vil­le være så hen­syns­ful­le som de bur­de være om noe slikt skul­le bli til­latt. Jeg ser for meg syk­lis­ter som på rødt lys tråk­ler seg gjen­nom en grup­pe krys­sen­de fot­gjen­ge­re i litt for stor fart.

Det er i alle fall tre grun­ner til at det er langt mind­re pro­ble­ma­tisk å til­la­te syk­lis­ter å syk­le på rødt, enn det er å til­la­te bilis­ter å kjø­re på rødt.

Den førs­te er at syk­lis­ter stort sett hol­der langt lave­re fart enn bilis­ter. I bytra­fikk kan 20 km/t opp­le­ves som gans­ke fort på syk­kel. Jeg kan min­ne om Ber­gens­po­li­ti­et, som kun­ne for­tel­le om råsyk­lis­ter som syk­let “hele 22 km/t”. Sit­ter man i en bil føles det som om man sit­ter omtrent stil­le i den far­ten. Hol­der bilen og syk­ke­len sam­me fart, er bilens skade­po­ten­sia­le langt stør­re.

En syk­list har langt bed­re over­sikt enn en bilist. En syk­list har 360 gra­der fritt utsyn, uten død­vink­ler og annet som hind­rer utsy­net. Syk­lis­ten sit­ter stort sett også høy­ere enn bilis­ten. Og lave­re fart inne­bæ­rer at man har bed­re tid til å obser­ve­re og til å rea­ge­re.

En syk­kel tar mye mind­re plass enn en bil. Med syk­kel er det greit å pas­se­re bak en krys­sen­de fot­gjen­ger som bare har krys­set deler av kjøre­fel­tet. Det kan man ikke gjø­re med bil. Når jeg kjø­rer bil stop­per jeg all­tid for fot­gjen­ge­re som skal krys­se i fot­gjen­ger­felt. Som syk­list gjør jeg det nes­ten ald­ri for­di det ikke er nød­ven­dig. Jeg krys­ser f.eks. bak dem. Jeg redu­se­rer gjer­ne far­ten og mar­ke­rer klart at jeg vil slip­pe dem over, men stop­per ikke — annet enn hvis det er vel­dig man­ge fot­gjen­ge­re som skal over. Slik kan man krys­se uten å sje­ne­re fot­gjen­ge­re, uav­hen­gig av far­ge på lyset. I Stock­holm vur­de­rer man nå å til­la­te syk­ling på rødt lys i en del situa­sjo­ner, og det prø­ves ut i noen byer i Frank­ri­ke.

I sivi­li­ser­te syk­kel­land regu­le­rer man gjer­ne syk­kel­tra­fikk på syk­lis­ters pre­mis­ser. Man har f.eks. egne tra­fikk­lys for syk­lis­ter der det­te er hen­sikts­mes­sig. Da er det mulig å gi grønt lys til syk­lis­ter selv om det er rødt for biler, og man kan ha blin­ken­de gult lys i ste­det for rødt i de tre situa­sjo­ne­ne som er nevnt oven­for, der det er hen­sikts­mes­sig.

Så langt har jeg nevnt tre av fire grun­ner. Den sis­te har en annen karak­ter. Det synes som om det fort­satt er en del kryss hvor føle­re i vei­en regist­re­rer tra­fik­ken og at lyset skif­ter etter tra­fik­ken. Pro­ble­met er at en del av dis­se ikke synes å regist­re­re syk­ler.

Print Friendly, PDF & Email