Les vins du Tour de France 2011: 11. etappe — gammel vintradisjon

Så mis­tet Thor Hus­hovd den gule trøy­en. Det måt­te skje før eller siden, men det skul­le helst ha skjedd siden. Jeg liker ikke at kræsj skal avgjø­re, slik det i rea­li­te­ten gjor­de i dag. Men det mest van­vit­ti­ge var bilen til fransk TV som kjør­te ned Juan Anto­nio Fle­cha og John­ny Hoo­ger­land. Den sjå­fø­ren bør ikke slip­pes løs i et syk­kel­felt igjen.

Jeg liker ikke at tid­li­ge­re doping­tat­te syk­lis­ter får kom­me til­ba­ke og del­ta i en grand tour, like lite som jeg liker at doping­tat­te lang­renns­lø­pe­re og fri­idretts­ut­øve­re får kom­me til­ba­ke på topp­nivå. Jeg har der­for ikke vært noe glad for at Alex­an­der Vino­kou­rov har fått være med. Men jeg øns­ket ham ikke en så trist sorti som det kan se ut til at han får nå.

Her i Frank­ri­ke er Tho­mas Voeck­ler sær­de­les popu­lær. Det er for så vidt Thor Hus­hovd også, men det var nok popu­lært at Tho­mas Voeck­ler over­tok den gule trøy­en. Han vant alle fransk­menns hjer­ter i 2004 da han kjem­pet inn­bitt for å for­sva­re den gule trøy­en. Han er en farge­rik syk­list som all­tid for­sø­ker seg. Og han frem­står all­tid som blid og hyg­ge­lig, også når et av hans man­ge brudd­for­sø­ke mis­lyk­kes — noe de ofte gjør. “Jeg viss­te jo at det ikke kun­ne gå, men jeg måt­te jo prø­ve!” er et typisk svar fra Tho­mas Voeck­ler — frem­ført med et stort smil. I går var en av de dage­ne han lyk­tes. Men han behol­der nok trøy­en bare fram til tors­dag.

I dag har ryt­ter­ne en vel for­tjent hvile­dag.

Vi skal fram til 11. etap­pe, som går fra Blaye-les-Mines til Lavaur. Dagens etap­pe star­ter omtrent der for­ri­ge etap­pe slut­tet. Og som nav­net anty­der, så er også det­te et gruve­om­rå­de. Men i dag er gru­ve­ne stengt. Det har også vært glass­verk, som nå er ned­lagt. Når jeg leter etter infor­ma­sjon om ste­det, fin­ner jeg mest om de nå ned­lag­te gru­ve­ne. Etap­pen star­ter en mil nord for en vi en by som er kjent for alle som er inter­es­sert i Tour de Fran­ce: Albi. Siden sist Tour de Fran­ce var inn­om den­ne byen har den fått plass på UNESCO World Her­ita­ge list.

 I dag skal ryt­ter­ne rundt og gjen­nom vin­områ­set Gail­lac. Fra start syk­ler man litt mot nord-vest før det går rett vest. Her syk­ler ryt­ter­ne gjen­nom den nord­re delen av Gail­lac, før de skal over tredje­ka­te­go­ri-stig­nin­gen opp til Côte de Ton­nac. Når de kom­mer ned fra den­ne høy­den møter de elven Ave­y­ron (man­ge frans­ke depar­te­men­ter har navn etter elver), hvor de svin­ger rett syd­over ved Bruni­quel. Her­fra set­ter de kur­sen rett inn mot kjerne­om­rå­det i Gail­lac. Lange­so­nen hvor syk­lis­te­ne får mat er godt inne i vin­om­rå­det, men jeg tvi­ler på at de får ser­vert noe av den loka­le vinen i pose­ne de mot­tar. De syk­ler tvers gjen­nom vin­om­rå­det og byen Gail­lac. Etap­pen ender i Lavaur, som er ca 35 km øst for Tou­lou­se, for de som vil ha et litt mer kjent geo­gra­fisk refe­ranse­punkt.

Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Giron­de. Giron­de ren­ner ut i havet ved Bor­deaux. Selv om Gail­lac lig­ger gans­ke langt øst, er det en vest­vendt vin. Den kan sies å være den øst­ligs­te av de vest­li­ge vine­ne.

I Gail­lac har man pro­du­sert vin len­ge. Det er spor av vin­pro­duk­sjon helt fra romer­ti­den. Selv hev­der de å være det elds­te vin­om­rå­det i Frank­ri­ke, men and­re mener det ble pro­du­sert vin enda tid­li­ge­re i bl.a. Narbon­ne. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den dis­ku­sjo­nen.

