Les vins du Tour de France 2011: 5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land

Flasken med Crémant de Loire som jeg hadde gjort klar i tilfelle Thor Hushovd eller Edvald Boasson Hagen skulle vinne første etappe, gikk med etter at Thor Hushovd i går sikret seg den gule trøyen. Crémant de Loire kan nok ikke helt måle seg med champagne, men vi valgte å holde oss i det distriktet hvor de sykler. Det er slett ikke noe dårlig drikke og til en langt hyggeligere pris enn champagne. Dagens etappe, tredje etappe fra Olon-sur-Mer til Redon er flat. Her blir det ganske sikkert en samlet spurt, og det gir ikke store odds å satse på Mark Cavendish som vinner. Men Thor Hushovd bør være med i finalen og beholde den gule trøyen.

Det er til nå delt ut ett klatrepoeng (til Philippe Gilbert). I dag skal det deles ut ett til. Får Gilbert dette vil han ha en soleklar ledelse. Men blir det en annen vil det stå 1-1. I så tilfelle vil det innebære at den av de to som har best plassering i sammendraget får bære klatretrøyen. Så dette er nok den mest åpne, om ikke den mest spennende konkurransen i dag.

Men vi skal fram til 5. etappe som går fra Carhai til Cap Fréhel.

Vi er nå i Asterix-land. Arkeologene har ennå ikke klart å finne den lille gallerlandsbyen som klarte å stå imot den romerske overmakten. Men den lå et eller annet sted her ute på den vestlige delen av den bretonske halvøy. Dette er også den aller eldste delen av Frankrike, i alle fall rent geologisk. I den nord-vestre delen av Bretagne kan man finne fjell som er to milliarder år gammelt. Det er ikke mange steder i verden man finner så gammelt fjell.

I den vestlige delen av Bretagne snakkes det bretonsk. Dette er et keltisk språk som hører til den samme språkfamilien som walisisk, irsk og skotsk (gælisk). Frankrike har en lite ærerik historie når det gjelder språklige minoriteter. Bretonsk er ikke anerkjent som offisielt språk, og er i dag det eneste keltiske språket som ikke er anerkjent som offisielt språk i det land hvor det snakkes.

Dette er keltisk, mer enn fransk område. Asterix er oversatt til mange språk, også bretonsk. Det er bra, for det er antagelig nærmere det språk Asterix, Obelix og de andre faktisk snakket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bretonsk kom vestfra i tidlig middelalder. Hvilket språk man snakket i Bretagne før dette, altså på Asterix’ tid, vet jeg ikke. Kanskje var det en variant av frankisk, som var et germansk språk. Nederlandsk regnes i dag som en språklig etterkommer etter frankisk.

Når vi er de dette området får vi holde oss til keltisk drikke, først og fremst øl. Min viktigste kilde til kunnskap om øl fra Bretagne er boken Deux siècles de bières en Bretagne, i tillegg til informasjon jeg har funnet på nettet og noen smaksprøver.

Ordet bière ser ut til å ha hatt en litt kronglete vei inn i det franske språket. Min franske Larousse Dictionnaire Étymologique sier at det kommer fra det nederlandske bier, som mange av oss gjenkjenner som det tyske ordet Bier. Men når det samme ordet finnes på engelsk er Oxford Dictionary ofte bedre på etymologi. I følge denne har ordet også i engelsk kommet inn fra vest-germansk, altså tysk og nederlandsk. Men det germanske ordet er basert på det latinske biber, som betyr en drink. Det kommer igjen fra det latinske bibere, som betyr å drikke. Så det latinske ordet har kommet inn i fransk via germanske språk.

Ordet erstattet det gamle la cervoise, som betegnet et øl brygget uten humle. Jeg nevner dette fordi mange i Bretagne synes å foretrekke cervoise, som har mer til felles med det bretonske korev og det walisiske cwrw (som uttales courou, så det er mulig å uttale walisisk om man bare glemmer hvordan vi uttaler konsonanter). Noen vil se at det er det samme ordet som det spanske cerveza og portugisiske cerveja. Når vi er inne på dette kan vi også ta med at det heter cervesa på katalansk og occitansk. Skulle du nå lure på hvorfor øl heter øl i de nordiske landene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørrprat og over til det man kan fylle i glasset.

Øl lages av vann, malt, humle og gjær. Malt lages av korn. Kornet må spire for at stivelse skal omdannes til sukker, og spiringen avbrytes (med varme) på et passende tidspunkt. Det er dette som er malt. Denne knuses og blandes med vann og humle. Humle gir bitterhet og virker dessuten som konserveringsmiddel. Denne blandingen gjæres.

