Anonyme nettdebatter

I kjøl­van­net av ter­ro­ren i Oslo og på Utøya har dis­ku­sjo­nen om ano­ny­me nett­de­bat­ter blus­set opp igjen. Det er en vik­tig og vans­ke­lig debatt.

Vi må star­te med det vik­tigs­te utgangs­punk­tet: Ytrings­fri­het. Ytrings­fri­het er ver­di­fullt, men slett ikke noe som bare er pent og beha­ge­lig. Det kan gjø­re vondt når grav­en­de jour­na­lis­ter nag­ler en til noe man helst vil skju­le. Og det kan gjø­re vondt å lese menin­ger vi skul­le øns­ke ingen had­de. Det er de upo­pu­læ­re ytrin­ger som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Poli­tisk kor­rek­te main-stre­am stand­punk­ter er ald­ri tru­et.

Ytrings­fri­he­ten gjel­der også for nyna­zis­ter, rasis­ter og muslim­ha­te­re — selv om vi skul­le øns­ke at det ikke fan­tes noen som ytrer sli­ke menin­ger. En av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser er at syns­punk­ter skal kom­me fram og even­tu­elt bli imøte­gått. På den måten kan man kan­skje kom­me nær­me­re en sann­het enn om syns­punk­ter blir usagt og der­med uimot­sagt.

Con­ti­nue read­ing Ano­ny­me nett­de­bat­ter

En posttraumatisk Tour de France-oppsummering

De som leser det­te vet at jeg har fulgt etap­pe­ne i Tour de Fran­ce for å fin­ne drik­ke og kan­skje noe annet fra områ­de­ne de syk­ler gjen­nom. Og jeg har selv­føl­ge­lig fulgt rit­tet og kom­men­tert litt om det også. Jeg har valgt å leg­ge ut mine vin­kom­men­ta­rer to dager før etap­pen syk­les, i til­fel­le noen skul­le øns­ke å kjø­pe inn noe til etap­pen. Der­for ble min sis­te kom­men­tar pub­li­sert om mor­ge­nen fre­dag 22. juli.

Jeg så fram til en spen­nen­de etap­pe over Col du Gali­bi­er, med avslut­ning i Alpe d’Huez. Dagen etter skul­le jeg rei­se til Paris for å få med avslut­nin­gen. Det had­de vært et av de mest spen­nen­de Tour de Fran­ce på len­ge og det had­de vært sto­re nors­ke tri­um­fer. Det har også vært kla­re tegn på at det er langt mind­re doping enn det var for en del år siden. Der­for plan­la jeg en avslut­ten­de kom­men­tar som ikke skul­le hand­le om vin. Mye av kom­men­ta­ren var alle­re­de skre­vet. Men ikke noe av det kom med i det­te som fak­tisk ble den kom­men­ta­ren.

Con­ti­nue read­ing En post­trau­ma­tisk Tour de Fran­ce-opp­sum­me­ring

Les vins du Tour de France 2011: 21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?

På en måte lyk­tes Movis­tar nes­ten med sin plan om å kjø­re så hardt at Mark Caven­dish uten­for tids­gren­sen. Mark Caven­dish var to minut­ter for sent ute og Movis­tars Jose Joaquin Roajs var godt innen­for. Skjønt det ble ikke kjørt så vel­dig hardt, i alle fall ikke vel­dig fort. Arran­gø­ren set­ter opp tre tids­skje­ma­er for hver etap­pe. For gårs­da­gens etap­pe var det bereg­net ut fra gjen­nom­snitts­fart på 38, 36 og 34 km/t. Andy Schleck bruk­te nes­ten 14 minut­ter mer enn det lang­soms­te av dis­se skje­ma­ene. Og det var ikke Movis­tar som sat­te tem­po­et. Jeg had­de inn­trykk av at det var mye vind, som gjor­de at far­ten var rela­tivt lav.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 21. etap­pe — champag­ne com­me tou­jours, eller hva med en kopp te?