For for­fed­re, vikin­ge­ne, er med­skyl­di­ge i at han­de­len med Gail­lac-vin stan­set opp i tid­lig mid­del­al­der. Om jeg har for­stått det rett, kom de på sine raid også opp elver som Garon­ne. På sam­me tid kom mau­rer­ne fra sør (jeg trod­de ikke at de kom så langt nord, men mye tyder på at jeg må fin­ne ut litt mer om det­te).

I Gail­lac fin­ner man også det som skal være den førs­te vin­lov­giv­nin­gen, en slags for­lø­per til dagens AOC (som vil bli erstat­tet av AOP, men det går jeg ikke inn på her). På 1200-tal­let ga gre­ve Ray­mond VII av Tou­lou­se et dekret med krav til pro­duk­sjon av kva­li­tets­vin.

På slut­ten av 1100- og begyn­nel­sen av 1200-tal­let ned­kjem­pet den katols­ke kir­ke Cat­h­a­re­ne, i det som har blitt kalt det albigo­is­ke kors­to­get. Jeg skal ikke her gå inn på den reli­giø­se og poli­tis­ke bak­grun­nen for dis­se hen­del­se­ne. Men uro­lig­he­te­ne øde­la mye av vin­mar­ke­ne. Her er det noen hul­ler i mine his­to­rie­kunn­ska­per. Ray­mond VII sto midt oppe i det­te, og hvor­dan han sam­ti­dig kun­ne sik­re dyr­king av kva­li­tets­vin og del­ta i dis­se kam­pe­ne, har jeg ikke fått klar­het i. Men etter freds­slut­nin­gen i 1221 ble det i alle fall utar­bei­det et char­ter om vin­pro­duk­sjon med bestem­mel­ser om drue­sor­ter, dyr­kings­om­rå­der, osv. Det var fra nå av og i nes­ten 500 år at vinen fra Gail­lac had­de sin stor­hets­tid.

I 1709 og 1710 ble sto­re deler av vin­mar­ke­ne øde­lagt av frost i noen used­van­lig kal­de vin­tre. Nyplan­ting ble begren­set for­di man anså det vik­ti­ge­re å dyr­ke korn.

I tid­li­ge­re tider var ikke Bor­deaux-vine­ne spe­si­elt gode. De var tyn­ne, og ofte gans­ke sure. Viner fra blant annet Gail­lac var kraf­ti­ge­re, bed­re og langt mer etter­trak­tet. Men byen Bor­deaux had­de en stra­te­gisk belig­gen­het ved utlø­pet av elve­ne Garon­ne og Dor­dog­ne. I den tiden elve­ne betød langt mer som trans­port­vei­er enn de gjør nå, betød det kon­troll over uski­pin­gen av vinen. Fri­han­del var en idé som var helt frem­med. Bor­deaux bruk­te sin kon­troll, blant annet til å sik­re at annen vin ikke ble ski­pet ut fra Bor­deaux før de had­de fått solgt sin egen vin.

Man bruk­te dess­uten den bes­te vinen for å for­bed­re den dår­li­ge. I ste­det for å ren­dyr­ke kva­li­te­ten, ble den brukt til i alle fall i noen grad å red­de et dår­lig pro­dukt. Igjen var det Bor­deaux-hand­ler­ne som med sin kon­troll kun­ne hol­de fast ved en slik prak­sis. Slik ble bor­deaux­vi­nen kjent, mens gail­lacvin ble mer eller mind­re glemt.

Når vi kom­mer til slut­ten av 1700-tal­let, hvor både den indu­stri­el­le og den frans­ke poli­tis­ke revo­lu­sjo­nen fører til sto­re end­rin­ger, kan vi på en måte gå til­ba­ke til star­ten av dagens etap­pe. Gruve­ar­bei­der­ne i Carmaux og Blaye-les-Mines drakk vin, og for å møte den­ne etter­spør­se­len ble det sat­set på kvan­ti­tet frem­for kva­li­tet.

En hvit­vin fra Gail­lac fikk AOC-sta­tus i 1938. Men det var bare en liten kjer­ne av pro­du­sen­te­ne som sat­set på kva­li­tet. De fles­te baser­te seg på å pro­du­se­re bil­lig vin til gruve­ar­bei­der­ne.

