Les vins du Tour de France 2011: 10. etappe, Aurillac > Carmaux

Nå er alt mulig. Som jeg skrev i går så trodde jeg ikke at Thor Hushovd skulle beholde den gule trøyen etter gårsdagens etappe, selv om jeg ikke helt hadde mistet håpet. Men han fortsetter bare å imponere. Slikt gjør innhogg i champagnebudsjettet, men det er helt OK! Dagens etappe sammen med etappene tirsdag og onsdag er ikke umulige. De virker ikke fullt så harde som dagens. Kanskje kan han nå klare å slutte sirkelen ved å levere fra seg den gule trøyen der Dag Otto Lauritzen tok den første norske etappeseieren på dagen 24 år før de skal sykle den i år. Det hadde vært ganske flott. Men de skal sykle tre etapper før de kommer dit og mye kan skje. Jeg merker meg at Cycling Weekly også tenker slik, når de skriver:

“Hushovd is a big sprinter and will likely lose the yellow jersey the first day in the Pyrenean mountains on Thursday.”

I dag er det nok en knallhard etappe. Det er åtte kategoriserte stigninger, hvorav tre er andrekategori. Det er en etappe for brudd og det er en etappe hvor mange kommer til å falle av.  Men med 54 km fra den siste andrekategoritoppen til mål vil sammenlagtkandidatene neppe sette inn noen avgjørende støt. Spørsmålet er om Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen sitter med i feltet over den siste andrekategoritoppen. Med det de har vist til nå, er det ingen grunn til at de ikke skal gjøre det. De er ganske sikkert dyktig slitne etter en drøy uke på sykkelen. Men det er alle de andre også. Avslutningen kan minne om slutten på første etappe. Der var det Gilbert, Evans og Hushovd på de tre første plassene. Jeg blir ikke overrasket om disse kommer til å spille hovedrollen også i dag, men gjerne sammen med Edvald Boasson Hagen.

Dagens mellomsprint kommer bare 30 km før mål, etter at rytterne har kjørt ned fra den siste andrekategoritoppen. Jeg tror ikke at rene sprintere som Mark Cavendish og Tyler Farrar henger med når feltet kommer hit. Philippe Gilbert kommer nok til å styrke sitt grep om den grønne trøyen i dag. Thor Hushovd er åpenbart mer opptatt av å forsvare den gule trøyen fremfor å kjempe om den grønne, så han satser vel ikke i mellomsprinten i dag heller. Men Jose Joaquin Rojas satt med til mål i går, og kom inn bare 29 sekunder etter vinneren Rui Alberto Costa. Han står fram som en sprinter som også henger med i alle fall så lenge fjellene ikke er alt for harde. Han kan nok også styrke sin posisjon i kampen om den grønne.

Vi skal fram til den første etappen etter at rytterne har hatt en vel fortjent hviledag. 10. etappe går fra Aurillac til Carmaux. Aurillac har vært særlig kjent for sin paraplyproduksjon. Kanskje er det en indikasjon på at der mye regn i området. Massif Central er det området som forsyner de fleste store franske elver med vann. Det må regne ganske mye for å sikre en så god vannforsyning. Fjellmassivet har en fasong som gjør at man får en “Bergens-effekt” uansett hvor vinden kommer fra: Fra nordvest, fra vest eller fra syd og syd-øst. Så man skal vel ikke være så overrasket over at det til nå har vært mye regn.

Målbyen Carmaux har vært kjent for kullgruver og glassverk. Mellom paraplyene og (de nedlagte) glassverkene skal vi forsøke å finne noe vi kan fylle i glassene. Men paraplydrinker blir det ikke.