La utdanningsinstitusjonene selv bestemme opptakskrav

Da stu­die­plas­se­ne på “Reste­tor­get” ble lagt ut, brøt Sam­ord­net opp­tak sam­men. Unge Høy­re var raskt ute med å fore­slå at utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne selv må få bestem­me opp­taks­kra­ve­ne. De to sake­ne har ikke noe direk­te med hver­and­re å gjø­re. Man kan godt ha sam­ord­net opp­tak selv om opp­taks­kra­ve­ne kan variere. Slik er det alle­re­de. Også opp­tak til stu­di­er som har sær­li­ge opp­taks­krav hånd­te­res av Sam­ord­net opp­tak, i alle fall så len­ge det ikke er opp­taks­prø­ver m.m. Hvor­dan søk­nads­be­hand­lin­gen bør admi­ni­stre­res, har jeg ikke noen mening om.

Alle utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner er inter­es­sert i å få stu­den­ter. En del av finan­sie­rin­gen er knyt­tet til antal­let avlag­te eksa­me­ner. Man øns­ker ikke å sage av den gre­nen man sit­ter på. Det er der­for ingen som er inter­es­sert i å set­te urea­lis­tis­ke eller unød­ven­di­ge opp­taks­krav.

Utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne vet best hvil­ke fag­li­ge for­ut­set­nin­ger man må ha for å kun­ne gjen­nom­føre. Føl­gen­de eksem­pel er refe­rert etter hukom­mel­sen, med alle de feil­kil­der det inne­bæ­rer. Men like­vel:

Con­ti­nue read­ing La utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne selv bestem­me opp­taks­krav

Les vins du Tour de France 2011: 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?

Det er tre som vir­ke­lig har over­ras­ket posi­tivt i årets Tour de Fran­ce: Tho­mas Voeck­ler, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Pre­sta­sjo­ne­ne til våre to nors­ke syk­lis­ter og alle nors­ke sup­por­te­re blir vir­ke­lig lagt mer­ke til også her i Frank­ri­ke. Man snak­ker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er vel­dig begeist­ret for at deres frans­ke håp blir slått av de nors­ke syk­lis­te­ne. Da Edvald Boa­sson Hagen tok opp jak­ten på dagens frans­ke håp, Syl­van Cha­va­n­el, sa Lau­rent Jala­bert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og under­stre­ket at han er en utmer­ket kla­te­rer, en utmer­ket decend­eur og en utmer­ket roul­eur. Han så nok at Syl­van Cha­va­n­el kun­ne få pro­ble­mer — noe han også fikk.

De gjen­tar sta­dig at Nor­ge har to del­ta­ke­re og fire etappe­sei­re. I gårs­da­gens L’Equipe had­de man reg­net seg fram til at Frank­ri­ke med sine 45 del­ta­ke­re bur­de hatt 67,5 etappe­sei­re og 157,5 dager i gul trøye om de skul­le ha sam­me suk­sess­fak­tor som Nor­ge. Det var før Edvalds sei­er. Leg­ger man den inn i bereg­nin­gen bur­de Frank­ri­ke hatt 90 etappe­sei­re. Det er ikke sjå­vi­nis­tis­ke nors­ke kom­men­ta­to­rer som skri­ver slikt, det er Frank­ri­kes størs­te sports­avis. Jeg er spent på hva de har fun­net på i dag, selv om de nå har flyt­tet fokus til sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne.

I dag er den førs­te av to hel­ve­tes­etap­per — i alle fall om vi ser bort fra tem­pe­ra­tu­ren. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Gali­bi­er og det har vært bekym­ring for om dagens etap­pe i det hele tatt kun­ne gjen­nom­fø­res. Men det skal visst gå bra.

