Les vins du Tour de France 2011: 6. etappe — Calvados!

Det er gans­ke spe­si­elt når gul trøye og dob­belt vin­ner av poeng­trøy­en kjø­rer opp­trekk! Men moro var det. I dag blir det ikke en masse­spurt. Fjer­de etap­pe er kupert med en hard avslut­ning. Had­de det vært en uke eller to sene­re vil­le jeg ha gjet­tet på at det vil gå et brudd som får gå inn. Men alt for man­ge har posi­sjo­ner å kjø­re for til at de vil til­la­te at noe slikt skjer. Jeg tror at fel­tet vil kom­me gans­ke sam­let til den sis­te bak­ken, og at den vil avgjø­re. Jeg blir ikke over­ras­ket om vin­ne­ren er Cadel Evans og at han over­tar den gule trøy­en. Han lig­ger bare et sekund bak Thor Hus­hovd og David Mil­lar (som har sam­me tid), og er nok nor­malt ster­ke­re enn dis­se i bratt mot­bak­ke. Men jeg håper selv­sagt at Thor Hus­hovd kla­rer å behol­de den gule trøy­en en stund til.

Med en hard mot­bak­ke som avslut­ning og en mel­lom­sprint som også går i mot­bak­ke, blir nok ikke det­te en etap­pe hvor Mark Caven­dish tar noe inn­på de and­re i kam­pen om den grøn­ne trøy­en.

Men vi skal nok en gang ret­te blik­ket len­ger frem­over, til 6. etap­pe som går fra  Dinan til Lisieux.

Ryt­ter­ne syk­ler nå inn i Nor­man­die. Vi er nord for vin­om­rå­de­ne. Nor­man­die er et av de vik­tigs­te områ­de­ne for melke­pro­duk­sjon i Frank­ri­ke, og der­med for ost. Camem­bert er bare en av man­ge oster her­fra. Det mes­te av smø­ret man kjø­per i Frank­ri­ke kom­mer også fra Nor­man­die.

Men Nor­man­die er også kjent for én drikk: Cal­va­dos. Så i dag blir det brenne­vin.

Eple­brenne­vi­net cal­va­dos lages ved destil­la­sjon av cider. I Nor­man­die pro­du­se­res det selv­føl­ge­lig mye cider som ikke destil­le­res til cal­va­dos. Men jeg går ikke nær­me­re inn på cider­pro­duk­sjo­nen i områ­det.

Epler er ikke epler. Det dyr­kes mer enn 200 uli­ke sor­ter i områ­det, og det er ikke uvan­lig at en cal­vados­pro­du­sent bru­ker over 100 spe­si­fi­ser­te eple­ty­per i sin pro­duk­sjon. De kan være søte, syr­li­ge eller bit­re.

Det er tre uli­ke AOC-områ­der i Cal­va­dos. AOC cal­va­dos er den størs­te, omfat­ter også unde­r­ap­pel­la­sjo­ne­ne, om jeg har for­stått det rett. De to and­re er AOC cal­va­dos Pays d’Auge og AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is.

Mål­byen Lisieux lig­ger i Pays d’Auge, som reg­nes for det bes­te områ­det. Det er der­for ingen grunn til å gå for noe annet i dag. I AOC cal­va­dos Pays d’Auge er kra­ve­ne stren­ge­re enn i AOC cal­va­dos. Det er blant annet krav om dob­bel destil­le­ring i alem­bic pot stills, mens man i AOC cal­va­dos kan ha mer indu­stri­ell destil­la­sjon i sin­gel kolon­ne.

I Dom­fron­ta­is er det lang tra­di­sjon for pære­dyr­king. AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is skal inne­hol­de minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos. Men jeg har ikke smakt den­ne og kan der­for ikke utta­le meg om den.

