Les vins du Tour de France 2011: 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler

I dag skal ryt­ter­ne ut og kon­kur­re­re igjen, etter en vel­for­tjent hvile­dag. Etap­pen de skal syk­le er kort, i alle fall til TdF-etap­pe å være, “bare” 158 km. Selv om det er noen top­per i tred­je- og fjer­de­ka­te­go­ri er hoved­ret­nin­gen ned­over. Den star­ter 637 moh og ender 229 moh. De sis­te fire kilo­me­ter­ne går ned­over, selv om det fla­ter ut på slut­ten. Så her kom­mer det til å gå fort. Men jeg har ikke fun­net noen detal­jer om inn­spur­ten, så jeg vet ikke hvor svin­ge­te den er. Spørs­må­let er om de får med far­ten helt til mål eller om de må brem­se opp før vans­ke­li­ge svin­ger. Jeg håper i alle fall ikke det blir fle­re velt hvor ryt­te­re ska­des så alvor­lig at de må bry­te.

Det er vans­ke­lig å leg­ge søn­da­gens man­ge kræsj bak seg, og jeg mis­li­ker at man­ge medi­er bru­ker over­skrif­ter som “Crash-fest”. Det er ingen fest når folk kræ­sjer på den måten. Syk­kel er risiko­sport, og noe kjø­rer med for høy risi­ko. Man kan si at den som tar for høy risi­ko selv må ta skyl­den når det går galt, noe Mar­cus Burg­hardt, Jens Voigt og Jakob Fugle­sang har vært inne på i sine kom­men­ta­rer. Å avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne gjel­der i syk­kel­ritt også. Man­ge bør nok også, som Jakob Fugle­sang er inne på, kan­skje inn­se at de ikke bør prø­ve å hol­de føl­ge med de aller bes­te utfor­kjø­rer­ne. Det er man­ge gode ski­lø­pe­re som er sjanse­løse mot Axel Lun­de Svin­dal i utfor. Det min­ner også om Dag Erik Peder­sen, som sto ska­det etter at han i fjor falt i den sis­te bak­ken i Birken, og sa at han had­de gjort en tab­be: Man gjør ikke noe for­søk på å føl­ge Las­se Kju­us utfor, hel­ler ikke på syk­kel. En del syk­lis­ter bør ikke prø­ve å føl­ge Fabi­an Can­cel­la­ra og Thor Hus­hovd når to av ver­dens bes­te utfor­kjø­re­re på syk­kel jager ned­over.

Men at en akkredi­tert bil regel­rett kjø­rer ned syk­lis­ter i et brudd, det had­de jeg ikke trodd jeg skul­le få se og jeg håper jeg ikke får se det igjen. I enhver tra­fikk­si­tua­sjon gjel­der det­te: Du kjø­rer ikke for­bi uten til­strek­ke­lig fri bane. Det had­de ikke den­ne bilen. Den lå på kan­ten, der var det et tre og sjå­fø­ren sving­te inn i vei­en for å unn­gå tre­et. Uan­sett sett beskje­der eller ikke beskje­der, så bur­de han ikke ha star­tet den forbi­kjø­rin­gen. At han kjør­te i strid med ord­rer fra ritt­le­del­sen gjør ikke akku­rat saken bed­re. Han gjor­de det ikke med vil­je. Men det er hel­dig­vis ikke ofte man ser så kla­re eksemp­ler på grovt uakt­som kjø­ring i et syk­kel­felt.

Men vi skal fram til 12. etap­pe, går fra Cug­naux til Luz-Ardi­den. I dag får vi nok av fjell og daler, men Aas­mund Olavs­son Vin­je vil­le nok ikke få like mye hjem­leng­sel her som ved Ron­da­ne. Pyre­ne­ene er bratt, med dype og tran­ge daler. Det er V-daler gravd ut av vann, ikke bre­de U-daler som de isen har skapt i Nor­ge.

Etap­pen syk­les på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, og det er litt nasjo­nal­dag for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn også. Luz-Ardi­den er et navn som vek­ker gode min­ner. Det var her Dag Otto Lau­rit­zen vant i 1987 og ble den førs­te nord­mann med etappe­sei­er i Tour de Fran­ce. På dagen 24 år etter at Dag Otto vant sin etap­pe skal det igjen være mål­gang på Luz-Ardi­den.

De som har laget den nors­ke ver­sjo­nen av det offi­si­el­le Tour de Fran­ce-pro­gram­met har gjort en dår­lig jobb. Enkel­te etap­per får nær­me­re omta­le, blant annet etap­pen til Luz-Ardi­en. Det er greit nok at man i den frans­ke ver­sjo­nen foku­se­rer på spans­ke ryt­te­res inn­sats opp hit og ikke er spe­si­elt opp­tatt av norsk syk­kel­sport. Men det går ikke an å lage en norsk omta­le av Luz-Ardi­den uten å nev­ne Dag Otto Lau­rit­zen. De som over­set­ter skal selv­sagt behers­ke språ­ke­ne. Men de bør kun­ne litt om syk­kel også!