En kata­strofe­vin­ter i 1956 før­te para­dok­salt nok til sat­sing på kva­li­tet. Det var en used­van­lig mild janu­ar, så mild at knop­pe­ne på drue­plan­te­ne begyn­te å åpne seg. Det­te ble etter­fulgt av en sær­de­les kald febru­ar. 16. febru­ar 1956 kun­ne man gå over isen på elven Tarn, og det er ikke noe som skjer ofte på de kan­ter. Man­ge små­pro­du­sen­ter valg­te å sel­ge for å begyn­ne med annet arbeid. Vin­pro­duk­sjo­nen ble kon­sen­trert om de bes­te områ­de­ne og det ble star­ten på en kva­li­tets­sat­sing i områ­det.

Det pro­du­se­res en helt spe­si­ell mus­se­rende vin med det som kal­les Met­hode Gail­la­coise. God mus­se­rende vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. Den van­lige meto­den, ofte omtalt som champag­ne­me­to­den selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig er det en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coise til­set­tes ikke suk­ker. Det er kun natur­lig suk­ker fra over­modne dru­er. Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak (her må jeg med­gi at jeg så langt ikke har smakt vinen, og kan bare gjen­gi and­res beskri­vel­se). Gail­lac er et av fle­re områ­der som gjør krav på å være det førs­te hvor man pro­du­ser­te mus­se­ren­de vin. Hvem som var først, er vans­ke­lig å vite. Kan­skje fant fle­re ut av det­te uav­hen­gig av hver­and­re — ved at vin som var tap­pet på flas­ke begyn­te å gjæ­re igjen når var­men kom om vår­en. Men Limoux, som vi kom­mer til på den 15. etap­pen, er så vidt jeg vet de som kan vise til den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen.

Det pro­du­se­res vel­dig man­ge typer vin i Gail­lac. På en måte er den et styr­ke, men all­si­dig­he­ten gjør at man taper iden­ti­tet. I en litt gam­mel artik­kel beskri­ver Dagens Nærings­liv vinen som en bil­li­ge­re kopi av Bor­deaux. Jeg synes det er en uri­me­lig beteg­nel­se, men det er like­vel illust­re­ren­de for Gail­lacs pro­blem. Det har vært sagt at det pro­du­se­res så mye ulik vin i Gail­lac, og at de må bestem­me seg for hva de vil.  Helen Sava­ge beskri­ver det slik i sin vin­blogg:

Gail­lac is lear­ning to be dif­fe­rent. Its viney­ards along the Tarn Val­ley in South West Fran­ce were first plan­ted by the Romans and it remains a land of proud tra­ditions as well as of generous peop­le. And it’s upon that long tra­dition that some grow­ers the­re are daring to build a plat­form for futu­re success.

(…) but Gail­lac is a cross­roads in more than one sen­se. Its splen­did climate (…) is a uni­que mix of Atlan­tic, Medi­ter­ranean and Con­ti­nen­tal influ­en­ces. Its vigne­rons can grow gra­pes suited to all three and make almost eve­ry style of wine ima­gi­nable, inclu­ding pétil­lant (per­lé), spark­ling, dry and doux (but not liquoureux) whi­tes, rosés, light, primeur sum­mer-drin­king reds and others high in tan­nin and extract that cry out for care­ful cel­la­ring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choi­ces and lea­ve others to grow Gamay, Mer­lot or Sau­vig­non Blanc. In a fier­cely com­pe­ti­tive mar­ket their futu­re lies in doing what only they can do — and in making the most of their spec­ial red varie­ties Duras and Brau­col (some­ti­mes cal­led Fer Ser­va­dou) and the local whi­te varie­ties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for examp­le, featu­res in no other appel­la­tion. Gail­lac wines tas­te like no others; and the best, almost all from these four gra­pes, are now begin­ning to make UK cri­tics sit up and take notice.”

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at Gail­lac ikke blir spe­si­elt inter­es­sant om de føl­ger vin­ver­dens svin­gende moter og pro­du­se­rer sam­me type vin som de pro­du­se­rer man­ge and­re ste­der. Det er de loka­le tra­di­sjo­nene som gjør et områ­de inter­es­sant.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinbøker

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Det er fort­satt Frank­ri­ke som er refe­ran­sen når det gjel­der vin. Bøker om ver­dens viner vil der­for bru­ke mest plass på Frank­ri­ke. Det har skjedd mye i Frank­ri­ke de sene­re tiåre­ne, men det har skjedd enda mer i and­re land. Det­te refle­te­res i at Hugh John­sens bok “Vinens ver­den” (med Jan­cis Robin­son som med­for­fat­ter i sis­te utga­ve) blir tyk­ke­re for hver ny utga­ve. Det er dek­nin­gen av and­re land som utvi­des, men fort­satt står det mest om Frank­ri­ke.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email