Jeg er imponert av Thomas Voecklers evne til å finne skjulte krefter når det gjelder som mest. Jeg hadde ingen tro på at han skulle klare å forsvare den gule trøyen i går. Og man skal ikke glemme Pierre Rolland som fulgte Thomas Voeckler til mål — det er ikke noe mindre imponerende. Dagens etappe er ikke like hard, med en høykategori, Med 42 km fra toppen til mål blir det vel mørning, men ikke avgjørende rykk opp til Col d’Aubisque. Så jeg tror Thomas Voeckler beholder den gule trøyen i dag og beholder den i morgen også, og da kan vi få en reprise fra 2004 når de i morgen skal sykle til Plateau de Beille og Thomas Voeckler kanskje igjen skal forsvare den gule trøyen fra et tilsynelatende håpløst utgangspunkt.
Jens Voigt gjorde som vanlig en imponerende innsats. Jeg vil tro at ethvert lag gjerne skulle hatt en slik arbeidshest.
Dette var etappen da Alberto Contador måtte vise styrke. I stedet viste han svakhet ved ikke å følge brødrene Schleck, Cadel Evans, Ivan Basso og Daniel Cunego da de rykket. Det blir nok ikke Alberto Conatdor som vinner årets Tour de France.
Som allerede antydet, så tror jeg dagens etappe blir en mellometappe hvor man kjører for å mørne hverandre før morgendagen, men uten at noen forsøker seg på avgjørende rykk. Philippe Gilbert har åpenbart ikke gitt opp den grønne trøyen. Han kan få muligheter til å ta innpå Mark Cavendish i morgen.
Vi har gjort oss ferdig med fjell i denne omgang. 15. etappe går fra Limoux til Montpellier. I går var det vanskelig å finne noe vin å skrive om. I dag drukner vi i vin, og problemet er hva vi skal velge — eller all den gode vinen som vi må velge bort. Tidligere har vi måttet ta til dels ganske lange avstikkere og omveier. Nå kan vi stort sett holde oss til vingårder de mer eller mindre sykler gjennom, og likevel må mange utelates. Vi skal gjennom det område i verden hvor det produseres mest vin: Languedoc-Roussillon. På Tour de France nettsider beskrives etappen slik:
“Limoux will welcome the Tour for the first time and from there on, the peloton will hardly ever leave the vineyards until it reaches Montpellier.”
Etter at vi kjøpte en leilighet i regionen i 2005 har jeg hatt en særlig interesse for viner herfra. Dette, sammen med Rhône, er mitt vinmessige hjemmeområde. Det er her jeg vil se Tour de France, og jeg kommer til å stå ved målområdet når rytterne kommer til Montpellier.
Languedoc har lenge vært kjent som området for produksjon av billig konsumvin. Til 11. etappe var vi innom at vinprodusentene i Gaillac prioriterte billig konsumvin til gruvearebeiderne fremfor å satse på kvalitet. I Languedoc har man noe av den samme historien. Men her var det jernbaneutbyggingen som gjorde det mulig å selge over større avstand, særlig til gruveområdene i nord. De som har blitt rike er gjerne glade i det som har gjort dem rike, og liker å pynte med det de er glad i. I Montpellier er en av husfastadene mot Place de la Comedie dekorert med vinranke, vinpresse og lokomotiv — det som hadde gitt eieren hans rikdom.
I dag er alt forandret. Som i så mange andre områder satses det nå på kvalitet. Den som nærmer seg vinene fra Languedoc med forutinntatte meninger om at man der bare produserer billig og uinteressant konsumvin vil nok kunne gjøre tilsvarende erfaring som når Vinmonopolets produktsjef Trond Otrebski beskriver sitt møte med Languedoc-Roussillon i Vinbladet 4/09, da Vinomonopolet valgte Languedoc-Roussillon som fokusområde:
“- Det folk forbinder med vin fra Languedoc-Roussillon er først og fremst kvantitet, sier Otrebski. Ja, han innrømmer at det nok var det han først tenkte selv også da han gikk i gang med arbeidet. Dette er tross alt verdens største vinområde!
Han var på jakt etter viner av høyere kvalitet og i en ny og annerledes stil enn det som fantes i sortimentet fra før – ikke så varm fruktkarakter og mer preg av jorda druene har vokst i.
– Men vi fikk litt av en overraskelse da vi kom hit og så hvor fantastisk høy kvaliteten var. Og plutselig endret målet vårt seg. Istendenfor å lete etter gode vinder til moderate priser, ønsket vi nå å finne toppviner i alle prisklasser – virkelig seriøse viner som tåler sammnlikning med vin fra de beste vinområdene i Frankrike.
