Les vins du Tour de France 2011: 5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land

Flas­ken med Cré­mant de Loire som jeg had­de gjort klar i til­fel­le Thor Hus­hovd eller Edvald Boa­sson Hagen skul­le vin­ne førs­te etap­pe, gikk med etter at Thor Hus­hovd i går sik­ret seg den gule trøy­en. Cré­mant de Loire kan nok ikke helt måle seg med champag­ne, men vi valg­te å hol­de oss i det dis­trik­tet hvor de syk­ler. Det er slett ikke noe dår­lig drik­ke og til en langt hyg­ge­li­ge­re pris enn champag­ne. Dagens etap­pe, tred­je etap­pe fra Olon-sur-Mer til Redon er flat. Her blir det gans­ke sik­kert en sam­let spurt, og det gir ikke sto­re odds å sat­se på Mark Caven­dish som vin­ner. Men Thor Hus­hovd bør være med i fina­len og behol­de den gule trøy­en.

Det er til nå delt ut ett klatre­po­eng (til Phi­lip­pe Gil­bert). I dag skal det deles ut ett til. Får Gil­bert det­te vil han ha en sole­klar ledel­se. Men blir det en annen vil det stå 1–1. I så til­fel­le vil det inne­bære at den av de to som har best plas­se­ring i sam­men­dra­get får bære klatre­trøy­en. Så det­te er nok den mest åpne, om ikke den mest spen­nen­de kon­kur­ran­sen i dag.

Men vi skal fram til 5. etap­pe som går fra Car­hai til Cap Fré­hel.

Vi er nå i Aste­rix-land. Arkeo­lo­ge­ne har ennå ikke klart å fin­ne den lil­le gal­ler­lands­byen som klar­te å stå imot den romers­ke over­mak­ten. Men den lå et eller annet sted her ute på den vest­li­ge delen av den bre­tons­ke halv­øy. Det­te er også den aller elds­te delen av Frank­ri­ke, i alle fall rent geo­lo­gisk. I den nord-vest­re delen av Bre­tag­ne kan man fin­ne fjell som er to mil­li­ar­der år gam­melt. Det er ikke man­ge ste­der i ver­den man fin­ner så gam­melt fjell.

I den vest­li­ge delen av Bre­tag­ne snak­kes det bre­tonsk. Det­te er et kel­tisk språk som hører til den sam­me språk­fa­mi­li­en som wali­sisk, irsk og skotsk (gælisk). Frank­ri­ke har en lite ære­rik his­to­rie når det gjel­der språk­li­ge mino­ri­te­ter. Bre­tonsk er ikke aner­kjent som offi­si­elt språk, og er i dag det enes­te kel­tis­ke språ­ket som ikke er aner­kjent som offi­si­elt språk i det land hvor det snak­kes.

Det­te er kel­tisk, mer enn fransk områ­de. Aste­rix er over­satt til man­ge språk, også bre­tonsk. Det er bra, for det er anta­ge­lig nær­me­re det språk Aste­rix, Obe­lix og de and­re fak­tisk snak­ket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bre­tonsk kom vest­fra i tid­lig mid­del­al­der. Hvil­ket språk man snak­ket i Bre­tag­ne før det­te, alt­så på Aste­rix’ tid, vet jeg ikke. Kan­skje var det en vari­ant av fran­kisk, som var et ger­mansk språk. Neder­landsk reg­nes i dag som en språk­lig etter­kom­mer etter fran­kisk.

Når vi er de det­te områ­det får vi hol­de oss til kel­tisk drik­ke, først og fremst øl. Min vik­tigs­te kil­de til kunn­skap om øl fra Bre­tag­ne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tag­ne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaks­prø­ver.

Ordet biè­re ser ut til å ha hatt en litt krong­le­te vei inn i det frans­ke språ­ket. Min frans­ke Larous­se Dic­tionn­ai­re Éty­mo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­lands­ke bier, som man­ge av oss gjen­kjen­ner som det tys­ke ordet Bier. Men når det sam­me ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­na­ry ofte bed­re på ety­mo­lo­gi. I føl­ge den­ne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-ger­mansk, alt­så tysk og neder­landsk. Men det ger­mans­ke ordet er basert på det latins­ke biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. Så det latins­ke ordet har kom­met inn i fransk via ger­mans­ke språk.

