Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2011: 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann

2 Comments

Jeg var opptatt med annet i går, og fikk derfor bare sett begynnelsen på gårsdagens etappe. Jeg merker meg at Mark Cavendish måtte gi tapt for for André Greipel i spurten, og at Philippe Gilbert sikret seg ytterligere 8 poeng. Mark Cavendish har ikke så mange flere etapper å gjøre det på, om han skal sikre seg den grønne trøyen. Det er interessant å se tilbake på at HTC-sjefen Rolf Aldag allerede etter rittets andre dag pekte på Philippe Gilbert som favoritt til grønn trøye. Kanskje får han rett.

I dag venter nok en flat etappe som ganske sikkert kommer til å ende i massesprint. Så får vi se hvem som er raskest på slutten denne gangen. Ellers merkes det at Tour de France nærmer seg Syd-Frankrike — det har begynt å regne her også.

Vi skal fram til 13. etappe, som går fra Pau til Lourdes. Det er 64. gang Pau er med i Tour det France. Bare Paris har vært med flere ganger, om man skal tro Johan Kaggestad. Og det skal man. Det er tredje gangen Lourdes er med.

Skulle man vurdert etappen rent vinmessig burde den ha gått motsatt vei. Lourdes er kjent for sitt vann, mens Jurançon nær Pau lager en utmerket dessvertvin. Vann før start og dessertvin ved målgang, det hadde passet bedre. Men vi får holde oss til etappen slik den skal sykles.

Vinområdet ved start kan være litt forvirrende. AOC Béarn omfatter et område nord-nordøst for Pau, et lite område nordvest for Pau (Béarn-Bellocq) og et område syd og øst for Pau. Men mye av dette er dobbelklassifiserte områder, og jeg oppfatter det slik at AOC Béarn også her er en lavere klassifikasjon enn de klassifiserte underområdene. Området i nord-nordøst faller sammen med AOC Madiran, hvor de lager en utmerket rødvin. Men syklistene skal ikke den veien, så vi lar det vente til en annen gang.

Området i syd og øst faller sammen med AOC Jurançon. I dette området produseres det rød-, hvit- og rosévin som AOC Béarn, mens det bare er hvitvin som kan klassifiseres som AOC Jurançon. Det er hvitvinene fra AOC Jurançon som er mest interessante, så vi holder oss til dem. Du kan lese litt mer om AOC Béarn her.

Vinområdet Jurançon er et opprevet område med mange daler med hovedretning nord-syd. Vinen dyrkes på høydene, men ingen vinmarker ligger høyere enn 300 moh. På dagens etappe starter rytterne i retning nordvest ut fra Pau. Etter 23,5 km, ved Lacq svinger de 90 grader og fortsetter mot sydvest. Etter ytterligere 6,5 km dreier de igjen 90 grader  og setter nå kursen mot sydøst. Det er her de sykler inn i vinområdene. De følger en av dalene til Monein, hvor de nok en gang dreier 90 grader og skal opp på en av høydene hvor vindruene dyrkes. Den første tredjekategoristigningen, Côte de Cuqueron, er en slik høyde. Dagens andre kategoriserte stigning, Côte de Belair, markerer slutten på vinmarkene. De to høydene de nå har passert er bare lett oppvarming i forhold til det som venter dem senere på etappen.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin lenge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjedde på 1300-tallet.

Ste­det er pre­get av et klima med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir druer med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin. Om jeg har forstått det rett, så er det ikke bare klimaet som er påvirket av Spania. Pau er et knutepunkt på pilegrimsrutene til Santiago de Compostela. Pilegrimene skulle også hjem igjen, og fulgte den samme ruten. Med seg hadde de blant annet druestokker og kanskje også kunnskap om vinproduksjon fra Spania. Det skal ha vært viktig for utviklingen av vinproduksjon i hele dette området. Men jeg må innrømme at jeg her er på litt tynn is, og at det er et tema jeg må studere mer.

Man har to hoved­ty­per av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­çon Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit courbu. Jeg kjørte gjennom deler av denne traséen i fjor og kjøpte en flaske Le Jurançon og en Le Jurançon Sec på top­pen av Col d’Aubisque, så det må bli vir­ke­lig Tour de France-vin. Men man får nok bedre vin til en bedre pris hos vin­hand­le­ren enn i en souvenirbutikk. Selv om syklistene i år skal sykle den veien vi kjørte, så stopper de nok ikke for å kjøpe vin på toppen, selv om vinen er aldri så søt og bena kjempesure.

