Les vins du Tour de France 2011: 7. etappe — bilrace, vin og slott

Det var utro­lig å se Thor Hus­hovd føl­ge Cadel Evans og Alber­to Con­ta­dor i en bak­kespurt hvor Andy Schleck var en av de som måt­te slip­pe. Jeg håpet, men had­de nok ikke trodd at Thor Hus­hovd skul­le kla­re det­te. Uten uhell bør han nå kun­ne behol­de den gule trøy­en til de er fer­di­ge med den 8. etap­pen. Men da er det nok klat­re­gei­ter som kom­mer til å over­ta. I all hyl­des­ten av Thor Hus­hovd skal vi hel­ler ikke glem­me at Edvald Boa­sson Hagen lig­ger på and­re plass i kon­kur­ran­sen om ung­doms­trøy­en. (Men lede­ren Geraint Tho­mas syk­ler også for Sky, så de kom­mer nok ikke til å sat­se spe­si­elt på at Edvald Boa­sson Hagen skal kap­re den.) Ellers var det verdt å mer­ke seg at Con­ta­dor ikke klar­te å ryk­ke fra de and­re. Van­lig­vis er sli­ke rykk i bratt mot­bak­ke noe av det som plei­er å være hans styr­ke, så han ser ikke ut til å være på sitt aller bes­te.

Det ble bre­tonsk drik­ke til den­ne etap­pen. Med en viss frykt for hva jeg kun­ne ven­te hen­tet jeg fram en flas­ke Cid­re de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz til den­ne etap­pen. Etter beskri­vel­sen som er gjen­gitt til fjer­de etap­pe og den ster­ke under­stre­kin­gen hos Che­mins de Bre­tagne i Paris om at det ikke var alle som lik­te den­ne, reg­net jeg med at det vil­le bli med en sma­king og at res­ten vil­le bli helt ut. Men jeg lik­te den fak­tisk, selv om cider fort­satt ikke er min favo­ritt­drikk. Man skal sma­ke med åpent sinn!

I dag skal ryt­ter­ne ut på nok en flat etap­pe. Også i dag går det litt opp på slut­ten, men det er ingen ting i for­hold til gårs­da­gens etap­pe. Vélo Magazi­ne nev­ner igjen Phil­li­pe Gil­bert og Thor Hus­hovd som favo­rit­ter. Men kan­skje blir det­te dagen Mark Caven­dish skal vise at han ikke skal avskri­ves. Både i 2008 og 2010 ble det “stang ut” i star­ten, mens han kom til­ba­ke og vant fem­te etap­pe.

Vi skal fram til 7. etap­pe som går fra Le Mans til Châte­auroux. Men om vi nå hol­der fast ved Mark Caven­dish litt til, så er det verdt å nev­ne at han vant sin førs­te sei­er i Tour de Fran­ce på fem­te etap­pe i 2008, som had­de mål­gang nett­opp i Châte­auroux.

I yng­re år var jeg gans­ke inter­es­sert i motor­sport. Jeg har vært kart­le­ser i det som het PO-løp (jeg vet ikke om noe slikt eksis­te­rer len­ger). Jeg fulg­te gans­ke godt med og har sett diver­se grus­bane- og bakke­løp, og en gang for­mel-2 med gam­le hel­ter som Gra­ham Hill og Ron­nie Petter­son. Inter­es­sen har tapt seg, men litt hen­ger igjen. Når Le Mans duk­ker opp som start­by ten­ker jeg først og fremst på det kjen­te 24-timers­lø­pet hvor det er om å gjø­re å kjø­re flest run­der i løpet av 24 timer. Det må være slit­somt å kjø­re i 24 timer, selv om tre føre­re byt­ter på job­ben. Og det må være vel­dig kje­de­lig å se på biler som kjø­rer rundt og rundt i 24 timer. Man­ge er åpen­bart uenig med meg, for det kom­mer 200.000 hvert år for å se det­te racet. Men det er ikke til bil­ba­nen vi skal nå.

