Les vins du Tour de France 2011: 7. etappe — bilrace, vin og slott

Det var utrolig å se Thor Hushovd følge Cadel Evans og Alberto Contador i en bakkespurt hvor Andy Schleck var en av de som måtte slippe. Jeg håpet, men hadde nok ikke trodd at Thor Hushovd skulle klare dette. Uten uhell bør han nå kunne beholde den gule trøyen til de er ferdige med den 8. etappen. Men da er det nok klatregeiter som kommer til å overta. I all hyldesten av Thor Hushovd skal vi heller ikke glemme at Edvald Boasson Hagen ligger på andre plass i konkurransen om ungdomstrøyen. (Men lederen Geraint Thomas sykler også for Sky, så de kommer nok ikke til å satse spesielt på at Edvald Boasson Hagen skal kapre den.) Ellers var det verdt å merke seg at Contador ikke klarte å rykke fra de andre. Vanligvis er slike rykk i bratt motbakke noe av det som pleier å være hans styrke, så han ser ikke ut til å være på sitt aller beste.

Det ble bretonsk drikke til denne etappen. Med en viss frykt for hva jeg kunne vente hentet jeg fram en flaske Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz til denne etappen. Etter beskrivelsen som er gjengitt til fjerde etappe og den sterke understrekingen hos Che­mins de Bre­tagne i Paris om at det ikke var alle som likte denne, regnet jeg med at det ville bli med en smaking og at resten ville bli helt ut. Men jeg likte den faktisk, selv om cider fortsatt ikke er min favorittdrikk. Man skal smake med åpent sinn!

I dag skal rytterne ut på nok en flat etappe. Også i dag går det litt opp på slutten, men det er ingen ting i forhold til gårsdagens etappe. Vélo Magazine nevner igjen Phillipe Gilbert og Thor Hushovd som favoritter. Men kanskje blir dette dagen Mark Cavendish skal vise at han ikke skal avskrives. Både i 2008 og 2010 ble det “stang ut” i starten, mens han kom tilbake og vant femte etappe.

Vi skal fram til 7. etappe som går fra Le Mans til Châteauroux. Men om vi nå holder fast ved Mark Cavendish litt til, så er det verdt å nevne at han vant sin første seier i Tour de France på femte etappe i 2008, som hadde målgang nettopp i Châteauroux.

I yngre år var jeg ganske interessert i motorsport. Jeg har vært kartleser i det som het PO-løp (jeg vet ikke om noe slikt eksisterer lenger). Jeg fulgte ganske godt med og har sett diverse grusbane- og bakkeløp, og en gang formel-2 med gamle helter som Graham Hill og Ronnie Petterson. Interessen har tapt seg, men litt henger igjen. Når Le Mans dukker opp som startby tenker jeg først og fremst på det kjente 24-timersløpet hvor det er om å gjøre å kjøre flest runder i løpet av 24 timer. Det må være slitsomt å kjøre i 24 timer, selv om tre førere bytter på jobben. Og det må være veldig kjedelig å se på biler som kjører rundt og rundt i 24 timer. Mange er åpenbart uenig med meg, for det kommer 200.000 hvert år for å se dette racet. Men det er ikke til bilbanen vi skal nå.

David Millar fortalte på Twitter at han hadde fått en melding fra Alan McNish om at han ikke burde forlate Le Mans slik han gjorde.

[Videoen er ikke lenger tilgjengelig på YouTube]

Etappen er flat, den flateste på hele touren. Det finnes ikke én kategorisert stigning på hele etappen. Så det blir vel en sprinter som skal hente hjem denne.

Jeg gir meg ikke helt med språk. Vi var innom bretonsk under 5. etappe, det tradisjonelle språket i det vestlige Bretagne. I den østlige delen av Bretagne, som også omfattet Le Mans, var språket gallo. Dette er et romansk (latin-basert) språk i familien langue d’oïl, som litt enkelt sagt er de språk eller dialeketer som er hovedbasisen for det som i dag er standard fransk. På en måte hadde det passet bedre å nevne dette språket under 4. etappe. Men jeg valgte å starte disse språklige digresjonene med det som helt klart er et eget språk, og som ikke med noen rimelighet kan kalles en dialekt, nemlig bretonsk.

Vi skal igjen krysse Loiredalen, men denne gangen litt lenger inne, gjennom området Touraine.

Da vi tok en avstikker til Anjou-Saumur mens syklistene holdt på med sin lagtempo, skrev jeg at det området var i overgangen mellom Paris-bassenget og Armorique-massivet. Touraine er definitivt i Paris-bassenget.

