Les vins du Tour de France 2011: 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler

I dag skal ryt­ter­ne ut og kon­kur­re­re igjen, etter en vel­for­tjent hvile­dag. Etap­pen de skal syk­le er kort, i alle fall til TdF-etap­pe å være, “bare” 158 km. Selv om det er noen top­per i tred­je- og fjer­de­ka­te­go­ri er hoved­ret­nin­gen ned­over. Den star­ter 637 moh og ender 229 moh. De sis­te fire kilo­me­ter­ne går ned­over, selv om det fla­ter ut på slut­ten. Så her kom­mer det til å gå fort. Men jeg har ikke fun­net noen detal­jer om inn­spur­ten, så jeg vet ikke hvor svin­ge­te den er. Spørs­må­let er om de får med far­ten helt til mål eller om de må brem­se opp før vans­ke­li­ge svin­ger. Jeg håper i alle fall ikke det blir fle­re velt hvor ryt­te­re ska­des så alvor­lig at de må bry­te.

Det er vans­ke­lig å leg­ge søn­da­gens man­ge kræsj bak seg, og jeg mis­li­ker at man­ge medi­er bru­ker over­skrif­ter som “Crash-fest”. Det er ingen fest når folk kræ­sjer på den måten. Syk­kel er risiko­sport, og noe kjø­rer med for høy risi­ko. Man kan si at den som tar for høy risi­ko selv må ta skyl­den når det går galt, noe Mar­cus Burg­hardt, Jens Voigt og Jakob Fugle­sang har vært inne på i sine kom­men­ta­rer. Å avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne gjel­der i syk­kel­ritt også. Man­ge bør nok også, som Jakob Fugle­sang er inne på, kan­skje inn­se at de ikke bør prø­ve å hol­de føl­ge med de aller bes­te utfor­kjø­rer­ne. Det er man­ge gode ski­lø­pe­re som er sjanse­løse mot Axel Lun­de Svin­dal i utfor. Det min­ner også om Dag Erik Peder­sen, som sto ska­det etter at han i fjor falt i den sis­te bak­ken i Birken, og sa at han had­de gjort en tab­be: Man gjør ikke noe for­søk på å føl­ge Las­se Kju­us utfor, hel­ler ikke på syk­kel. En del syk­lis­ter bør ikke prø­ve å føl­ge Fabi­an Can­cel­la­ra og Thor Hus­hovd når to av ver­dens bes­te utfor­kjø­re­re på syk­kel jager ned­over.

Men at en akkredi­tert bil regel­rett kjø­rer ned syk­lis­ter i et brudd, det had­de jeg ikke trodd jeg skul­le få se og jeg håper jeg ikke får se det igjen. I enhver tra­fikk­si­tua­sjon gjel­der det­te: Du kjø­rer ikke for­bi uten til­strek­ke­lig fri bane. Det had­de ikke den­ne bilen. Den lå på kan­ten, der var det et tre og sjå­fø­ren sving­te inn i vei­en for å unn­gå tre­et. Uan­sett sett beskje­der eller ikke beskje­der, så bur­de han ikke ha star­tet den forbi­kjø­rin­gen. At han kjør­te i strid med ord­rer fra ritt­le­del­sen gjør ikke akku­rat saken bed­re. Han gjor­de det ikke med vil­je. Men det er hel­dig­vis ikke ofte man ser så kla­re eksemp­ler på grovt uakt­som kjø­ring i et syk­kel­felt.

Men vi skal fram til 12. etap­pe, går fra Cug­naux til Luz-Ardi­den. I dag får vi nok av fjell og daler, men Aas­mund Olavs­son Vin­je vil­le nok ikke få like mye hjem­leng­sel her som ved Ron­da­ne. Pyre­ne­ene er bratt, med dype og tran­ge daler. Det er V‑daler gravd ut av vann, ikke bre­de U‑daler som de isen har skapt i Nor­ge.

Etap­pen syk­les på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, og det er litt nasjo­nal­dag for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn også. Luz-Ardi­den er et navn som vek­ker gode min­ner. Det var her Dag Otto Lau­rit­zen vant i 1987 og ble den førs­te nord­mann med etappe­sei­er i Tour de Fran­ce. På dagen 24 år etter at Dag Otto vant sin etap­pe skal det igjen være mål­gang på Luz-Ardi­den.

De som har laget den nors­ke ver­sjo­nen av det offi­si­el­le Tour de Fran­ce-pro­gram­met har gjort en dår­lig jobb. Enkel­te etap­per får nær­me­re omta­le, blant annet etap­pen til Luz-Ardi­en. Det er greit nok at man i den frans­ke ver­sjo­nen foku­se­rer på spans­ke ryt­te­res inn­sats opp hit og ikke er spe­si­elt opp­tatt av norsk syk­kel­sport. Men det går ikke an å lage en norsk omta­le av Luz-Ardi­den uten å nev­ne Dag Otto Lau­rit­zen. De som over­set­ter skal selv­sagt behers­ke språ­ke­ne. Men de bør kun­ne litt om syk­kel også!

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 12. etap­pe — No ser eg atter sli­ke fjell og daler