 

Jeg har vært på en del av de toppene syklistene skal over. Men jeg må erkjenne at jeg til nå bare har vært der med bil, ikke på sykkel. Derfor har jeg heller ingen sykkelsouvenirer fra de stedene. De selger f.eks. mange sykkeltrøyer på Col du Tourmalet. Men skal man ha gjort seg fortjent til å sykle med en slik holder det ikke å ha vært der, men må ha syklet opp.

Dru­ene til den beste søte Le Jurançon høs­tes sent, gjerne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Dette gir over­modne druer med mye sukker.

Jeg smakte noen Jurançon-viner da det var målgang i Pau på 16. etappe i fjorårets Tour de France. Det er den søte vinen som er mest interessant. Liker man dessertvin er Jurançon et godt valg. Serverer man den til gjester er det morsomt å kunne servere noe godt som de fleste ikke har hørt om. Men det er store forskjeller mellom produsentene. En av de jeg smakte i fjor var Domain Cau­hapé, som er en av de bedre pro­du­sen­tene i Jurançon. I år har valget falt på en Uroulat.

Les meill­eurs vins de France 2011 har tildelt stjerner til disse produsentene i Jurançon:

Les Jardins de Babylone **
Domaine de Souch **
Clos Uroulat ** (min vin i år)
Clos Lapeyre *
Camin Larredya *

Bladet “La Revue du Vin de France” har laget en liste over de 300 beste stedene å smake vin i Frankrike og Europa. Et av stedene er Les Papilles insolites i Pau.

11. februar 1858 for­talte den da 14 år gamle bonde­jenta Ber­na­dette Sou­bi­rous at hun hadde sett en dame i grot­ten Massa­beille, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­dette hadde etter dette en rekke slike syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble neppe mindre av at hun var en fat­tig­jente med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag hadde hun nok ikke unn­gått psy­kia­trien. Den katolske kirke aner­kjen­te hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I følge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt friske. Dette såkalte unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lourdes. Her er det vann, ikke vin som gjelder.

Den reli­giøse, over­tro­iske og sær­de­les kvinne­kjære, ita­li­enske syk­lis­ten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegne­se­rien Le Tour de France, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kommentator  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flaske med vann fra Lour­des for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dess­verre kom det ikke så mange utga­ver av denne tegne­se­rien. Det fin­nes en annen Tour de France tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.

Jeg var i Lourdes i fjor sommer, og jeg hadde ganske blandede følelser. Folk valfarter hit for å drikke av eller kanskje bade i det hellige vannet. For noen er antageligvis et sted man stikker innom for å få litt religiøst påfyll, akkurat som folk stikker innom Louvre i Paris for å stå i kø foran Mona Lisa, og dermed kunne fortelle at de har vært der. Andre kommer med et fortvilet ønske om å bli helbredet fra en sykdom eller lidelse. De religiøse turisten er like mye business som andre turister.

Byen er full av souvenirbutikker og hoteller. Det skal være den by i Frankrike som har flest hoteller etter Paris. Folk kommer i grupper som andre charterturister, de utstyres med caps eller andre kjennetegn som skal vise hvilken gruppe de tilhører. De skal fotograferes foran katedralen og gjøre det som andre turister gjør. Etterpå tar man seg en øl eller noe annet på en av de mange kafeene. I dag kalles Lourdes for Den katolske kirkes “Disneyland”. Selv kjøpte jeg ikke annen souvenir enn en boks peppermyntesukkertøy laget med hellig vann. Det kan i alle fall ikke skade å spise noen av disse om man har sår hals.

I mange byer finner man sykkelfelt langs veien. I Lourdes er det rullestolfelt for alle de som håper på helbredelse.

Noen nøyer seg ikke med bare å drikke vannet. Folkene på bildet til høyre står i kø for å bade i det hellige vannet. Og hvem vet. Kanskje har massørene på noen av lagene hatt folk ute for å hente vann slik at de kan fylle opp syklistenes badekar med hellig vann, samtidig som de ber bønner for skadde syklister eller håper på et under når de i morgen skal ut på nok en knallhard etappe opp til Plateau de Beille.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

 

Vinbøker

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Det er fortsatt Frankrike som er referansen når det gjelder vin. Bøker om verdens viner vil derfor bruke mest plass på Frankrike. Det har skjedd mye i Frankrike de senere tiårene, men det har skjedd enda mer i andre land. Dette refleteres i at Hugh Johnsens bok “Vinens verden” (med Jancis Robinson som medforfatter i siste utgave) blir tykkere for hver ny utgave. Det er dekningen av andre land som utvides, men fortsatt står det mest om Frankrike.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.