[section_title title=Rikspolitikerne]

Rikspolitikerne

Jeg skriver mest om Oslo. Det er her jeg bor, det er her jeg sykler mest (ved siden av i Syd-Frankrike), og det er her jeg kjenner lokalpolitikken. Men våre rikspolitikere har også forsømt seg. Planen fra 1977 var en nasjonal plan, men lite tyder på at man gjorde noe for å følge den opp i praksis.

Vår statsminister, Jens Stoltenberg, har sagt at det er for vanskelig og farlig å sykle i norske byer. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det. Men da bør han også innse at det er den regjeringen han leder som er ansvarlig elendigheten. Norske rikspolitikere har ansvaret for at det som må gjennomføres blir gjennomført, også lokalt. De kan ikke bare fraskrive seg ansvar og skylde på lokalpolitikerne.

I Frankrike vedtok man i 1996 en lov som sa at det skulle tilrettelegges for sykler i alle veiprosjekter (detaljene kjenner jeg ikke). Dette har vært viktig for at Frankrike i dag, 15 år etter, er et fint land å sykle i. Dette var et grep man tok sentralt. Norske myndigheter har ikke gjort noe tilsvarende, og det er det selvfølgelig Jens Stoltenberg, hans forgjengere som statsminister og samferdselsministrene i diverse regjeringer som har ansvar for. Det er også ganske håpløst når man ikke sentralt kan bestemme at jernbanetraseer som frigjøre når (hvis) det bygges nye, skal omdisponeres til nasjonale sykkelveier. Hvis hver enkelt kommune skal kunne bestemme hva noen kilometer statlig grunn skal brukes til i deres kommune, da blir det aldri noe nasjonalt nett.

Våre politikere snakker om å legge til rette for sykkel, få gods over fra vei til bane, bygge ut kollektivtransport, osv. Men i praksis bygger de for økt biltrafikk. Da Jens Stoltenberg hadde sine berømmelige biltur gjennom Europa etter først å ha blitt sittende askefast i Washington, twitret han om hvor fint det var med den nye motorveien gjennom Østfold. Han burde ha twitret om hvor fint det var å kunne sette seg på toget. Men han og hans forgjengere har prioritert og prioriterer fortsatt vei. Man snakker om tog og sykkel, men bygger motorveier.

Oslo har blitt gjennomhullet av tunneler for biler. Men kapasiteten på jernbanen og T-banen har vært sprengt lenge, uten at det er konkrete utbyggingsplaner. Ny E18 vestfra mot Oslo er beregnet å koste omtrent det samme som en ny T-banetunnel. Det er ingen tvil om at T-bane er langt viktigere enn mer motorvei.

Avslutning

Det holder ikke med ambisjoner om å lage et sykkelveinett bare i den grad det er mulig uten at det går på bekostning av bilene.  Vi må ha politikere som tør å si at det er et mål å redusere biltrafikken i byen, og å gjøre det som er nødvendig for å realisere dette. Det betyr bl.a. å fjerne parkeringsplasser, gjøre hele Oslo til soneparkering og innføre beboerparkering, fjerne kjørefelt, stenge sentrum for gjennomkjøring, osv. Man må f.eks. kunne si at det ikke er noen offentlig oppgave å skaffe folk gratis parkering til sine biler. Det vil ta tid og kan ikke realiseres over natten. Men det må stakes ut en ny kurs. FrPs dårlige meningsmålinger gir håp om at deres innflytelse på Oslopolitikken vil bli redusert, uansett hvordan valgresultatet ellers måtte bli. Det vil være bra for alle syklister.

Nødvendig omprioritering hvor biler må vike for syklister og andre trafikanter vil selvfølgelig ikke være populært blant alle bilister. Men vi må ha politikere som ikke er så feige at de gir seg ved første biltut.