Ordet erstat­tet det gam­le la cer­voi­se, som beteg­net et øl bryg­get uten hum­le. Jeg nev­ner det­te for­di man­ge i Bre­tag­ne synes å fore­trek­ke cer­voi­se, som har mer til fel­les med det bre­tons­ke korev og det wali­sis­ke cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk om man bare glem­mer hvor­dan vi utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og por­tu­gi­sis­ke cerve­ja. Når vi er inne på det­te kan vi også ta med at det heter cerve­sa på kata­lansk og occi­tansk. Skul­le du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­dis­ke lan­de­ne, så kan du lese om det her. Men bort fra tørr­prat og over til det man kan fyl­le i glas­set.

Øl lages av vann, malt, hum­le og gjær. Malt lages av korn. Kor­net må spi­re for at sti­vel­se skal omdan­nes til suk­ker, og spi­rin­gen avbry­tes (med var­me) på et pas­sen­de tids­punkt. Det er det­te som er malt. Den­ne knu­ses og blan­des med vann og hum­le. Hum­le gir bit­ter­het og vir­ker dess­uten som kon­ser­ve­rings­mid­del. Den­ne blan­din­gen gjæ­res.

Den tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­for­men er over­gjæ­ring. Gjæ­rin­gen skjer på 15–20 gra­der i løpet av rela­tivt kort tid, og gjæ­ren fly­ter opp på top­pen av ølet. Ved under­gjæ­ring gjæ­res ølet ved lave­re tem­pe­ra­tur og over len­ger tid, og gjær­sop­pe­ne syn­ker til bunns etter endt gjæ­ring. Over­gjæ­ring gir gjer­ne et mer aro­ma­tisk øl. Ale er en van­lig type over­gjæ­ret øl. Under­gjæ­ring egner seg til indu­stri­pro­duk­sjon i stor ska­la. Det mes­te ølet som drik­kes er under­gjæ­ret, så som pils og bay­er. Men det mest inter­es­san­te ølet er over­gjæ­ret. Ølet etter­gjæ­res for å få kull­syre. Det­te kan skje på tank, fat eller flas­ke. Det kan selv­føl­ge­lig sies mye mer om ølpro­duk­sjon. Men det­te får hol­de som en intro­duk­sjon. Du kan lese mer på Wiki­pe­dia og  Vin­faktas side om øl.

Det er uklart hvor len­ge man har bryg­get øl i Bre­tag­ne. Man har holdt på i noen hund­re år, men man vet ikke rik­tig hvor man­ge. På begyn­nel­sen av 1800-tal­let voks­te det fram man­ge bryg­ge­ri­er. Men som i så man­ge and­re land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tal­let. På slut­ten av 1900-tal­let fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­san­se. I Bre­tag­ne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lis­me og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­re­ne blant ølbryg­ger­ne fikk dra­hjelp av den gry­en­de bre­tons­ke nasjo­na­lis­men, og folk kjøp­te gjer­ne bre­tonsk øl — selv om bryg­ger­ne ennå ikke had­de lært hånd­ver­ket ordent­lig.

Det ølet jeg smak­te til det­te blogg­inn­leg­get ble valgt etter råd fra damen hos Che­mins de Bre­tag­ne i Paris. De had­de et langt stør­re utvalg enn det jeg pre­sen­te­rer her. Jeg ba om øl som var repre­sen­ta­tivt for øltra­di­sjo­ner og bred­den i til­bu­det av bre­tonsk øl, og da var det dis­se jeg end­te opp med.

Bras­se­rie Lance­l­ot had­de fer­dig sitt førs­te øl 12. juli 1989. Slik sett kun­ne man øns­ke at Tour de Fran­ce gikk inn i Bre­tag­ne en uke sene­re og man had­de kun­net fei­re det­te ølets fød­sels­dag.

Førs­te gang jeg fikk ser­vert øl fra Lance­l­ot på en bre­tonsk res­tu­r­ant (i Aigues Mor­tes i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, gans­ke langt fra Bre­tag­ne) tenk­te jeg at Lance­l­ot var et fint navn for et pro­dukt med kel­tisk refe­ran­se. Det kun­ne jeg også ha valgt. Men har som star­tet bryg­ge­ri­et heter fak­tisk Ber­nard Lance­l­ot. Han had­de arbei­det i atom­in­du­stri­en, men vil­le over til noe annet. Han star­tet først med birøkt, men bie­ne ble angre­pet av en para­sitt. Da sat­set han på øl i ste­det. Kan­skje kan man si at han gikk fra bier til hum­le.