Cal­va­dos skal lag­res i minst to år på eike­fat før den tap­pes og sel­ges. Men ofte lag­res den mye len­ger. Mye cal­va­dos er blend fra fle­re årgan­ger og sik­kert fle­re pro­du­sen­ter. Hvis det angis alder skal det være alde­ren på den yngs­te cal­va­do­sen som angis. Man kan også bru­ke and­re beteg­nel­ser som refe­re­rer til alder. Det­te er:

  • Fine”, “Trois étoi­les ***”, “Trois pom­mes”— minst to år gam­mel.
  • Vieux”, “Réser­ve”— minst tre år gam­mel.
  • V.O.” “VO”, “Vie­il­le Réser­ve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gam­mel.
  • Extra”, “X.O.” “XO”, “Napo­lé­on”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gam­mel, men ofte mye eld­re.

Frukt­sma­ken er mer frem­tre­den­de i en yng­re cal­va­dos, mens en som har blitt lag­ret len­ge får mer preg av en gam­mel bran­dy.

Man får også “sin­gel” cal­va­dos. I spe­si­elt gode år sel­ges den med årgang.

Ape­ri­tif har en artik­kel om pro­du­sen­ten Bou­lard, hvor man også beskri­ver pro­duk­sjons­pro­ses­sen.

Det­te er en test av cal­va­dos fra Ape­ri­tif. Den er rik­tig­nok tre år gam­mel, men jeg antar at en del er rele­vant fort­satt. Det er ikke like sto­re end­rin­ger i brenne­vins­ut­val­get som i vin­ut­val­get.

Det lages mye eple­brenne­vin i ver­den, og rap­por­ter fra prøve­pro­duk­sjon i Har­dan­ger sier at man også der kan lage utmer­ke­de loka­le vari­an­ter. Og det lages eple­brenne­vin i Lier. Men cal­va­dos kan bare lages i Nor­man­die.

En annen spe­sia­li­tet er Pom­meau. Det­te er en drikk som lages ved at man blan­der eple­juice og Cal­va­dos. Den blan­des til en alko­hol­styr­ke på 17%. Den lag­res så på eike­fat i ca 30 måne­der. Den drik­kes som ape­ri­tif, til ost og til des­sert. Man star­tet pro­duk­sjon av det­te en gang på 1970-tal­let, inspi­rert av Pineau des Cha­ren­tes, som er en blan­ding av cog­nac og drue­saft. Kom­mer­sia­li­se­ring av drik­ken star­tet i 1981. I 1991 fikk den AOC-sta­tus.

Mens vi er inne på epler: Man bør all­tid kun­ne ser­ve­re noe alko­hol­fritt til de som av en eller annen grunn ikke øns­ker å drik­ke alko­hol, og de bør få noe annet enn skum­men­de suk­ker­vann med kuns­ti­ge smaks­til­set­nin­ger. I de sene­re år har det kom­met man­ge gode eple­pro­duk­ter. Jeg vil ikke her frem­heve noen spe­si­el­le. Men sjekk dem ut. De kan være et utmer­ket alter­na­tiv til vin når man ikke vil ha alko­hol. Men til­ba­ke til Frank­ri­ke.

Jeg sa at vi er nord for vin­om­rå­de­ne. Det er en sann­het med vis­se modi­fi­ka­sjo­ner. Det dyr­kes dru­er og pro­du­se­res vin også her. Les Arpents du Soleil pro­du­se­rer vin, i Nor­man­die. Men jeg har ald­ri smakt vin fra det områ­det, og jeg viss­te ikke om den­ne pro­du­sen­ten før jeg les­te artik­ke­len “Des Vins de Pays du Cal­va­dos, oui ca exis­te !”. I føl­ge den­ne artik­ke­len pro­du­se­res det vin på Melon de Bourgog­ne (som man kal­ler Mus­ca­det i Nana­tis og som Mus­ca­det lages av. se 3. etap­pe), Auxer­rois (som er bed­re kjent som Cot eller Mal­bec),  Pinot Noir og Mül­ler-Thur­gau.  Vinen er også nevnt i Le Guide Hachet­te des Vins 2011, og de anbe­fa­ler å prø­ve vinen sam­men med en av de loka­le oste­ne Liva­rot, Pont-l’eveque eller Pave d’Auge. Jeg tvi­ler på at den vinen sel­ges uten­for det­te områ­det. Men jeg skal prø­ve den når jeg en gang måt­te kom­me til den delen av Frank­ri­ke.

Du kan lese litt mer om kuli­na­ris­ke god­bi­ter fra Nor­man­die i artik­ke­len The savoury beauty of Normandy’s Pays d’Auge fra Via­Michelin. For litt mer gene­rell turist­in­for­ma­sjon om Nor­man­die, se Nor­man­dy — A Geta­way in La Man­cha.

Under­veis pas­se­rer etap­pen Mont St Michel. Det er en fjell­ka­nus ute i buk­ten. På den­ne har man byg­get først et klos­ter på top­pen, og siden en hel liten by rundt. Det er vel­dig sto­re tide­vanns­for­skjel­ler her, opp­til 14 meter mel­lom høy- og lav­vann. Ved lav­vann lig­ger sto­re deler av sjø­bun­nen tørr og øye lig­ger land­fast. Ved flo er det vann, og noen gan­ger kan også vei­en ut være over­svømt. Det er lang­grunt, så når tide­van­net kom­mer, da kom­mer det fort. Det sies at van­net kan kom­me omtrent så fort som en hest kan løpe. Det har vært en del druk­nin­ger ved at folk har blitt over­ras­ket av tide­van­net som har kom­met inn, og som ikke har klart å red­de seg på land.

Mont St Michel er ikke akku­rat uopp­da­get. Her vrim­ler det av turis­ter. Men ste­det er like­vel vel verdt et besøk.

Man­ge av byene i Nor­man­die, sær­lig de nær kys­ten, fikk hard med­fart under inva­sjo­nen i Nor­man­die mot slut­ten av and­re ver­dens­krig. I mål­byen Lisieux ble 70% av byg­nin­ge­ne øde­lagt. Men en liten by slapp unna: Hon­fleur, som lig­ger på syd­si­den (eller venstre­bred­den, som fransk­menn liker å kal­le det) av Sei­nens utløp. Det­te er en tri­ve­lig by å besø­ke, og et fint sted å sma­ke Cal­va­dos.

Nor­man­die er et områ­de hvor vikin­ge­ne har satt dype spor — også i nav­net Nor­man­die. Man­ge steds­navn har skan­di­na­visk opp­rin­nel­se. Hav­re kom­mer av det nor­rø­ne höfn, som betyr havn. Det beteg­ner gjer­ne en natur­lig havn, som f.eks. Le Hav­re. Navn som ender på -bec kom­mer av bekkr (bekk), -lond av lund, osv. Jeg had­de håpet å fin­ne noen “nors­ke” navn langs dagens etap­pe. Men det var bare noen bitte­små ste­der litt vekk fra tra­se­en og med dis­ku­ta­bel navne­opp­rin­nel­se. Men Hon­fleur har nor­rø­ne aner. Opp­rin­nel­sen til Hon- er usik­ker. Det kan kom­me hav húnn, som er top­pen på mas­ten, eller horn som her betyr hjør­ne. (Horn/hjørne er sam­me ord, akku­rat som corne/corner). Det kan også har annen opp­rin­nel­se. -fleur kom­mer i den­ne sam­men­hen­gen av floð. (Men på fransk kan navn på -fleur har fle­re uli­ke opp­rin­nel­ser, så ikke alle er avle­det av nor­rønt). Nav­net Hon­fleur kan bety “elve­hjør­net”, men sik­re er man ikke. Uan­sett kan det være en eks­tra grunn for oss nord­menn til å besø­ke den­ne byen og nyte et glass cal­va­dos eller to.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email