Les vins du Tour de France 2011: 7. etappe — bilrace, vin og slott

Det var utro­lig å se Thor Hus­hovd føl­ge Cadel Evans og Alber­to Con­ta­dor i en bak­kespurt hvor Andy Schleck var en av de som måt­te slip­pe. Jeg håpet, men had­de nok ikke trodd at Thor Hus­hovd skul­le kla­re det­te. Uten uhell bør han nå kun­ne behol­de den gule trøy­en til de er fer­di­ge med den 8. etap­pen. Men da er det nok klat­re­gei­ter som kom­mer til å over­ta. I all hyl­des­ten av Thor Hus­hovd skal vi hel­ler ikke glem­me at Edvald Boa­sson Hagen lig­ger på and­re plass i kon­kur­ran­sen om ung­doms­trøy­en. (Men lede­ren Geraint Tho­mas syk­ler også for Sky, så de kom­mer nok ikke til å sat­se spe­si­elt på at Edvald Boa­sson Hagen skal kap­re den.) Ellers var det verdt å mer­ke seg at Con­ta­dor ikke klar­te å ryk­ke fra de and­re. Van­lig­vis er sli­ke rykk i bratt mot­bak­ke noe av det som plei­er å være hans styr­ke, så han ser ikke ut til å være på sitt aller bes­te.

Det ble bre­tonsk drik­ke til den­ne etap­pen. Med en viss frykt for hva jeg kun­ne ven­te hen­tet jeg fram en flas­ke Cid­re de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz til den­ne etap­pen. Etter beskri­vel­sen som er gjen­gitt til fjer­de etap­pe og den ster­ke under­stre­kin­gen hos Che­mins de Bre­tagne i Paris om at det ikke var alle som lik­te den­ne, reg­net jeg med at det vil­le bli med en sma­king og at res­ten vil­le bli helt ut. Men jeg lik­te den fak­tisk, selv om cider fort­satt ikke er min favo­ritt­drikk. Man skal sma­ke med åpent sinn!

I dag skal ryt­ter­ne ut på nok en flat etap­pe. Også i dag går det litt opp på slut­ten, men det er ingen ting i for­hold til gårs­da­gens etap­pe. Vélo Magazi­ne nev­ner igjen Phil­li­pe Gil­bert og Thor Hus­hovd som favo­rit­ter. Men kan­skje blir det­te dagen Mark Caven­dish skal vise at han ikke skal avskri­ves. Både i 2008 og 2010 ble det “stang ut” i star­ten, mens han kom til­ba­ke og vant fem­te etap­pe.

Vi skal fram til 7. etap­pe som går fra Le Mans til Châte­auroux. Men om vi nå hol­der fast ved Mark Caven­dish litt til, så er det verdt å nev­ne at han vant sin førs­te sei­er i Tour de Fran­ce på fem­te etap­pe i 2008, som had­de mål­gang nett­opp i Châte­auroux.

I yng­re år var jeg gans­ke inter­es­sert i motor­sport. Jeg har vært kart­le­ser i det som het PO-løp (jeg vet ikke om noe slikt eksis­te­rer len­ger). Jeg fulg­te gans­ke godt med og har sett diver­se grus­bane- og bakke­løp, og en gang for­mel-2 med gam­le hel­ter som Gra­ham Hill og Ron­nie Petter­son. Inter­es­sen har tapt seg, men litt hen­ger igjen. Når Le Mans duk­ker opp som start­by ten­ker jeg først og fremst på det kjen­te 24-timers­lø­pet hvor det er om å gjø­re å kjø­re flest run­der i løpet av 24 timer. Det må være slit­somt å kjø­re i 24 timer, selv om tre føre­re byt­ter på job­ben. Og det må være vel­dig kje­de­lig å se på biler som kjø­rer rundt og rundt i 24 timer. Man­ge er åpen­bart uenig med meg, for det kom­mer 200.000 hvert år for å se det­te racet. Men det er ikke til bil­ba­nen vi skal nå.

David Mil­lar for­tal­te på Twit­ter at han had­de fått en mel­ding fra Alan McNish om at han ikke bur­de for­la­te Le Mans slik han gjor­de.

[Video­en er ikke len­ger til­gjen­ge­lig på YouT­ube]

Etap­pen er flat, den fla­tes­te på hele touren. Det fin­nes ikke én kate­go­ri­sert stig­ning på hele etap­pen. Så det blir vel en sprin­ter som skal hen­te hjem den­ne.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 7. etap­pe — bil­race, vin og slott