Lance­l­ot, fra bryg­ge­ri­et Lance­l­ot, er et gyl­lent øl. Det er et over­gjæ­ret, ufi­l­trert øl som etter­gjæ­rer på flas­ke. Pro­du­sen­ten sam­men­lig­ner det med bel­gisk Trappist-øl, som vi var inn­om under førs­te etap­pe i Tour de Fran­ce 2010 (og som vi sik­kert vil kom­me til­ba­ke til i 2012, når Tour de Fran­ce skal star­te i Bel­gia). Om de bel­gis­ke Trappist-bryg­ge­ri­ene er enig i sam­men­lig­nin­gen, vet jeg ikke.

Under en jakt opp­da­get den legen­da­ris­ke bre­tons­ke kon­gen Conan Méria­dec en røys­katt ved kan­ten av en søl­de­dam. Hel­ler enn å skit­ne til sin kritt­hvi­te pels valg­te røys­kat­ten å gå rett mot jeger­ne. Hen­del­sen skal ha gitt opp­ha­vet til det bre­tons­ke ord­ta­ket hel­ler dø enn å skit­ne seg til, og nav­net til ølet Blan­che Her­mine fra bryg­ge­ri­et Lance­l­ot. Her­mine er røys­katt, det dyr som sym­bo­li­se­rer Bre­tag­ne. Ølet er et lyst hvete­øl med gans­ke lav alko­hol­styr­ke. Det er et utmer­ket, friskt som­mer­øl.

Bon­nets Rou­ges (rødhet­te­ne) er et øl laget med hylle­bær, som gir ølet dets rød­li­ge far­ge og fruk­ti­ge smak. I 1675 gjor­de bre­to­ner­ne opp­rør mot den frans­ke konge­mak­ten som inn­før­te nye skat­ter uten sam­tyk­ke fra det bre­tons­ke par­la­men­tet. Opp­rø­rer­ne valg­te den røde het­ten som sitt kjenne­mer­ke, sym­bo­let på fri­het. Det­te røde ølet har navn etter dis­se opp­rø­rer­ne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lance­l­ot, mar­ke­rer det kel­tis­ke. Det har bre­tonsk navn, som betyr Svart har­pe. Ølet er bryg­get på bok­hve­te. Det er et brunt øl, lett og litt søt­lig.

Et bre­tonsk øl med har­pe i nav­net kan godt føl­ges av bre­tonsk musikk frem­ført av Alan Sti­vell kel­tisk har­pe, selv om det visst­nok ikke lig­ger noen musi­kals­ke inspi­ra­sjo­ner bak nav­net. Alan Sti­vell er en vik­tig per­son i det man kan­skje kan kal­le dagens bre­tons­ke renes­san­se. Han har stu­dert bre­tonsk musikk og bre­tonsk språk, men har også blan­det tra­di­sjo­nell bre­tonsk musikk med et mer moder­ne uttrykk. Han fikk sitt sto­re gjen­nom­brudd med en kon­sert på Olym­pia i Paris i 1971. Live-albu­met fra den kon­ser­ten, Alan Sti­vell Olym­pia Con­cert har solgt mer enn 1,5 mill eksemp­la­rer. Når man hører på den i dag blir det kan­skje litt vel mye 70-talls folk-rock. Selv fore­trek­ker jeg å lyt­te til noen av hans mer tra­di­sjo­nel­le inn­spil­lin­ger. Men pla­ten er en meget vik­tig mile­pæl i revi­ta­li­se­rin­gen av bre­tonsk musikk. Om jeg har for­stått det rett har den også vært vik­tig for å gjen­rei­se det bre­tons­ke språ­ket og den bre­tons­ke, nasjo­na­le stolt­het.

Men til­ba­ke til øl.

La Bras­se­rie Arti­sana­le Tou­ken er et lite bryg­ger som ble åpnet 12. mai 2007 og som pro­du­se­rer øl med nav­net Philo­menn. Jeg er ærlig talt ikke helt sik­ker på om det sis­te også er nav­net på bryg­ge­ri­et. Kan­skje er bryg­ge­ri­et så lite at det må klas­si­fi­se­res som et mikro­bryg­ge­ri. De har kapa­si­tet til å bryg­ge 900 liter pr uke, og det er vel i den­ne sam­men­hen­gen på mikro­nivå. Hvis vi vil la geo­gra­fisk nær­het være avgjø­ren­de, bør ølet bli Philo­menn. Som det frem­går av kar­tet nederst, så er det det­te bryg­ge­ri­et som lig­ger nær­mest dagens etap­pe.