Det blir nok ikke noen norsk sei­er den­ne gan­gen. Det­te er den førs­te vir­ke­li­ge fjell­e­tap­pen i årets tour, med først en første­kat­go­ri (La Hour­quet­te d’Ancizan), der­et­ter den klas­sis­ke høy­ka­te­go­ri­stig­nin­gen Col du Tour­malet, før det er mål­gang på top­pen av Luz-Ardi­den, som også er en høy­ka­te­go­ri­stig­ning. Det­te er en etap­pe for de rene klatre­spe­sia­lis­ter. Og det er her Alber­to Con­ta­dor må set­te inn det førs­te alvor­li­ge angre­pet. Og brød­re­ne Schleck bør begyn­ne å jak­te på den tids­dif­fe­ran­sen de bør ha til ryt­te­re som Cadel Evans og Andreas Klö­den før tempo­etap­pen på rit­tets nest­sis­te dag.

Den som føl­ger de nors­ke sen­din­ge­ne på TV2 vil sik­kert kun­ne gjen­opp­le­ve Dag Ottos løp man­ge gan­ger i løpet av etap­pen, med Dag Ottos kom­men­ta­rer. Selv ser jeg det­te i Frank­ri­ke. Men akku­rat den­ne etap­pen skul­le jeg gjer­ne ha sett med kom­men­ta­rer fra Dag Otto Lau­rit­zen, i til­legg til Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stad. For den som vil var­me opp til etap­pen fin­ner man Dag Ottos sei­er på YouT­ube. Vi kan også ta med Dag Ottos serie fra årets Tour de Fran­ce, hvor foto­gra­fen Gra­ham Wat­son har pluk­ket ut noen av sine bes­te bil­der og syk­kel­min­ner, og den­ne gan­gen har valgt seg ut bil­der av Dag Otto Lau­rit­zen, selv­sagt med bil­de fra Luz-Ardi­den.

Vi fin­ner gode syk­kel­min­ner i dis­se fjel­le­ne. Men vin er det ver­re med. Her må vi ta med vin fra start, men selv da må vi juk­se litt. Cug­naux lig­ger litt syd-vest for Tou­lou­se. Men de vik­tigs­te vin­mar­ke­ne nær Tou­lou­se lig­ger i Fron­ton, mot nord. Vi til­la­ter oss en avstik­ker dit før start. Områ­det Côtes-du-Fron­ton­nais lig­ger mel­lom de to elve­ne Tarn og Garon­ne. De to elve­ne ren­ner sam­men litt len­ger vest, og elven Garon­ne ren­ner ut i Atlan­ter­ha­vet ved Bor­deaux.

I Fron­ton pro­du­se­res bare rødvin og rosé­vin. Hoved­dru­en i rødvi­nen er Negret­te. Den­ne må utgjø­re mel­lom 50–70% av vinen. Den blan­des med Caber­net Sau­vig­non, Côt (Mal­bec), Syrah og Gamay. Det er en rela­tivt lett rødvin. Den kal­les noen gan­ger “Tou­lou­ses Beau­jou­lais”.

Det­te er et områ­de hvor det har vært dyr­ket vin len­ge. Byen Mon­tau­ban var en romersk utpost mot vest før Juli­us Cæsar fort­sat­te erob­rin­gen vide­re vest- og nord­over. Men etter Romer­ri­kets fall kom en lang peri­ode med kaos. Rid­der­or­de­nen Knights of St John kom til områ­det og ble etter­hvert lede­re i områ­det. Jeg har ikke så god inn­sikt i rid­der­ord­ner, men jeg har for­stått det slik at det­te er orde­nen som også er kjent som Mal­ters­or­de­nen.

Vi pas­se­rer Côtes de Gascog­ne-Floc. Her pro­du­se­res drik­ken Floc de Gascog­ne. Det er den loka­le vari­an­ten av Pinneau de Cha­ren­tes. Man blan­der Armag­nac og ugjæ­ret drusaft. Det bru­kes både rød og hvit drue­saft, så far­gen kan variere mye. I hvit Floc bru­kes gjer­ne de sam­me dru­ene som er basis for pro­duk­sjon av Armag­nac: Ugni Blanc og Fol­le Blan­che.

Langs selve etap­pen er det ikke lett å fin­ne noe inter­es­sant drik­ke. Men kan­skje kan man hen­te fram litt champag­ne når ryt­ter­ne nær­mer seg mål, dels for å fei­re Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, men kan­skje først og fremst for å mim­re over da Dag Otto Lau­rit­zen sik­ret den førs­te nors­ke etappe­sei­e­ren i Tour de Fran­ce. Jeg synes det er en sei­er som også i dag for­tje­ner champag­ne.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email