For sprin­ter­ne hand­ler det om å over­le­ve. At poen­ge­ne for­de­les slik at sprin­ter­ne har for­del og at avslut­nin­gen i Paris er den mest pre­sti­sje­fyl­te etap­pen for sprin­ter­ne gjør at de har en inter­es­se i å full­fø­re. Hel­dig­vis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprin­ter­ne i prak­sis ikke har noe å kjø­re for når det er slutt på de fla­te etap­pe­ne og de kjø­rer inn i fjel­le­ne for alvor — og der­for pak­ker sam­men og rei­ser hjem når de har­des­te etap­pe­ne begyn­ner.

Men vi er fer­dig med fjel­le­ne. Den 20. etap­pen er tem­po rundt Gre­nob­le. Etap­pen er sik­kert hard nok og den er vik­tig. Tem­po nest sis­te dag er ufor­ut­sig­bar. Noen spe­sia­lis­ter som Fabi­an Can­cel­la­ra, Tony Mar­tin og David Mil­lar har ambi­sjo­ner om å vin­ne etap­pen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boa­sson Hagen her hel­ler. Han ble nr 3 i den sam­me trasé­en (om jeg har for­stått det rett) i Dauphi­né Liberé tid­li­ge­re i år. På tourens nest sis­te dage hand­ler det også om hvem som er mest sli­ten. Det taler nep­pe til Fabi­an Can­cel­la­ras for­del. Han har en jobb å gjø­re for brød­re­ne Schleck på de to fjell­e­tap­pe­ne. Tony Mar­tin skal vel først og fremst prø­ve å få Mark Caven­dish leven­de over fjel­le­ne innen­for tids­gren­sen, men det kan ikke være den har­des­te opp­ga­ven for hjelpe­ryt­ter­ne.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 20. etap­pe, tem­po rundt Gre­nob­le. Tid for en øl og kan­skje avec?

Les vins du Tour de France 2011: 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin

Jeg skrev i går at den etap­pen pas­set godt for Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg prøv­de å skru ned for­vent­nin­ge­ne. Så går de hen og vin­ner dob­belt! Det er all­tid mor­somt når nord­menn vin­ner. Men jeg synes måte Thor Hus­hovd har vun­net på i år er sti­li­ge­re og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flot­te­re måte å vin­ne på når man kjø­rer fra alle de and­re, enn når man er ras­kest på de sis­te 100 meter­ne og kom­mer i mål et halvt syk­kel­hjul foran de and­re. Jeg er spent på hva L’Equipe har fun­net på i dag! Det er bra jeg kjøp­te en kas­se champag­ne i for­gårs. Thor og Edvalds inn­sats i Tour de Fran­ce har ført til en dra­ma­tisk økning i champagne­for­bru­ket.

Den etap­pen de skal syk­le i dag er også en hvor gode utfor­skjø­re­re som Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen bør kun­ne ha en for­del. Men det er uri­me­lig å ven­te at de skal kla­re det enda en gang. Andy Schleck vis­te at han ikke har noen for­del med mye utfor. Han tap­te 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alber­to Con­ta­dor, og nes­ten alt det­te tap­te han på 11 km utfor­kjø­ring. I dag er det 46+8 km utfor­kjø­ring fra den høy­es­te top­pen. Jeg ser for meg at Alber­to Con­ta­dor vil angri­pe opp mot Sestriè­res og sat­se alt på å få et for­sprang i den 46 km lan­ge utfor­kjø­rin­gen som føl­ger.

Vi skal fram til den sis­te sto­re prø­vel­sen for de fles­te i fel­tet. 19. etap­pe går fra Moda­ne til Alpe-d’Huez. Det­te er klat­rer­nes sis­te sjan­se til å posi­sjo­ne­re seg. Col du Tele­graphe, Col du Gali­bi­er og avslut­ning på Alpe d’Huez. Etap­pen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto har­de­re kjør fra start. Men en så hard fjell­e­tap­pe har ikke mye vin å by på. (Nes­te gang det kunn­gjø­res avslut­ning på Alpe d’Huez book­er jeg hotell på sekun­det! )

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 19. etap­pe — hef­ti­ge fjell, ost og frisk vin

Les vins du Tour de France 2011: 18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo

I dag er det på ‘an igjen for syk­lis­te­ne. De skal ut på en 162,5 km etap­pe som går jevnt opp­over, har en andre­ka­te­go­ri på slut­ten før det hele avslut­tes med 11 km utfor­kjø­ring. Kan­skje kan det være en etap­pe som kan pas­se både Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men de to nors­ke del­ta­ger­ne har alle­re­de pres­tert mer enn hva man med rime­lig­het kan ven­te, så vi har ikke lov til å bli skuf­fet om de hol­der seg i bak­grun­nen fram til Paris. Phi­lip­pe Gil­bert har ennå ikke gitt opp jak­ten på den grøn­ne trøy­en. Han kan også være en som sat­ser her. Jeg vil tro at Mark Caven­dish vil ha pro­ble­mer med å føl­ge her, men man vet ald­ri. Man­ge hus­ker 19. etap­pe i 2009 til Aubeans, som har en del til fel­les med den­ne. Der tau­et laget Caven­dish over top­pe­ne, og han vant spur­ten.

Det bør også være gans­ke gode mulig­he­ter for at et ufar­lig brudd kan gå inn. Kan­skje kan FDJ ende­lig lyk­kes med et av sine utal­li­ge brudd­for­søk. Med mind­re Gil­bert og/eller Rojas sit­ter i brud­det vil nep­pe noen være inter­es­sert i å kjø­re sær­lig hardt for å hen­te det inn. Da vil nok HTC kjø­re for å hind­re at dis­se får for man­ge poeng.

For sam­men­lag­tryt­ter­ne er dagens etap­pe en opp­kjø­ring til den etap­pen vi skal til, som er den førs­te av to meget kre­ven­de alpe­etap­per. 18. etap­pe går fra Pine­rolo i Ita­lia til­ba­ke til Frank­ri­ke og opp på Gali­bi­er Ser­re-Che­va­li­er. Tre høy­ka­te­gori­fjell, men avslut­ning på det sis­te av dem — det blir knall­hardt.

Det er ikke så mye mer vin på vei ut fra Pine­rolo enn det var på vei inn, og det blir ikke bed­re når vi kom­mer inn i fransk høy­fjell. Der­for må vi pro­sjo­ne­re ut, og vi har spart vinen fra Pine­rolo-områ­det, Pine­role­se, til i dag.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 18. etap­pe — noen ukjen­te vin­skat­ter i Pine­rolo

Les vins du Tour de France 2011: 17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor

Som ven­tet vant Mark Caven­dish gårs­da­gens etap­pe. Det var den førs­te av dage­ne hvor vi opp­lev­de Tour de Fran­ce live. Det betyr i prak­sis at man får med seg mye av sir­ku­set, men ikke så vel­dig mye av rit­tet. Skal man skje hva som skjer må man se på TV, skal man opp­le­ve stem­nin­gen må man være på ste­det. Med “Back sta­ge pass” hos TV2 kun­ne vi i alle fall et styk­ke på vei få en “ja takk, beg­ge deler” løs­ning. Og vi fikk hilst på gam­le kjen­te i TV2-team­et.

I dag skal ryt­ter­ne ha en vel­for­tjent hvile­dag, og jeg skal ikke spe­ku­le­re i hvor­dan hvile­da­gen kom­mer til å for­lø­pe. Så spe­ku­la­sjo­ner får ven­te til i mor­gen. I dag nøy­er vi oss med vinen, selv om vi nå er uten­for de vik­tigs­te vin­om­rå­de­ne.

17. etap­pe går fra Gap til Pine­rolo. Det­te er etap­pen hvor Tour de Fran­ce møter Giro d’Italia. Etap­pen star­ter i Frank­ri­ke, men går inn i Ita­lia. Dagens etap­pe møter 20 etap­pe fra årets Giro d’Italia i Sestri­ere.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 17. etap­pe — Giro­syk­lis­te­ne krys­ser sitt spor

Les vins du Tour de France 2011: 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap

Thor Hus­hovd har impo­nert, og det er litt mor­somt å se den sto­re frans­ke sports­avi­sen L’Equipe også bru­ke kli­sje­en “Thor de Fran­ce”.