Etappen går litt øst for de mest interessante vinområdene i Touraine. Her er det viktig å ikke snuble i skrivemåten. Vi starter i området Coteaux-du-Loir. Det er et område langs elven Loir, som renner litt nord for Loire og går sammen med Loire i Angers. I området lages det først og fremst hvitvin på Chenin Blanc. Det produseres også rød- og rosévin på Pineau d’Aunis, også kjent som Chenin Noir. Disse vinene inneholder også en del Cabernet Franc, Côt og Gamay. Minst 60% skal være Pineau d’Aunis. De røde og hvite vinene omtales i Grand Atlas des Vignoble de France som en kuriositet.

Syklistene følger Loir oppover og inn i vinområdet Jasnières. Dette er først og fremst et hvitvinsområde, og er ganske likt Coteaux-du-Loir.

Herfra dreier syklistene sydover og kommer inn i området Touraine Mesland, som nærmest går i ett med Touraine-Amboise. Dette er områder som først og fremst er kjent for rødvin, i den grad de er særlig kjente. Rødvinen produseres på Cabernet Franc, Côt og Gamay. Det lages også rosé på de samme druene.

Etter at syklistene har krysset elven Loire kommer de inn i et område som bare er klassifisert i den generelle klassifikasjonen AOC Touraine. Den siste delen før syklistene forlater vindistriktet Loire er Valencay.

Det mest kjente vinområdene i Touraine ligger litt vest for dagens trasé. Vi får ta detaljer om disse en gang touren går gjennom områdene. Men vi tar med en liten oversikt. Når vi er i denne delen av Loire kan vi heller ikke la være å nevne noen av alle de slottene som Loire er så kjent for, selv om det ikke er vinslott og syklistene holder seg et stykke unna. Her er et forslag til en tur gjennom Touraine.

Starter vi lengst vest i Touraine har vi på Loires høyreside, altså nordsiden i dette tilfellet Saint-Nicolas-de-Bourgeil og Bourgeil. Omtrent her løper elvene Vienne og Loire sammen. Langs Vienne ligger området Chinon. I disse områdene lages den beste rødvinen i Loire. Cabernet Franc er den viktigste (eneste?) druen. Hugh Johnson og Jancis Robinson skriver at “kvaliteten er meningsløst undervurdert”. Jeg har ikke noe klart minne om å ha drukket Chinon før jeg begynte å forberede dette — i alle fall er det ikke noe som har festet seg. Men jeg prøvde nylig en Chinon, og kan bekrefte at det er en utmerket rødvin. Jeg ble også overrasket over hvor kraftig vinen var. Mitt generelle inntrykk er at rødviner dyrket langt nord blir ganske lette, men det var ikke tilfellet med denne. Den ga mersmak.

Litt lenger opp renner elven Indre inn i Loire. Her ligger området Touraine-Azay-Le-Rideau. I dette området finner vi også et av de mest kjente slottene i Loireområdet, Chateau Azay-le-Rideau.

Litt lenger oppe i elven, mot øst, finner vi områdene Vouvray og Montlouis-sur-Loire. Her produseres det stort sett hvitvin av Chenin Blanc. Det er en usedvanlig lagringsdyktig hvitvin. Men igjen får vi utsette en mer detaljert gjennomgang av disse områdene til et år man sykler gjennom dem.

Vi forbinder Loire med vin, men også med slott. Nå er vi inne i slottsområdet hvor det er er så mange slott at de som ville vært store attraksjonen andre steder drukner i mengden. Her kan man virkelig være kresen. De to som gjør seg best på bilder er Chenonceaux og Azay-le-Rideau. Men av de jeg har besøkt er Chambord min favoritt. Château d’Ussé sies å være stedet som ga inspirasjon til eventyret om Tornerose. Sant eller ikke, det gir et besøk i dette slottet en ekstra dimensjon. Men det er mange andre også.

Vi kan ikke bare drikke vin og se på at andre sykler. Vi bør komme oss ut selv også. Skulle du tilfeldigvis komme til Loire, så er dette et opplegg til sykkeltur: La Loire à Vélo de Candes-Saint-Martin à Amboise.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinbøker

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Det er fortsatt Frankrike som er referansen når det gjelder vin. Bøker om verdens viner vil derfor bruke mest plass på Frankrike. Det har skjedd mye i Frankrike de senere tiårene, men det har skjedd enda mer i andre land. Dette refleteres i at Hugh Johnsens bok “Vinens verden” (med Jancis Robinson som medforfatter i siste utgave) blir tykkere for hver ny utgave. Det er dekningen av andre land som utvides, men fortsatt står det mest om Frankrike.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.