Det er tre som virkelig har overrasket positivt i årets Tour de France: Thomas Voeckler, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Prestasjonene til våre to norske syklister og alle norske supportere blir virkelig lagt merke til også her i Frankrike. Man snakker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er veldig begeistret for at deres franske håp blir slått av de norske syklistene. Da Edvald Boasson Hagen tok opp jakten på dagens franske håp, Sylvan Chavanel, sa Laurent Jalabert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og understreket at han er en utmerket klaterer, en utmerket decendeur og en utmerket rouleur. Han så nok at Sylvan Chavanel kunne få problemer — noe han også fikk.

De gjentar stadig at Norge har to deltakere og fire etappeseire. I gårsdagens L’Equipe hadde man regnet seg fram til at Frankrike med sine 45 deltakere burde hatt 67,5 etappeseire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suksessfaktor som Norge. Det var før Edvalds seier. Legger man den inn i beregningen burde Frankrike hatt 90 etappeseire. Det er ikke sjåvinistiske norske kommentatorer som skriver slikt, det er Frankrikes største sportsavis. Jeg er spent på hva de har funnet på i dag, selv om de nå har flyttet fokus til sammenlagtkandidatene.

I dag er den første av to helvetesetapper — i alle fall om vi ser bort fra temperaturen. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Galibier og det har vært bekymring for om dagens etappe i det hele tatt kunne gjennomføres. Men det skal visst gå bra.

For sprinterne handler det om å overleve. At poengene fordeles slik at sprinterne har fordel og at avslutningen i Paris er den mest prestisjefylte etappen for sprinterne gjør at de har en interesse i å fullføre. Heldigvis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprinterne i praksis ikke har noe å kjøre for når det er slutt på de flate etappene og de kjører inn i fjellene for alvor — og derfor pakker sammen og reiser hjem når de hardeste etappene begynner.

Men vi er ferdig med fjellene. Den 20. etappen er tempo rundt Grenoble. Etappen er sikkert hard nok og den er viktig. Tempo nest siste dag er uforutsigbar. Noen spesialister som Fabian Cancellara, Tony Martin og David Millar har ambisjoner om å vinne etappen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boasson Hagen her heller. Han ble nr 3 i den samme traséen (om jeg har forstått det rett) i Dauphiné Liberé tidligere i år. På tourens nest siste dage handler det også om hvem som er mest sliten. Det taler neppe til Fabian Cancellaras fordel. Han har en jobb å gjøre for brødrene Schleck på de to fjelletappene. Tony Martin skal vel først og fremst prøve å få Mark Cavendish levende over fjellene innenfor tidsgrensen, men det kan ikke være den hardeste oppgaven for hjelperytterne.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec? →

Jeg skrev i går at den etappen passet godt for Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned forventningene. Så går de hen og vinner dobbelt! Det er alltid morsomt når nordmenn vinner. Men jeg synes måte Thor Hushovd har vunnet på i år er stiligere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flottere måte å vinne på når man kjører fra alle de andre, enn når man er raskest på de siste 100 meterne og kommer i mål et halvt sykkelhjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har funnet på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i forgårs. Thor og Edvalds innsats i Tour de France har ført til en dramatisk økning i champagneforbruket.

Den etappen de skal sykle i dag er også en hvor gode utforskjørere som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen bør kunne ha en fordel. Men det er urimelig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen fordel med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Contador, og nesten alt dette tapte han på 11 km utforkjøring. I dag er det 46+8 km utforkjøring fra den høyeste toppen. Jeg ser for meg at Alberto Contador vil angripe opp mot Sestrières og satse alt på å få et forsprang i den 46 km lange utforkjøringen som følger.

Vi skal fram til den siste store prøvelsen for de fleste i feltet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klatrernes siste sjanse til å posisjonere seg. Col du Telegraphe, Col du Galibier og avslutning på Alpe d’Huez. Etappen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto hardere kjør fra start. Men en så hard fjelletappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunngjøres avslutning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin →

Thor Hushovd har imponert, og det er litt morsomt å se den store franske sportsavisen L’Equipe også bruke klisjeen “Thor de France”.

Men en som imponerer like mye er Thomas Voeckler. Jeg hadde regnet med at han måtte gi fra seg den gule trøyen på Luz-Ardiden, og i alle fall på Plateau de Beille i går. Men han henter fram skjulte krefter når han har en gul trøye å forsvare. Denne gangen virket det ikke som om han slet noe mer enn de andre som han syklet sammen med. Det er vinnerne som får mest oppmerksomhet. Men sykkel er en lagidrett, og vi må ikke overse Pierre Rolland, som fulgte Thomas Voeckler både til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelperytter for den andre. Ser vi bort fra disse to, var det bare Thomas Voeckler som hadde med en til å hjelpe seg helt til mål. Når bør Thomas Voeckler i alle fall kunne beholde den gule trøyen til og med etappen til og med 18. etappe opp til Galibier. Og når han har klart å holde følge med de antatt sterkeste til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille, hvorfor ikke også til Galibier og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mellom sammenlagtkandidatene har vært fordel Cadel Evans, basert på at han vanligvis er den sterkeste temporytteren. De andre bør ha et større forsprang på ham enn de har når de kommer til tempoetappen i Grenoble. Jeg vet ikke hvor god Thomas Voeckler er i tempo. Men det spiller ikke så stor rolle. Det ser uansett ut til at Thomas Voeckler med og uten gul trøye er to forskjellige ryttere. Hva han har prestert i vanlig sykkeltøy sier ingen ting om hva han kan prestere når han får på den gule “supermanndrakten”. Med det han har prestert til nå ville jeg ikke bli overrasket om han holder unna helt til Paris.

Litt tilbake til Thor Hushovd og L’Equipe. Han har lenge vært omtalt som Oksen fra Grimstad. L’Equipe har nå gjort ham til rovdyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kommer syklistene til vårt distrikt. Noen timer etter at dette er publisert setter jeg meg på sykkelen for å sykle de ca 25 kilometerne inn til målområdet i Montpellier. Alt tyder på at det blir nok en seier for Mark Cavendish. Uansett er det en etappe som er for flat til at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har noen særlige vinnersjanser. Vi får vel se Thor Hushovd kjøre opptrekk for Tyler Farrar igjen.

Etter dette skal rytterne ha en hviledag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etappe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Dette er for så vidt også en etappe som bør kunne passe Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men det får vi eventuelt komme tilbake til.

Rhônedalen deles gjerne inn to vinregioner. Den sydlige delen av Rhône er den delen som, som franskmenn kaller Rhône méridional, ligger syd for Montelimar. Mellom Montelimar og Valence er det ingen klassifiserte vinområder, om vi ikke drar ut i sidendalen til Diois (hvor 11. etappe i Tour de France 2010 gikk). Det nordlige Rhône er fra Valence og nordover. Dette kalles på fransk Rhône septentrional. Man kan ikke nøye seg med å kalle det sûd og nord. På tilsvarende måte kaller man gjerne det som er  øst for oriental og det i vest for occidental. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap →