Les vins du Tour de France 2011: 2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom

And­re etap­pe er en rela­tivt kort lag­tem­po, bare 23km, med start og mål i Les Ess­arts. På en liten rund­tur i noe som er et slags vin­mes­sig ingen­manns­land mel­lom de områ­de­ne vi omtal­te i går og de mer inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne vi kom­mer til i mor­gen, er det ikke lett å fin­ne mye vin som det er verdt å skri­ve om. Så som et lite intere­mez­zo — et mel­lom­spill — tar jeg her med en bok/CD med drikke­vi­ser om viner fra Loire.

Men mens ryt­ter­ne syk­ler i ring, kan vi ta en tur litt len­ger vest, til områdt Anjou-Sau­mur. Du fin­ner en tre-delt artik­kel­se­rie fra The Wine­doc­tor her, del 1. Det er gans­ke stor for­skjell mel­lom Anjou og Sau­mur. Sau­mur lig­ger i den vest­li­ge delen av Paris-bas­sen­get, som er et områ­de med sedi­men­tæ­re ber­ar­ter. Anjou er i den øst­li­ge delen av Armo­ri­que-mas­si­vet, og har en grunn av hardt fjell. Like­vel er det van­lig å behand­le dis­se sam­men.

For meg vek­ker Anjou min­ner fra unge år, da Vin­monop­lets hjem­me­tap­pe­de Caber­net d’Anjou var den rosé­vi­nen vi valg­te om vi skul­le gå litt, men ikke mye opp fra de aller bil­ligs­te vine­ne. Jeg tror ikke at Caber­net d’Anjou for meg var annet enn et navn den gan­gen, jeg for­bandt det ver­ken med bestem­te dru­er eller et spe­si­elt dis­trikt. Det var en rela­tivt bil­lig og lett­drik­ke­lig fransk rosé­vin. Noe annet for­hold had­de jeg ikke til den vinen.

Caber­net d’Anjou er fort­satt en av Vin­mono­po­lets mest solg­te rosé­vi­ner. Men det er slutt på den hjem­me­tap­pe­de utga­ven. Det er en Caber­net d’Anjou fra Ack­er­man Lau­ran­ce som har over­tatt plas­sen. Så vidt jeg kan se er det­te den enes­te Caber­net d’Anjou som for tiden er i salg i Nor­ge.

Caber­net d’Anjou er en rosé­vin laget på Caber­net-dru­er, først og fremst Caber­net Franc, men også noe Caber­net Sau­vig­non. Caber­net Franc omta­les noe ned­la­ten­de som “lille­bro­ren” til Caber­net Sau­vig­non, men den gir gode resul­ta­ter i den­ne delen av Loire, både rødvin og rosé­vin. And­re som også har den­ne type min­ner om om polets Caber­net d’Anjou kan benyt­te anled­nin­gen til å for­nye det­te bekjent­ska­pet, men med en rosé­vin litt høy­ere opp på kva­li­tets­ska­la­en.

Caber­net d’Anjou er en rosé­vin som gjer­ne er noe mer kom­pleks i sma­ken enn typisk rosé­vin. Den kan ha smak av jord­bær og bringe­bær, roser og litt hvit pep­per i avslut­nin­gen — noe som kjenne­teg­ner Caber­net Franc. Den er typisk fruk­tig, og sjel­den helt tørr. Den vil gjer­ne være fra mild/bløt (som fransk­menn kal­ler moelleux) til halv­tørr.

Les meill­eurs vins de Fran­ce 2011 nev­ner dis­se pro­du­sen­te­ne av Caber­net d’Anjou:

La Fer­me de la San­son­niè­re
Domai­ne Mos­se
Domai­ne Oge­reau

Den førs­te av dis­se tre er til­delt to stjer­ner (av tre muli­ge), så vi får tro at det er den bes­te.

Len­ge betrak­tet jeg rosé­vin som en slags ver­ken-eller mel­lom rødvin og hvit­vin. Men i de sene­re åre­ne har jeg blitt mer og mer glad i rosé­vin som en som­mer­vin. Jeg hol­der meg imid­ler­tid mest til loka­le viner, hvil­ket for meg vil si viner fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Så vel­dig mye per­son­lig erfa­ring kan jeg der­for ikke bidra med når det gjel­der Caber­net d’Anjou — i alle fall om vi ikke tar med ung­doms­min­ner som er mer fjer­ne enn jeg liker å ten­ke på.

Noen ord om rosé­vin: Rosé­vin lages av rødvins­dru­er. Far­gen sit­ter i skal­let. Skal­let får gjæ­re med en kort stund, før det siles fra. Der­med får vinen litt far­ge og smak fra skal­le­ne. Rosé­vin er ikke en blan­ding av hvit­vin og rødvin. EU fore­slo for et par år siden å til­la­te pro­duk­sjon av rosé­vin på den måten. Men det vak­te sterk mot­sand, og for­sla­get ble for­kas­tet. Jeg kal­te det den­gang storm i et vin­glass. En slik blan­dings­vin blir en rosa hvit­vin, ikke en rosé­vin. Men uan­sett hva som til­la­tes solgt som uspe­si­fi­sert rosé­vin, så vil kra­vet til en Caber­net d’Anjou være at den skal være laget av Caber­net Franc og Caber­net Suvig­non, alt­så av rødvins­dru­er. Le Vin Rosé er boken for den som vil vite mer om rosé­vin (og som leser fransk).

Om vi løf­ter blik­ket fra Caber­net d’Anjou, er det vans­ke­lig å frem­heve den typis­ke Anjou-Sau­mur vinen. Man­fold er det som først og fremst kjenne­teg­ner regio­nen. Det er 29 AOC-områ­der og 2 VDQS-områ­der i Anjou-Sau­mur. Det pro­du­se­res omtrent like mye av rød-, hvit- og rosé­vin. Det pro­du­se­res hvit mus­se­ren­de vin (Anjou mosseux, Sau­mur mosseux og Cré­mant de Loire). Vide­re tørr hvit­vin (Anjou blanc og Sau­mur blanc), halv­tørr hvit­vin (Save­niè­res og Coteaux-de-Sau­mur) og søt hvit­vin (Coteaux-du-Lay­on, Coteaux-de-l’Aubance, Anjou Coteaux-de-la-Loire, Bon­ne­zeaux og Quarts-de-Chau­me). Av rosé­vi­ner er Rosé de Loire tør­re­re enn Caber­net d’Anjou, mens Rosé d’Anjou også er “moelleux”. De røde vine­ne kan være let­te (Anjou rou­ge og Sau­mur) eller gans­ke kraf­ti­ge (Anjou-Vil­la­ges og Sau­mur-Champig­ny).

Men skal vi trek­ke fram én vin, eller sna­re­re en grup­pe av viner i til­legg til gam­le min­ner om Caber­net d’Anjou, må det bli hvi­te viner laget på Che­nin Blanc.

Che­nin Blanc er en drue som kom­mer fra Loire. I Loire er Che­nin Blanc også kjent under nav­net Pinneau de la Loire, og den dyr­kes også enkel­te and­re ste­der under and­re navn. Den dyr­kes også i Sør-Afri­ka, Cali­for­nia og Aust­ra­lia. I Sør-Afri­ka er den kjent under nav­net Steen, og skal visst­nok ha kom­met dit med huge­not­ter som røm­te Frank­ri­ke etter at edik­tet av Nan­tes av  (som ga reli­gions­fri­het, i alle fall for pro­tes­tan­ter) ble opp­he­vet i 1685 og pro­tes­tan­ter ble mas­sa­krert i Bart­holo­meus-nat­ten. Men i den “nye ver­den” er den kjent som en “arbeids­hest” som bidrar med syre i blan­dings­vi­ner. Den er f.eks. en van­lig drue i Cen­tral Val­ley i Cali­for­nia, områ­det for volum­pro­duk­sjon av cali­for­nisk vin. Bare i Loire gir den vir­ke­lig kva­li­tets­vin.

I Loire bru­kes dru­en i tørr hvit­vin fra Sau­mur og Savenn­iè­res og en ikke fullt så tørr vin i Anjou. Men den utmer­ker seg sær­lig i Cré­mant de la Loire og ikke minst i søte des­sert­vi­ner fra Coteaux de Lay­on og Quarts de Chau­me. Che­nin Blanc har et høyt syre­nivå. Det er det­te som gjør den popu­lær i var­me områ­der i “den nye ver­den” og som gjør den godt egnet til pro­du­skjon av mus­se­ren­de vin.

I de dele­ne av Anjou som er mest påvir­ket av fuk­tig atlan­ter­havs­luft utset­tes Che­nin Blanc for Botry­tis cine­ra. Det er en sopp som angri­per dru­ene og per­fo­re­rer skal­let slik at mye av van­net for­dam­per. Det­te kal­les gjer­ne edel­råte (por­ri­tu­re nob­le). Strengt tatt er det mis­vi­sen­de, for den­ne type sopp­an­grep er ikke råte. Uan­sett er resul­ta­tet dru­er som kan min­ne om mug­ne rosi­ner og som ikke akku­rat ser sær­lig fris­ten­de ut. Man­ge ste­der vil det­te bare bety øde­lagt avling. Men på enkel­te ste­der og med vis­se dru­er gir det­te en kon­sen­trert most med mye suk­ker som gir en utsøkt søt vin. De mest kjen­te områ­de­ne er vine­ne fra Sau­tre­nes (laget på Semil­lion) og tys­ke Beer­en- og Trockenbe­er­e­naus­le­se (laget på Riel­sing).

I nevn­te deler av Loire gir Che­nin Blanc en kraf­tig, søt vin med stort lag­rings­po­ten­sia­le. Vin pro­du­sert på den­ne måten kan ikke bli bil­lig. Dels gir for­dam­pin­gen av van­net fra dru­ene vel­dig lavt utbyt­te, dels er risi­ko­en for øde­lagt avling gans­ke stor. Pro­duk­sjo­nen er også arbeids­kre­ven­de. Sist jeg sjek­ket had­de Vin­mono­po­let to typer søte Loire-vin fra Quarts de Chau­me, til hen­holds­vis 294 og 403 kr pr flas­ke.

Hol­der vi oss igjen til Les meill­eurs vins de Fran­ce 2011, så nev­ner de føl­gen­de pro­du­sen­ter:

Domai­ne Phi­lip­pe Delesvaux
Domai­ne Pier­re Chau­vin
Domai­ne de Juche­pie
Domai­ne des Sab­lo­net­tes

Den førs­te er beløn­net med en stjer­ne.

Mine viner for dagen blir anta­ge­lig en Caber­net d’Anjou og en Cha­teau de la Rou­le­rie 1995 som ble kjøpt for 14€.

Anjou-Sau­mur er som sagt et mang­fol­dig vin­om­rå­de. Men vi får kom­me til­ba­ke til mer detal­jer et år hvor syk­lis­te­ne fak­tisk syk­ler gjen­nom det­te områ­det.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email