(…)
Her finnes “Grand Cru-er” på høyde med dem en finner i Burgund. Vinen har en annen stil, men når det gjelder kvalitet, ligger de absolutt ikke tilbake for noe, mener han.”
Vi kan avslutte denne innledende delen med denne uttalelsen i André Dominé “Vin”, etter en gjennomgang av utviklingen i Languedoc-Roussillon (en fremstilling som jeg har hentet en del fra):
“Derfor gir Languedoc og Roussillon i dag verden suverene viner med en helt enestående middelhavskarakter.”
Det dårlige ryktet som vinen hadde var vel fortjent. Men det var for 20-30 år siden. I dag kan de beste vinene herfra måle seg med hva som helst av store viner. Middelvinene holder god kvalitet og gir meget god valuta for pengene.
Etappen starter i Limoux, og da er det ingen tvil om hva som må bli dagens åpningsvin: Det må bli en Blanquette de Limoux. Det er i Limoux man har den eldste dokumenterte produksjonen av musserende vin. Den er nevnt i dokumenter fra 1531. Det sies at munken DOM Perrignon skal ha lært produksjonsteknikken her, før han reiste videre til Champagne. Det er riktignok også andre områder som gjør krav på å ha vært de første som utviklet denne produksjonsmetoden. Men jeg har ikke sett at de har kunnet vise til noen dokumentasjon, så jeg holder på Limoux.
Blanquette de Limoux er den tradisjonelle musserende vinene. Den dominerende druen er Mauzac, som skal utgjøre minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyrkes her og i Gaillac. Det er tillatt med til sammen inntil 10% av Chenin og Chardonnay i Blanquette de Limoux.
Vil man virkelig gå tilbake i tradisjonen kan man velge Blanquette Méthode Ancestrale. Den er, som navnet antyder, en musserende vin laget på gammelmetoden. Den lages utelukkende med druen Mauzac som gir den sin spesielle karakter. Jeg har bare funnet denne i søt utgave. Når jeg finner en tørr utgave skal jeg prøve den.
Den andre musserende vinen er Crémant de Limoux. Denne er laget for å passe mer til moderne smak, men det betyr også at den ikke har det samme lokale særpreget. De dominerende druene er Chardonnay og Chenin, druer som brukes i tilsvarende viner fra mange andre steder. Disse kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90% av mosten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Chenin. I tillegg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men mengden Pinot Noir kan ikke overstige 10%.
Det produseres også hvitvin i Limoux, men det er den musserende vinen som er mest interessant. Og uansett er en god musserende vin den beste aperitiff til dagens etappe.
I boken Les Grands Crus du Languedoc et du Rousillon nevnes en produsent av Blanquette de Limoux: Antech.
Fra Limoux går turen nordover til den fantastiske borgbyen Carcassonne. På veien dit går turen langs området Malpère. som ligger nord for Limoux og vest for elven Aude. Dette er den vestligste appelationen i Languedoc. Navnet Malpere kommer fra det occitanske navnet male peyre som er en lokal type sandstein. I dette området dyrkes mye Merlot, i tillegg til druer man kjenner fra Middelhavsområdet. Den representerer en overgang mellom middelhavsvinene og de syd-vestlige vinene.
Etappen er ganske flat. Den går gjennom et område hvor det er mye og kraftig vind. Jeg har vært innom dette før, men det tåler å gjentas: I syd danner Pyreneene en høy og bratt vegg fra vest til øst. I nord danner den syd-vestlige delene av Massif Central en barriere som går fra nord-vest til syd-øst. Den er ikke så høy og bratt som Pyreneene, men merkbar nok. En ganske kraftig og ofte fuktig vind fra Atlanterhavet kommer vestfra. Den presses mot Pyreneene i syd, presses opp og slipper vannet. Så på nordsiden av Pyreneene er det mye nedbør. Pyreneene og Massif Central danner en trakt som vinden presses gjennom, og der området er på sitt smaleste får vinden god fart. Det er dette området rytterne skal krysse mellom Limoux og Carcassonne. Så om det ikke er så mye fjell, så har man ofte sett at vinden har gitt utslag i dette området. Men vinden kommer stort sett fra vest, hvilket vil si at rytterne for det meste vil ha medvind eller vind skrått bakfra. Andre som kan mer om sykling i vind enn meg får korrigere, men jeg vil tro at slik vind gir mindre utslag enn motvind og vind som kommer rett fra siden.