Men en som impo­ne­rer like mye er Tho­mas Voeck­ler. Jeg had­de reg­net med at han måt­te gi fra seg den gule trøy­en på Luz-Ardi­den, og i alle fall på Plateau de Beil­le i går. Men han hen­ter fram skjul­te kref­ter når han har en gul trøye å for­sva­re. Den­ne gan­gen vir­ket det ikke som om han slet noe mer enn de and­re som han syk­let sam­men med. Det er vin­ner­ne som får mest opp­merk­som­het. Men syk­kel er en lag­idrett, og vi må ikke over­se Pier­re Rol­land, som fulg­te Tho­mas Voeck­ler både til Luz-Ardi­den og til Plateau de Beil­le. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelpe­ryt­ter for den and­re. Ser vi bort fra dis­se to, var det bare Tho­mas Voeck­ler som had­de med en til å hjel­pe seg helt til mål. Når bør Tho­mas Voeck­ler i alle fall kun­ne behol­de den gule trøy­en til og med etap­pen til og med 18. etap­pe opp til Gali­bi­er. Og når han har klart å hol­de føl­ge med de antatt ster­kes­te til Luz-Ardi­den og til Plateau de Beil­le, hvor­for ikke også til Gali­bi­er og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mel­lom sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har vært for­del Cadel Evans, basert på at han van­lig­vis er den ster­kes­te tem­po­ryt­te­ren. De and­re bør ha et stør­re for­sprang på ham enn de har når de kom­mer til tempo­etap­pen i Gre­nob­le. Jeg vet ikke hvor god Tho­mas Voeck­ler er i tem­po. Men det spil­ler ikke så stor rol­le. Det ser uan­sett ut til at Tho­mas Voeck­ler med og uten gul trøye er to for­skjel­li­ge ryt­te­re. Hva han har pres­tert i van­lig syk­kel­tøy sier ingen ting om hva han kan pres­te­re når han får på den gule “super­mann­drak­ten”. Med det han har pres­tert til nå vil­le jeg ikke bli over­ras­ket om han hol­der unna helt til Paris.

Litt til­ba­ke til Thor Hus­hovd og L’Equipe. Han har len­ge vært omtalt som Oksen fra Grim­stad. L’Equipe har nå gjort ham til rov­dyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kom­mer syk­lis­te­ne til vårt dis­trikt. Noen timer etter at det­te er pub­li­sert set­ter jeg meg på syk­ke­len for å syk­le de ca 25 kilo­me­ter­ne inn til mål­om­rå­det i Montpel­li­er. Alt tyder på at det blir nok en sei­er for Mark Caven­dish. Uan­sett er det en etap­pe som er for flat til at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen har noen sær­li­ge vin­ner­sjan­ser. Vi får vel se Thor Hus­hovd kjø­re opp­trekk for Tyler Far­rar igjen.

Etter det­te skal ryt­ter­ne ha en hvile­dag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etap­pe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Det­te er for så vidt også en etap­pe som bør kun­ne pas­se Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men det får vi even­tu­elt kom­me til­ba­ke til.

Rhô­ne­da­len deles gjer­ne inn to vin­re­gio­ner. Den syd­li­ge delen av Rhô­ne er den delen som, som fransk­menn kal­ler Rhô­ne mér­i­dio­nal, lig­ger syd for Mon­te­li­mar. Mel­lom Mon­te­li­mar og Valen­ce er det ingen klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der, om vi ikke drar ut i siden­da­len til Diois (hvor 11. etap­pe i Tour de Fran­ce 2010 gikk). Det nord­li­ge Rhô­ne er fra Valen­ce og nord­over. Det­te kal­les på fransk Rhô­ne sep­ten­trio­nal. Man kan ikke nøye seg med å kal­le det sûd og nord. På til­sva­ren­de måte kal­ler man gjer­ne det som er  øst for ori­en­tal og det i vest for occi­den­tal. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 16. etap­pe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap

Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Thor Hus­hovd over­går alle for­vent­nin­ger. Måten han vant på i går var en rå makt­de­mon­stra­sjon. Først kom­me i brudd, så ryk­ke fra brud­det opp mot Col d’Aubisque, og så kjø­re inne Jéré­my Roys ledel­se og kom­me ale­ne til mål. Thor Hus­hovd vin­ner en etap­pe i Tour de Fran­ce over et høy­ka­te­gori­fjell, hvem had­de trodd at noe slikt skul­le skje?

