Under vinter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var ganske sikker på: Jeg kom ikke til å sitte opp om natten for å se på curling. Noen som dytter på en stein og koster isen, det kunne ikke være noe interessant. Feil. Jeg ble sittende oppe og se på finalen. Det var fascinerende og utrolig spennende — og Norge tok gull. Jeg tror det var første gang jeg så curling, men slett ikke siste.

Fem og et halvt døgn live fra Hurtigruten? Det måtte vel være noe av det nærmeste man kunne komme direktesending hvor man kunne se maling tørke. Det hadde jeg ingen planer om å se. Feil igjen. Som så mange andre ble jeg fascinert og har sett langt mer TV de siste dagene enn jeg vanligvis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så mange andre. Kanskje er det fordi livet nå en gang går fremover i ganske langsomt tempo, og de fleste dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sittet opp og sett alt?

Hurtigruten er i alle fall langt mer reality enn tåpelige “reality” serier hvor håndplukkede folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kanskje er det også fordi jeg alltid har likt havet. Jeg kan sitte lenge stille og se på havet uten å gjøre noe annet, enten havet viser sin vakre side eller sin kraft og villskap.

Det var en vanvittig idé. Kreative folk kommer til tider opp med vanvittige ideer. Men dette var hinsides alt. Det kunne umulig gå bra. Og uansett ville det sitte noen over som ville se at dette var galskap. Da ville idéen havne der så mange andre idéer som er litt for sprø havner. Men noen sjefer sa faktisk ja til galskapen, og det fortjener de all mulig honnør for. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkås sa i et intervju at det heldigvis ikke var han som bestemte hvilke programmer som skulle sendes — for han ville ha sagt nei til dette.

Det hadde ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyktig og hardt arbeidende produksjonsstab. Jeg anbefaler alle som er litt interessert i hvordan slikt lages å se på NRKBetas “Hurtigruten: Noen glimt bak kameraene” og “Hurtigruten: hvordan sende direkte fra satellittskygge”. Det er ikke bare å sette opp et kamera og la det gå i fem og et halvt døgn. De fortjener også all mulig honnør. Her har det nok vært brudd på arbeidstidsbestemmelsene som får Adecco-saken til å fremstå som en velordnet bagatell. Nå har de sikkert gått inn i en slags koma etter at de endelig har fått tid til å kjenne etter hvor sliten man egentlig blir etter å ha arbeidet nesten døgnet rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sendingen har vært drepende kjedelig. Det er helt greit. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk som Trond Blindheim skal komme med en masse surmaget kritikk. Han har sikkert flere kanaler han kan se på. Det ble kanskje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så lenge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjonal fest så det holdt, og det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Litt senere satt folk klistret foran TV-skjermene for å se artister fremføre dårlig musikk i Melodi Grand Prix. Det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Men man må likevel kunne se på og la seg fascinere av programmer som Hurtigruten minutt for minutt. De som synes det er kjedelig kan slå av eller skifte kanal.

Selv synes jeg stort sett at fotball er ganske kjedelig. Det er veldig sjelden jeg gitter å se fotball på TV. Når det er fotball-VM blir det alt for mye fotball etter min smak. Men jeg har flere kanaler og en AV-knapp. Dessuten synes jeg det er helt greit å bruke tiden til annet enn å se på TV. Det plager meg ikke at mange andre gjerne ser fotball, selv om det sikkert også under fotball-VM er krig i verden og økonomisk krise i Hellas.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på havnen hver gang Hurtigruten anløper. Jeg vet også at mange av stedene langs kysten er en stygg havn med bølgeblikkskur og gjennoppbyggingsingshus. Alt styret i havnene har skjult dette for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi forsøker også å skjule rotet og ordne som best vi kan når vi venter viktige gjester. Det er uansett naturen mellom anløpstedene som er det flotteste.

Jeg reiste med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes i 1993. Under sendingen har jeg vært med på å belaste Hurtigrutens server for å sjekke seilingsplan, priser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.