Les vins du Tour de France 2011: 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann

Jeg var opp­tatt med annet i går, og fikk der­for bare sett begyn­nel­sen på gårs­da­gens etap­pe. Jeg mer­ker meg at Mark Caven­dish måt­te gi tapt for for André Grei­pel i spur­ten, og at Phi­lip­pe Gil­bert sik­ret seg ytter­li­ge­re 8 poeng. Mark Caven­dish har ikke så man­ge fle­re etap­per å gjø­re det på, om han skal sik­re seg den grøn­ne trøy­en. Det er inter­es­sant å se til­ba­ke på at HTC-sje­fen Rolf Aldag alle­re­de etter rit­tets and­re dag pek­te på Phi­lip­pe Gil­bert som favo­ritt til grønn trøye. Kan­skje får han rett.

I dag ven­ter nok en flat etap­pe som gans­ke sik­kert kom­mer til å ende i masse­sprint. Så får vi se hvem som er ras­kest på slut­ten den­ne gan­gen. Ellers mer­kes det at Tour de Fran­ce nær­mer seg Syd-Frank­ri­ke — det har begynt å reg­ne her også.

Vi skal fram til 13. etap­pe, som går fra Pau til Lour­des. Det er 64. gang Pau er med i Tour det Fran­ce. Bare Paris har vært med fle­re gan­ger, om man skal tro Johan Kag­ge­stad. Og det skal man. Det er tred­je gan­gen Lour­des er med.

Skul­le man vur­dert etap­pen rent vin­mes­sig bur­de den ha gått mot­satt vei. Lour­des er kjent for sitt vann, mens Jurançon nær Pau lager en utmer­ket dess­vert­vin. Vann før start og des­sert­vin ved mål­gang, det had­de pas­set bed­re. Men vi får hol­de oss til etap­pen slik den skal syk­les.

Vin­om­rå­det ved start kan være litt for­vir­ren­de. AOC Béarn omfat­ter et områ­de nord-nord­øst for Pau, et lite områ­de nord­vest for Pau (Béarn-Bel­locq) og et områ­de syd og øst for Pau. Men mye av det­te er dob­bel­klas­si­fi­ser­te områ­der, og jeg opp­fat­ter det slik at AOC Béarn også her er en lave­re klas­si­fi­ka­sjon enn de klas­si­fi­ser­te under­om­rå­de­ne. Områ­det i nord-nord­øst fal­ler sam­men med AOC Madi­ran, hvor de lager en utmer­ket rødvin. Men syk­lis­te­ne skal ikke den vei­en, så vi lar det ven­te til en annen gang.

Områ­det i syd og øst fal­ler sam­men med AOC Jurançon. I det­te områ­det pro­du­se­res det rød-, hvit- og rosé­vin som AOC Béarn, mens det bare er hvit­vin som kan klas­si­fi­se­res som AOC Jurançon. Det er hvit­vi­ne­ne fra AOC Jurançon som er mest inter­es­san­te, så vi hol­der oss til dem. Du kan lese litt mer om AOC Béarn her.

Vin­om­rå­det Jurançon er et opp­re­vet områ­de med man­ge daler med hoved­ret­ning nord-syd. Vinen dyr­kes på høy­de­ne, men ingen vin­mar­ker lig­ger høy­ere enn 300 moh. På dagens etap­pe star­ter ryt­ter­ne i ret­ning nord­vest ut fra Pau. Etter 23,5 km, ved Lacq svin­ger de 90 gra­der og fort­set­ter mot syd­vest. Etter ytter­li­ge­re 6,5 km drei­er de igjen 90 gra­der  og set­ter nå kur­sen mot syd­øst. Det er her de syk­ler inn i vin­om­rå­de­ne. De føl­ger en av dale­ne til Monein, hvor de nok en gang drei­er 90 gra­der og skal opp på en av høy­de­ne hvor vin­dru­ene dyr­kes. Den førs­te tredje­ka­te­go­ri­stig­nin­gen, Côte de Cuque­ron, er en slik høy­de. Dagens and­re kate­go­ri­ser­te stig­ning, Côte de Belair, mar­ke­rer slut­ten på vin­mar­ke­ne. De to høy­de­ne de nå har pas­sert er bare lett opp­var­ming i for­hold til det som ven­ter dem sene­re på etap­pen.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let.

Ste­det er pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin. Om jeg har for­stått det rett, så er det ikke bare kli­ma­et som er påvir­ket av Spa­nia. Pau er et knute­punkt på pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­te­la. Pile­gri­me­ne skul­le også hjem igjen, og fulg­te den sam­me ruten. Med seg had­de de blant annet drue­stok­ker og kan­skje også kunn­skap om vin­pro­duk­sjon fra Spa­nia. Det skal ha vært vik­tig for utvik­lin­gen av vin­pro­duk­sjon i hele det­te områ­det. Men jeg må inn­røm­me at jeg her er på litt tynn is, og at det er et tema jeg må stu­de­re mer.

Man har to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­çon Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Jeg kjør­te gjen­nom deler av den­ne trasé­en i fjor og kjøp­te en flas­ke Le Jurançon og en Le Jurançon Sec på top­pen av Col d’Aubisque, så det må bli vir­ke­lig Tour de Fran­ce-vin. Men man får nok bed­re vin til en bed­re pris hos vin­hand­le­ren enn i en sou­ve­nir­bu­tikk. Selv om syk­lis­te­ne i år skal syk­le den vei­en vi kjør­te, så stop­per de nok ikke for å kjø­pe vin på top­pen, selv om vinen er ald­ri så søt og bena kjempe­sure.