Vi må litt vekk fra traséen for å finne vin i dag. Det nærmeste vinområdet er Vins d’Entraygues et du fel i Vallée du Lot. Syklistene er nærmest når de passerer Maurs etter 37,5 km. Derfra kommer man til den vestligste delen av vinområdet ved å dra ca to mil mot syd-øst. Men syklistene dreier i stedet mot syd-vest, og beveger seg bort fra disse vinmarkene. Vinmarkene ligger dels i departementet Cantal, dels i Aveyron. Klimaet i området er påvirket både av Massif Central og Middelhavet. Vinmarkene ligger i skråningene ned mot elven Lot, for det meste i sydvendte områder. Fjellene gir ly mot kraftige og kalde vinder fra nord.

Området er godt egnet for produksjon av hvitvin, basert på Chenin Blanc. Forvirrende nok kalles denne druen lokalt for Gamay Blanc. Det produseres også rødvin og rosévin, men denne holder ikke helt det samme nivået som hvitvinen.

Le Guide Hachette des Vins 2011 nevner én produsent fra dette området. Det er Jean-Marc Viguier.

Området Cantal er også kjent for osten Cantal. Det er en av de eldste ostetypene i Frankrike, og har blitt produsert helt fra gallernes tid. Man fornærmer kanskje franskmenn ved å si at det er en Cheddar-type ost, for de vil nok heller si at Cheddar er en Cantal-type eller noe tilsvarende. I alle fall skal engelskmenn ha lært osteproduksjon her (eller kanskje var det noen herfra som tok med seg kunnskapen til England). Skjønt også i franske ostebøker klassifiseres den som en ost i Cheddar-familien.

Touren fortsetter litt vest og syd for Marcillac. Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­lene og syd­vendt, slik at det er et ganske varmt mikro­klima i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­serte AOC-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.

90% av pro­duk­sjo­nen er druen Man­sois, som er det lokale nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bordeaux-druene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen beskri­ves som dyp rød og med ikke alt for frem­tre­dende tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring. Det fin­nes p.t. ingen viner fra Mar­cil­lac på Vin­mono­po­let — i alle fall har ikke jeg klart å finne noen. Men en liten gjennomgang av vinlageret mitt her i Frankrike viste at jeg hadde en flaske Les Parédous igjen fra i fjor, da 13. etappe starter fra Rodez, syd-øst for Marcillac. Jeg fikk ikke tak i denne vinen før etter at denne etappen var syklet, og det er sikkert grunnen til at den har blitt liggende. Den går nok med til årets etappe. (Noen ganger blir vinjakten litt underlig. Jeg var innom flere vinhandlere i Montpellier for å kjøpe blant annet denne vinen. Ingen av dem hadde den. Jeg fant min flaske i vinavdelingen hos Carrefour.)

Le Guide Hachette des Vins 2011, nevner følgende viner fra Marcillac, her med de stjernene som Hacehtte har tildelt:

Domaine des Costes Rouges **
Domaine du Cros **
Domaine du Mioula **
Domaine Laurens *
Domaine de l’Albine *
Domaine de Ladrecht.

Jeg har inntrykk av at stjerne i Les meill­eurs vins de France 2011 henger litt høyere enn i Le Guide Hachette des Vins 2011, uten at jeg har noe veldig godt grunnlag for en slik påstand. Ingen produsenter fra området er nevnt i Les meill­eurs vins de France 2011.

I områ­det pro­du­se­res osten Laguiole som skal passe godt sam­men med en Mar­cil­lac. På etiketten til min Marcillac anbefales den også til Cantal. Vi er også kommet inn i området for produksjon av Roquefort.

Den som vil vite mer om viner fra den sydvestlige delen av Frankrike finner mye i Paul Strangs bok “South-West France. The Wines and Winemakers”. Boken er fra 2009, så den er godt oppdatert.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinbøker

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Det er fortsatt Frankrike som er referansen når det gjelder vin. Bøker om verdens viner vil derfor bruke mest plass på Frankrike. Det har skjedd mye i Frankrike de senere tiårene, men det har skjedd enda mer i andre land. Dette refleteres i at Hugh Johnsens bok “Vinens verden” (med Jancis Robinson som medforfatter i siste utgave) blir tykkere for hver ny utgave. Det er dekningen av andre land som utvides, men fortsatt står det mest om Frankrike.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.