David Mil­lar for­tal­te på Twit­ter at han had­de fått en mel­ding fra Alan McNish om at han ikke bur­de for­la­te Le Mans slik han gjor­de.

[Video­en er ikke len­ger til­gjen­ge­lig på YouT­ube]

Etap­pen er flat, den fla­tes­te på hele touren. Det fin­nes ikke én kate­go­ri­sert stig­ning på hele etap­pen. Så det blir vel en sprin­ter som skal hen­te hjem den­ne.

Jeg gir meg ikke helt med språk. Vi var inn­om bre­tonsk under 5. etap­pe, det tra­di­sjo­nel­le språ­ket i det vest­li­ge Bre­tag­ne. I den øst­li­ge delen av Bre­tag­ne, som også omfat­tet Le Mans, var språ­ket gal­lo. Det­te er et romansk (latin-basert) språk i fami­li­en lan­gue d’oïl, som litt enkelt sagt er de språk eller dia­le­ke­ter som er hoved­ba­si­sen for det som i dag er stan­dard fransk. På en måte had­de det pas­set bed­re å nev­ne det­te språ­ket under 4. etap­pe. Men jeg valg­te å star­te dis­se språk­li­ge digre­sjo­ne­ne med det som helt klart er et eget språk, og som ikke med noen rime­lig­het kan kal­les en dia­lekt, nem­lig bre­tonsk.

Vi skal igjen krys­se Loire­da­len, men den­ne gan­gen litt len­ger inne, gjen­nom områ­det Tourai­ne.

Da vi tok en avstik­ker til Anjou-Sau­mur mens syk­lis­te­ne holdt på med sin lag­tem­po, skrev jeg at det områ­det var i over­gan­gen mel­lom Paris-bas­sen­get og Armo­ri­que-mas­si­vet. Tourai­ne er defi­ni­tivt i Paris-bas­sen­get.

Etap­pen går litt øst for de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Tourai­ne. Her er det vik­tig å ikke snub­le i skrive­må­ten. Vi star­ter i områ­det Coteaux-du-Loir. Det er et områ­de langs elven Loir, som ren­ner litt nord for Loire og går sam­men med Loire i Angers. I områ­det lages det først og fremst hvit­vin på Che­nin Blanc. Det pro­du­se­res også rød- og rosé­vin på Pineau d’Aunis, også kjent som Che­nin Noir. Dis­se vine­ne inne­hol­der også en del Caber­net Franc, Côt og Gamay. Minst 60% skal være Pineau d’Aunis. De røde og hvi­te vine­ne omta­les i Grand Atlas des Vig­nob­le de Fran­ce som en kurio­si­tet.

Syk­lis­te­ne føl­ger Loir opp­over og inn i vin­om­rå­det Jas­niè­res. Det­te er først og fremst et hvit­vins­om­rå­de, og er gans­ke likt Coteaux-du-Loir.

Her­fra drei­er syk­lis­te­ne syd­over og kom­mer inn i områ­det Tourai­ne Mes­land, som nær­mest går i ett med Tourai­ne-Amboi­se. Det­te er områ­der som først og fremst er kjent for rødvin, i den grad de er sær­lig kjen­te. Rødvi­nen pro­du­se­res på Caber­net Franc, Côt og Gamay. Det lages også rosé på de sam­me dru­ene.

Etter at syk­lis­te­ne har krys­set elven Loire kom­mer de inn i et områ­de som bare er klas­si­fi­sert i den gene­rel­le klas­si­fi­ka­sjo­nen AOC Tourai­ne. Den sis­te delen før syk­lis­te­ne for­la­ter vin­dis­trik­tet Loire er Valen­cay.