Vi fulg­te etap­pen på fransk TV. Thor Hus­hovd er van­lig­vis en popu­lær man i Frank­ri­ke. Il par­le bien fran­cai­se, er noe som gjen­tas ofte når de snak­ker om Thor Hus­hovd. Men i går var han nok ikke like popu­lær som han plei­er å være. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne var ikke like entu­si­as­tis­ke over at Thor Hus­hovd tok inn­på som jeg reg­ner med at Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stad var. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne had­de ikke noen tro på at David Mon­cou­ti­er skul­le hol­de unna, for han er i føl­ge dem ingen god decend­eur — skjønt han fikk en lek­sjon i utfor­kjø­ring i dag. Men de had­de tro­en på at Jéré­my Roy skul­le kla­re å hol­de unna, for han er i føl­ge fransk TV en god decend­eur, om enn ikke i klas­se med Thor Hus­hovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hus­hovds topp­fart i utfor­kjø­rin­ge­ne!) De snak­ket om når det sist had­de skjedd at det var en fransk ryt­ter i gult, i pol­ka­dot og i hvit trøye, og med frans­ke etappe­sei­er vil­le det bli en per­fekt dag. Men den ble ikke som de frans­ke TV-kom­men­ta­to­re­ne håpet — noe vi selv­føl­ge­lig jub­ler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hus­hovd å vise gjen­nom sin syk­ling at han ikke sloss for den grøn­ne trøy­en. Det er ikke sik­kert gårs­da­gens brudd had­de fått gå om han had­de blitt sett på som en far­lig utford­rer i den kon­kur­ran­sen.

I dag kan Thor Hus­hovd igjen set­te seg til ret­te i “bus­sen”. Selv om han klat­rer mye bed­re enn før, så vil han ikke hen­ge med på en etap­pe som avslut­tes på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Nå får vi en repri­se fra 2004, hvor Tho­mas Voeck­ler skal for­sva­re den gule trøy­en opp til Plateau de Beil­le. Vi får se om han kla­rer det den­ne gan­gen også. Han har over­gått seg selv så man­ge gan­ger at jeg vil ikke avskri­ve noe.

Om Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen skul­le vel­ge å “kjø­re buss” til Paris, så har de like­vel over­gått alle for­vent­nin­ger. Ser vi litt frem­over luk­ter søn­da­gens etap­pe inn til Montpel­li­er Mark Caven­dish. Men de to etap­pe­ne som kom­mer etter hvile­da­gen, før ryt­ter­ne skal gå løs på de avgjø­ren­de alpe­etap­pe­ne, de bør kun­ne pas­se både Thor Hus­hovd og Edvalg Boa­sson Hagen godt. Så det kan hen­de de gir oss mer moro.

<etter­re­di­ge­ring>: En litt sur­ma­get kom­men­tar på Twit­ter fra Erling Fos­sen etter Thor Hus­hovds sei­er i går har irri­tert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

Hus­hovd er en strå­len­de fin fyr, men han vant i dag for­di alle sam­men­lagt­ka­no­ne­ne for­be­red­te seg på en hælve­tes­etap­pe i mor­gen”