Philo­menn er også inspi­rert av Trappist-ølet. På nett­si­de­ne har de lis­tet tre typer øl. Blon­de er et gyl­lent øl. Stout er et mørkt øl. Det tred­je ølet på nett­si­de­ne Philo­menn Rous­se. Men mitt tred­je øl er en Philo­menn Tour­bée. Så her er det noe som ikke helt stem­mer. Det er litt frust­re­ren­de at det nett­opp er Tour­bée jeg ikke fin­ner infor­ma­sjon om. For på man­ge måter var det­te det mest inter­es­san­te ølet. Det had­de en røyk­smak som ga meg asso­sia­sjo­ner til malt-whis­ky fra Islay, så som Laph­roig, Talis­ker og Ard­beg. Den­ne whisky­en får røyk­smak etter hvor mye røyk fra torv­bren­ning det er når mal­tet tør­kes, og tour­be betyr nett­opp torv. Jeg skul­le gjer­ne ha visst litt mer om det­te ølet, men fin­ner alt­så ikke mye infor­ma­sjon.

Bras­se­rie de Pen­hors er et lite bryg­ge­ri som ser ut til ikke å ha egen nett­side, i alle fall har ikke jeg fun­net noen. Bryg­ge­ri­et ble star­tet i 1999. Ølet er over­gjæ­ret og ufi­l­trert. Jeg drakk en “blon­de” og en “amb­re”. Det­te ølet ble nok ikke min favo­ritt. Det var uklart, had­de litt tam smak og gans­ke lite kull­syre.

Britt Bras­se­rie de Bre­tag­ne er også et bryg­ge­ri man ofte stø­ter på om man leter etter bre­tonsk øl. Etter det jeg har for­stått er det­te det bre­tons­ke ølet som har fått en gans­ke god dis­tri­bu­sjon uten­for Bre­tag­ne. Men uvisst av hvil­ken grunn, så ble ikke det ølet med da jeg øns­ket et repre­sen­ta­tivt utvalg av øl fra Bre­tag­ne.

Jeg had­de all­tid tenkt på Lunde­fug­len som noe typisk norsk og islandsk inn­til jeg førs­te gang besøk­te Bre­tag­ne. Men den fin­nes også i et stort antall på fug­le­fjel­le­ne i Bre­tag­ne og er et sym­bol for regio­nen. Så det er ikke til­fel­dig eller et utslag av en eller annen nor­disk til­knyt­ning som gjør at det­te bryg­ge­ri­et har fug­len i sin logo.

I Bre­tag­ne gjør man også som sine kel­tis­ke brød­re litt len­ger vest, man lager whis­ky. Jeg har lurt litt på om det­te kun­ne være Mira­cu­lix hem­me­li­ge styrke­drå­per som gjør gal­ler­ne uover­vin­ne­li­ge. Men jeg kan ikke hus­ke å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha druk­ket.

Det er tre whis­ky-destil­le­ri­er i Bre­tag­ne (av i alt syv i Frank­ri­ke). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Om fransk whis­ky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjen­ne at det var det for meg også. Jeg viss­te ikke noe om det­te før jeg begyn­te å lete etter bre­tonsk drik­ke til den­ne seri­en. Du kan lese mer om fransk whis­ky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøp­te en flas­ke Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tag­ne i Paris. I føl­ge damen i butik­ken var det den­ne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whis­ky, og jeg valg­te å sto­le på hen­ne. Den er laget på bok­hve­te, som heter eddu på bre­tonsk, der­av nav­net. Pro­duk­sjo­nen er beskre­vet nær­me­re her.

Ved førs­te sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for den­ne whisky­en. Jeg har gjen­nom åre­ne smakt gans­ke man­ge typer whis­ky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whis­ky, litt irsk whis­ky og noe japansk malt­whis­ky. Den­ne whisky­en er laget på bygg, og sær­lig den skots­ke kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med var­me fra torv. Den bre­tons­ke whisky­en er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall gans­ke for­skjel­lig fra skotsk malt­whis­ky.

Jeg kom til at Eddu måt­te få en sjan­se til. Ved and­re gangs sma­king, noen dager etter den førs­te, had­de jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whis­ky. Da jeg smak­te Eddu uten forut­inn­tat­te refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil vel­ge en skotsk malt­whis­ky når jeg måt­te få lyst på et glass whis­ky.

Du kan lese litt mer om nord­kys­ten av Bre­tag­ne i Brit­ta­ny — The Emerald Coast (Via­Michelin).

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email