 

Jeg har vært på en del av de top­pe­ne syk­lis­te­ne skal over. Men jeg må erkjen­ne at jeg til nå bare har vært der med bil, ikke på syk­kel. Der­for har jeg hel­ler ingen syk­kelsou­ve­ni­rer fra de ste­de­ne. De sel­ger f.eks. man­ge syk­kel­trøy­er på Col du Tour­malet. Men skal man ha gjort seg for­tjent til å syk­le med en slik hol­der det ikke å ha vært der, men må ha syk­let opp.

Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­modne dru­er med mye suk­ker.

Jeg smak­te noen Jurançon-viner da det var mål­gang i Pau på 16. etap­pe i fjor­årets Tour de Fran­ce. Det er den søte vinen som er mest inter­es­sant. Liker man des­sert­vin er Jurançon et godt valg. Ser­ve­rer man den til gjes­ter er det mor­somt å kun­ne ser­ve­re noe godt som de fles­te ikke har hørt om. Men det er sto­re for­skjel­ler mel­lom pro­du­sen­te­ne. En av de jeg smak­te i fjor var Domain Cau­hapé, som er en av de bed­re pro­du­sen­tene i Jurançon. I år har val­get falt på en Urou­lat.

Les meill­eurs vins de Fran­ce 2011 har til­delt stjer­ner til dis­se pro­du­sen­te­ne i Jurançon:

Les Jar­dins de Baby­lo­ne **
Domai­ne de Souch **
Clos Urou­lat ** (min vin i år)
Clos Lape­y­re *
Camin Larre­dya *

Bladet “La Revue du Vin de Fran­ce” har laget en lis­te over de 300 bes­te ste­de­ne å sma­ke vin i Frank­ri­ke og Euro­pa. Et av ste­de­ne er Les Papil­les inso­li­tes i Pau.

11. febru­ar 1858 for­talte den da 14 år gam­le bonde­jenta Ber­na­dette Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beille, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­dette had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jente med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­trien. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­te hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des. Her er det vann, ikke vin som gjel­der.

Den reli­giøse, over­tro­iske og sær­de­les kvinne­kjære, ita­li­enske syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­rien Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­verre kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­rien. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Jeg var i Lour­des i fjor som­mer, og jeg had­de gans­ke blan­de­de følel­ser. Folk val­far­ter hit for å drik­ke av eller kan­skje bade i det hel­li­ge van­net. For noen er anta­ge­lig­vis et sted man stik­ker inn­om for å få litt reli­giøst påfyll, akku­rat som folk stik­ker inn­om Louv­re i Paris for å stå i kø foran Mona Lisa, og der­med kun­ne for­tel­le at de har vært der. And­re kom­mer med et for­tvi­let øns­ke om å bli hel­bre­det fra en syk­dom eller lidel­se. De reli­giø­se turis­ten er like mye busi­ness som and­re turis­ter.

Byen er full av sou­ve­nir­bu­tik­ker og hotel­ler. Det skal være den by i Frank­ri­ke som har flest hotel­ler etter Paris. Folk kom­mer i grup­per som and­re char­ter­tu­ris­ter, de utsty­res med caps eller and­re kjenne­tegn som skal vise hvil­ken grup­pe de til­hø­rer. De skal foto­gra­fe­res foran kate­dra­len og gjø­re det som and­re turis­ter gjør. Etter­på tar man seg en øl eller noe annet på en av de man­ge kafe­ene. I dag kal­les Lour­des for Den katols­ke kir­kes “Dis­ney­land”. Selv kjøp­te jeg ikke annen sou­ve­nir enn en boks pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med hel­lig vann. Det kan i alle fall ikke ska­de å spi­se noen av dis­se om man har sår hals.

I man­ge byer fin­ner man syk­kel­felt langs vei­en. I Lour­des er det rulle­stol­felt for alle de som håper på hel­bre­del­se.

Noen nøy­er seg ikke med bare å drik­ke van­net. Fol­ke­ne på bil­det til høy­re står i kø for å bade i det hel­li­ge van­net. Og hvem vet. Kan­skje har mas­sø­re­ne på noen av lage­ne hatt folk ute for å hen­te vann slik at de kan fyl­le opp syk­lis­te­nes bade­kar med hel­lig vann, sam­ti­dig som de ber bøn­ner for skad­de syk­lis­ter eller håper på et under når de i mor­gen skal ut på nok en knall­hard etap­pe opp til Plateau de Beil­le.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

 

Vinbøker

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Det er fort­satt Frank­ri­ke som er refe­ran­sen når det gjel­der vin. Bøker om ver­dens viner vil der­for bru­ke mest plass på Frank­ri­ke. Det har skjedd mye i Frank­ri­ke de sene­re tiåre­ne, men det har skjedd enda mer i and­re land. Det­te refle­te­res i at Hugh John­sens bok “Vinens ver­den” (med Jan­cis Robin­son som med­for­fat­ter i sis­te utga­ve) blir tyk­ke­re for hver ny utga­ve. Det er dek­nin­gen av and­re land som utvi­des, men fort­satt står det mest om Frank­ri­ke.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­ke­ne om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utga­ve fra 2008.

Eng­land har ald­ri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at and­re nå har gått for­bi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land for­rang.

Et alter­na­tiv er André Domi­né “Vin”. Den­ne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av det­te på en slik måte at tysk vin har fått noen stør­re plass enn den for­tje­ner.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de sis­te åre­ne. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Domi­né, da sis­te utga­ve av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men beg­ge er utmer­ke­de bøker.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email