Hvis brød­re­ne Schleck, Alber­to Con­ta­dor, Cadel Evans og Ivan Bas­so had­de kjørt for fullt opp til Col d’Aubisque, da kun­ne de sik­kert ha fått et for­sprang som Thor Hus­hovd ikke vil­le ha kjørt inn. Men kjø­rer de slik på hver etap­pe, da står de ikke på podi­et når ryt­ter­ne kom­mer til Paris. Noe av det som er så fasci­ne­ren­de med et ritt som Tour de Fran­ce er at det er så man­ge kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, og ingen kan vin­ne dem alle. De som går for sam­men­lagt­sei­er må ten­ke lang­sik­tig, og kan ikke sat­se på å vin­ne hver dag. Noen kan gå for å vin­ne den grøn­ne trøy­en, og vi bør vel også min­ne om at det­te er en poeng­trøye, ikke en spurt­trøye. Man får poeng for plas­se­rin­ger i mål og på mel­lom­sprint. Men poen­ge­ne er for­delt slik at spur­ter­ne har en for­del (i mot­set­ning til i Giro d’Italia, som gjør at de fles­te spur­ter­ne rei­ser hjem når de ikke har fle­re etap­per de kan kjem­pe om).  At Phi­lip­pe Gil­bert er Mark Caven­dish’ har­des­te kon­kur­rent til den­ne i øye­blik­ket, viser tyde­lig at det hand­ler om mer enn å kun­ne spur­te på de sis­te hund­re meter­ne. And­re kjem­per om å bli den bes­te klat­re­ren. Og alle kjem­per om etappe­sei­er, også sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne. Men ikke alle kan kjem­pe om etappe­sei­er hver gang. I går kun­ne sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne ta det litt rolig, og la ryt­te­re som ikke er noen trus­sel mot dem utkjem­pe sitt slag om etappe­sei­e­ren. Også de tren­ger noen litt roli­ge­re dager. Som Cadel Evans sier det i sin kom­men­tar etter gårs­da­gens etap­pe:

For us GC guys behind, it was a rela­tive­ly qui­et day of stay­ing out of trouble and out of the wind. (…) After yesterday’s long and hard batt­le, and tomorrow’s shor­ter but pos­sibly even more moun­tain­ous sta­ge, we are happy to have some stress relief. ”

I dag kan sprin­ter­ne set­te seg i “bus­sen” etter even­tu­elt å ha hjul­pet sitt lag på begyn­nel­sen av etap­pen, og lade opp til de skal gjø­re opp sin kamp i mor­gen. Da kan de som må gi alt i dag hol­de seg i bak­grun­nen og la and­re gjø­re jobben.</etterredigering>

Vi har kom­met til den and­re hvile­da­gen. Egent­lig skul­le jeg tatt pau­se i dag. Ved den førs­te hvile­da­gen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skri­ve en inn­le­den­de kom­men­tar om etap­pen dagen før (egent­lig dagens etap­pe da det ble skre­vet), da det gikk opp for meg at det var hvile­dag. Thor Hus­hovds fan­tas­tis­ke syk­ling kun­ne i seg selv vært nok til at jeg hel­ler ikke den­ne gan­gen vil­le holdt hvile­da­gen hel­lig. Men nå var det fak­tisk all vinen jeg ikke kun­ne forbi­gå i still­het, og det mes­te var klart før Thor Hus­hovd ga alle syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn en fest­dag. Når han syk­let som han gjor­de var det vel­dig fint at jeg uan­sett had­de plan­lagt å drop­pe hvile­da­gen. Det skal ikke bli en vane.

Hvile­da­gen til­brin­ges i mitt hjem­me­om­rå­de når det gjel­der Fransk vin, i over­gan­gen mel­lom Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne. Man tren­ger ikke syk­le for å nyte litt vin. Så jeg hop­per over den­ne hvile­da­gen. Det er ikke langt fra søn­da­gens mål­by Montpel­li­er til tirs­da­gens start­by Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motor­vei, om man skal tro Goog­le. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok for­te­re hvis det ikke er for mye tra­fikk. Farts­gren­sen på motor­vei er 130 km/t, så det bør ikke ta så vel­dig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjø­re kje­de­lig motor­vei.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: Litt vin til hvile­da­gen?