Det mest kjen­te vin­om­rå­de­ne i Tourai­ne lig­ger litt vest for dagens tra­sé. Vi får ta detal­jer om dis­se en gang touren går gjen­nom områ­de­ne. Men vi tar med en liten over­sikt. Når vi er i den­ne delen av Loire kan vi hel­ler ikke la være å nev­ne noen av alle de slot­te­ne som Loire er så kjent for, selv om det ikke er vin­slott og syk­lis­te­ne hol­der seg et styk­ke unna. Her er et for­slag til en tur gjen­nom Tourai­ne.

Star­ter vi lengst vest i Tourai­ne har vi på Loires høyre­side, alt­så nord­si­den i det­te til­fel­let Saint-Nico­las-de-Bour­geil og Bour­geil. Omtrent her løper elve­ne Vien­ne og Loire sam­men. Langs Vien­ne lig­ger områ­det Chi­non. I dis­se områ­de­ne lages den bes­te rødvi­nen i Loire. Caber­net Franc er den vik­tigs­te (enes­te?) dru­en. Hugh John­son og Jan­cis Robin­son skri­ver at “kva­li­te­ten er menings­løst under­vur­dert”. Jeg har ikke noe klart min­ne om å ha druk­ket Chi­non før jeg begyn­te å for­be­re­de det­te — i alle fall er det ikke noe som har fes­tet seg. Men jeg prøv­de nylig en Chi­non, og kan bekref­te at det er en utmer­ket rødvin. Jeg ble også over­ras­ket over hvor kraf­tig vinen var. Mitt gene­rel­le inn­trykk er at rødvi­ner dyr­ket langt nord blir gans­ke let­te, men det var ikke til­fel­let med den­ne. Den ga mer­smak.

Litt len­ger opp ren­ner elven Ind­re inn i Loire. Her lig­ger områ­det Tourai­ne-Azay-Le-Rideau. I det­te områ­det fin­ner vi også et av de mest kjen­te slot­te­ne i Loire­om­rå­det, Cha­teau Azay-le-Rideau.

Litt len­ger oppe i elven, mot øst, fin­ner vi områ­de­ne Vouv­ray og Montlouis-sur-Loire. Her pro­du­se­res det stort sett hvit­vin av Che­nin Blanc. Det er en used­van­lig lag­rings­dyk­tig hvit­vin. Men igjen får vi utset­te en mer detal­jert gjen­nom­gang av dis­se områ­de­ne til et år man syk­ler gjen­nom dem.

Vi for­bin­der Loire med vin, men også med slott. Nå er vi inne i slotts­om­rå­det hvor det er er så man­ge slott at de som vil­le vært sto­re attrak­sjo­nen and­re ste­der druk­ner i meng­den. Her kan man vir­ke­lig være kre­sen. De to som gjør seg best på bil­der er Che­n­on­ceaux og Azay-le-Rideau. Men av de jeg har besøkt er Chambord min favo­ritt. Château d’Ussé sies å være ste­det som ga inspi­ra­sjon til even­ty­ret om Tor­ne­ro­se. Sant eller ikke, det gir et besøk i det­te slot­tet en eks­tra dimen­sjon. Men det er man­ge and­re også.

Vi kan ikke bare drik­ke vin og se på at and­re syk­ler. Vi bør kom­me oss ut selv også. Skul­le du til­fel­dig­vis kom­me til Loire, så er det­te et opp­legg til syk­kel­tur: La Loire à Vélo de Can­des-Saint-Mar­tin à Amboi­se.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinbøker

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Det er fort­satt Frank­ri­ke som er refe­ran­sen når det gjel­der vin. Bøker om ver­dens viner vil der­for bru­ke mest plass på Frank­ri­ke. Det har skjedd mye i Frank­ri­ke de sene­re tiåre­ne, men det har skjedd enda mer i and­re land. Det­te refle­te­res i at Hugh John­sens bok “Vinens ver­den” (med Jan­cis Robin­son som med­for­fat­ter i sis­te utga­ve) blir tyk­ke­re for hver ny utga­ve. Det er dek­nin­gen av and­re land som utvi­des, men fort­satt står det mest om Frank­ri­ke.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email