Den tradisjonelle produksjonsformen er overgjæring. Gjæringen skjer på 15-20 grader i løpet av relativt kort tid, og gjæren flyter opp på toppen av ølet. Ved undergjæring gjæres ølet ved lavere temperatur og over lenger tid, og gjærsoppene synker til bunns etter endt gjæring. Overgjæring gir gjerne et mer aromatisk øl. Ale er en vanlig type overgjæret øl. Undergjæring egner seg til industriproduksjon i stor skala. Det meste ølet som drikkes er undergjæret, så som pils og bayer. Men det mest interessante ølet er overgjæret. Ølet ettergjæres for å få kullsyre. Dette kan skje på tank, fat eller flaske. Det kan selvfølgelig sies mye mer om ølproduksjon. Men dette får holde som en introduksjon. Du kan lese mer på Wikipedia og  Vinfaktas side om øl.

Det er uklart hvor lenge man har brygget øl i Bretagne. Man har holdt på i noen hundre år, men man vet ikke riktig hvor mange. På begynnelsen av 1800-tallet vokste det fram mange bryggerier. Men som i så mange andre land ble bryggeriene industrialisert og ølet standardisert fra slutten av 1800-tallet. På slutten av 1900-tallet fikk mer tradisjonelt øl sin renessanse. I Bretagne har utviklingen av ølbrygging falt sammen med bretonsk nasjonalisme og revitalisering av bretonsk kultur generelt. Pionerene blant ølbryggerne fikk drahjelp av den gryende bretonske nasjonalismen, og folk kjøpte gjerne bretonsk øl — selv om bryggerne ennå ikke hadde lært håndverket ordentlig.

Det ølet jeg smakte til dette blogginnlegget ble valgt etter råd fra damen hos Chemins de Bretagne i Paris. De hadde et langt større utvalg enn det jeg presenterer her. Jeg ba om øl som var representativt for øltradisjoner og bredden i tilbudet av bretonsk øl, og da var det disse jeg endte opp med.

Brasserie Lancelot hadde ferdig sitt første øl 12. juli 1989. Slik sett kunne man ønske at Tour de France gikk inn i Bretagne en uke senere og man hadde kunnet feire dette ølets fødselsdag.

Første gang jeg fikk servert øl fra Lancelot på en bretonsk resturant (i Aigues Mortes i Languedoc-Roussillon, ganske langt fra Bretagne) tenkte jeg at Lancelot var et fint navn for et produkt med keltisk referanse. Det kunne jeg også ha valgt. Men har som startet bryggeriet heter faktisk Bernard Lancelot. Han hadde arbeidet i atomindustrien, men ville over til noe annet. Han startet først med birøkt, men biene ble angrepet av en parasitt. Da satset han på øl i stedet. Kanskje kan man si at han gikk fra bier til humle.

Lancelot, fra bryggeriet Lancelot, er et gyllent øl. Det er et overgjæret, ufiltrert øl som ettergjærer på flaske. Produsenten sammenligner det med belgisk Trappist-øl, som vi var innom under første etappe i Tour de France 2010 (og som vi sikkert vil komme tilbake til i 2012, når Tour de France skal starte i Belgia). Om de belgiske Trappist-bryggeriene er enig i sammenligningen, vet jeg ikke.

Under en jakt oppdaget den legendariske bretonske kongen Conan Mériadec en røyskatt ved kanten av en søldedam. Heller enn å skitne til sin kritthvite pels valgte røyskatten å gå rett mot jegerne. Hendelsen skal ha gitt opphavet til det bretonske ordtaket heller dø enn å skitne seg til, og navnet til ølet Blanche Hermine fra bryggeriet Lancelot. Hermine er røyskatt, det dyr som symboliserer Bretagne. Ølet er et lyst hveteøl med ganske lav alkoholstyrke. Det er et utmerket, friskt sommerøl.

Bonnets Rouges (rødhettene) er et øl laget med hyllebær, som gir ølet dets rødlige farge og fruktige smak. I 1675 gjorde bretonerne opprør mot den franske kongemakten som innførte nye skatter uten samtykke fra det bretonske parlamentet. Opprørerne valgte den røde hetten som sitt kjennemerke, symbolet på frihet. Dette røde ølet har navn etter disse opprørerne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lancelot, markerer det keltiske. Det har bretonsk navn, som betyr Svart harpe. Ølet er brygget på bokhvete. Det er et brunt øl, lett og litt søtlig.

Et bretonsk øl med harpe i navnet kan godt følges av bretonsk musikk fremført av Alan Stivell keltisk harpe, selv om det visstnok ikke ligger noen musikalske inspirasjoner bak navnet. Alan Stivell er en viktig person i det man kanskje kan kalle dagens bretonske renessanse. Han har studert bretonsk musikk og bretonsk språk, men har også blandet tradisjonell bretonsk musikk med et mer moderne uttrykk. Han fikk sitt store gjennombrudd med en konsert på Olympia i Paris i 1971. Live-albumet fra den konserten, Alan Stivell Olympia Concert har solgt mer enn 1,5 mill eksemplarer. Når man hører på den i dag blir det kanskje litt vel mye 70-talls folk-rock. Selv foretrekker jeg å lytte til noen av hans mer tradisjonelle innspillinger. Men platen er en meget viktig milepæl i revitaliseringen av bretonsk musikk. Om jeg har forstått det rett har den også vært viktig for å gjenreise det bretonske språket og den bretonske, nasjonale stolthet.

Men tilbake til øl.

La Brasserie Artisanale Touken er et lite brygger som ble åpnet 12. mai 2007 og som produserer øl med navnet Philomenn. Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på om det siste også er navnet på bryggeriet. Kanskje er bryggeriet så lite at det må klassifiseres som et mikrobryggeri. De har kapasitet til å brygge 900 liter pr uke, og det er vel i denne sammenhengen på mikronivå. Hvis vi vil la geografisk nærhet være avgjørende, bør ølet bli Philomenn. Som det fremgår av kartet nederst, så er det dette bryggeriet som ligger nærmest dagens etappe.

Philomenn er også inspirert av Trappist-ølet. På nettsidene har de listet tre typer øl. Blonde er et gyllent øl. Stout er et mørkt øl. Det tredje ølet på nettsidene Philomenn Rousse. Men mitt tredje øl er en Philomenn Tourbée. Så her er det noe som ikke helt stemmer. Det er litt frustrerende at det nettopp er Tourbée jeg ikke finner informasjon om. For på mange måter var dette det mest interessante ølet. Det hadde en røyksmak som ga meg assosiasjoner til malt-whisky fra Islay, så som Laphroig, Talisker og Ardbeg. Denne whiskyen får røyksmak etter hvor mye røyk fra torvbrenning det er når maltet tørkes, og tourbe betyr nettopp torv. Jeg skulle gjerne ha visst litt mer om dette ølet, men finner altså ikke mye informasjon.

Brasserie de Penhors er et lite bryggeri som ser ut til ikke å ha egen nettside, i alle fall har ikke jeg funnet noen. Bryggeriet ble startet i 1999. Ølet er overgjæret og ufiltrert. Jeg drakk en “blonde” og en “ambre”. Dette ølet ble nok ikke min favoritt. Det var uklart, hadde litt tam smak og ganske lite kullsyre.

Britt Brasserie de Bretagne er også et bryggeri man ofte støter på om man leter etter bretonsk øl. Etter det jeg har forstått er dette det bretonske ølet som har fått en ganske god distribusjon utenfor Bretagne. Men uvisst av hvilken grunn, så ble ikke det ølet med da jeg ønsket et representativt utvalg av øl fra Bretagne.

Jeg hadde alltid tenkt på Lundefuglen som noe typisk norsk og islandsk inntil jeg første gang besøkte Bretagne. Men den finnes også i et stort antall på fuglefjellene i Bretagne og er et symbol for regionen. Så det er ikke tilfeldig eller et utslag av en eller annen nordisk tilknytning som gjør at dette bryggeriet har fuglen i sin logo.

I Bretagne gjør man også som sine keltiske brødre litt lenger vest, man lager whisky. Jeg har lurt litt på om dette kunne være Miraculix hemmelige styrkedråper som gjør gallerne uovervinnelige. Men jeg kan ikke huske å ha sett at han noen gang har brukt et destillasjonsapparat, så da er det nok noe annet de må ha drukket.

Det er tre whisky-destillerier i Bretagne (av i alt syv i Frankrike). Det er Des Menhirs, Glann Ar Mor og Warenham. Om fransk whisky var en ukjent verden for deg, så må jeg erkjenne at det var det for meg også. Jeg visste ikke noe om dette før jeg begynte å lete etter bretonsk drikke til denne serien. Du kan lese mer om fransk whisky generelt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøpte en flaske Eddu Silver fra Des Menhirs hos Chemins de Bretagne i Paris. I følge damen i butikken var det denne som er referansen når det gjelder bretonsk whisky, og jeg valgte å stole på henne. Den er laget på bokhvete, som heter eddu på bretonsk, derav navnet. Produksjonen er beskrevet nærmere her.

Ved første smaking ble jeg ikke spesielt begeistret for denne whiskyen. Jeg har gjennom årene smakt ganske mange typer whisky. Men det har først og fremst vært skotsk maltwhisky, litt irsk whisky og noe japansk maltwhisky. Denne whiskyen er laget på bygg, og særlig den skotske kan ofte ha en utpreget røyksmak etter at malten har blitt tørket med varme fra torv. Den bretonske whiskyen er mer fruktig og har ingen røyksmak, i alle fall har ikke Eddu det. Den smaker i alle fall ganske forskjellig fra skotsk maltwhisky.

Jeg kom til at Eddu måtte få en sjanse til. Ved andre gangs smaking, noen dager etter den første, hadde jeg ikke lenger forventning om å få noe som minnet om skotsk maltwhisky. Da jeg smakte Eddu uten forutinntatte referanser, ble den et interessant og hyggelig bekjentskap. Men jeg tror nok at jeg også i fremtiden vil velge en skotsk maltwhisky når jeg måtte få lyst på et glass whisky.

Du kan lese litt mer om nordkysten av Bretagne i Brittany – The Emerald Coast (ViaMichelin).

[mappress mapid=”46″]

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.