Tilbake til vin. Etter å ha passert Carcassonne passerer syklistene rett syd og øst for Cabardès, og deretter kommer man inn i Minervois. Siden rytterne sykler forbi Cabardès gjør vi også det, og går til Minervois. Minervois ligger mellom la Montagne Noire og elven Aude, på begge sider av Canal du Midi, og mellom byene Carcassonne og Narbonne. Det er et av de områdene i Languedoc-Roussillon som har gjennomgått de mest bemerkelsesverdige forbedringer og som kanskje har det største potensialet for ytterligere utvikling.
Innenfor området varierer klimaet og jordsmonnet betraktelig. Vinmarkene ligger i fra 50 til 400 meter over havet. Man har derfor delt inn Minervois i fem underområder, hvorav La Livinière i den sentrale delen var den første som fikk offisiell status som village-appellasjon etter samme prinsipp som i den sørlige delen av Rhône. Rødvin dominerer, og som regel er de ganske kraftige.
Ca en mil etter at syklistene har forlatt Carcassonne passerer de et par km syd for vingården Domaine Cros, som har fått plass i boken Les Grands Crus du Languedoc et du Rousillon. En annen av grand crus som synes å ligge nær dagens etappe er Château Maris i La Livinière. Jeg kjøpte to flasker vin fra en annen grand cru produsent rett i nærheten, Domaine Borie de Maurel, som jeg er spent på, da jeg kjøpte inn vin til årets Tour de France. Det er en vin laget på 100% Syrah og en på 100% Mourvèdre. Jeg er egentlig ikke så opptatt av konseptet med en-drueviner. Druer har ulike kvaliteter som kompletterer hverandre. Men når en kvalitetsprodusent lager slike viner er det interessant for å bli kjent med druene. Men flaskene er ennå ikke drukket, så jeg kan ikke uttale meg mer om dem. Det er mange andre produsenter som også burde vært nevnt, men det vil føre alt for lang.
Fra Minervois kommer vi til Saint-Chinian. Også her produseres det ganske kraftige rødviner, men også hvitvin og rosévin. Dagens etappe går gjennom landsbyen Saint-Chinian, og da tar vi med noen gode produsenter som holder til i selve landsbyen, selv om vinområdet omfatter mer. Disse er Domaine des Jougla, Clos Bagatelle, Mas Champart og Domaine Moulinier.
Vi må også innom noen av de viktige pionerene i utviklingen av Languedoc til et kvalitetsområde. Her må jeg ta en omvei og forlate sykkeltraseen. En tidligere lærfabrikant fra Millau, Aimé Guibert, kjøpte på slutten 70-tallet land i Ainane i Herault. På sin Mas de Daumas Gassac brøt han tradisjonen og plantet Cabernet sauvignon. Vinen kom på markedet i 1978, og allerede tidlig på 1980-tallet lyktes det han å skyve flere crus classées fra Medoc til side. Han var den første som virkelig viste hva slags kvalitetspotensiale det var i regionen. For de som måtte interessere seg for slikt, kan jeg nevne at 13. etappe i 2008 gikk gjennom dette området. På det tidspunktet var jeg i Norge, og jeg mener å huske at Johan Kaggestad nevnte denne vinen da syklistene passerte. Men vi skal ikke dit i år, så jeg nevner dette bare for å forankre historien.
Olivier Jullien er likevel den som står det viktigste symbolet på vinrevolusjonen. Som 20 år gammel ønologistudent (vinfag) i Montpellier fikk han i 1985 sjansen til å forpakte en vingård, og han slo til. Mens Amié Guibert hadde satset på “fremmede” druer som Cabernet sauvignon, satset Olivier Jullien på de gamle vinstokkene, og oppnådde å få en til da ukjent kvalitet ut av disse. Vi har mange steder sett tilsvarende: En driftig vinprodusent plantet “internasjonale” druer, i praksis Bordeaux-druer, særlig Cabernet Sauvignon og viste at man kunne få fram vin av topp kvalitet. Vi var innom dette da vi var i Piemonte under andre etappe i Giro d’Italia. Torres har gjort tilsvarende i Spania, med sin Mas La Plana. Men det blir som om man vil vise verden av man kan lage neste like godt “bordeauxvin” som i Bordeaux. Vinene er utmerket. Men det er når man går tilbake til lokale tradisjoner og utvikler kvalitetsvin basert på disse at det virkelig begynner å bli interessant og vinen får en egen identitet. Carignan er den viktigste av de tradisjonelle druene ved siden av Cinsaut. Her var Olivier Jullien pioneren i Languedoc. Vinene fra hans Mas Jullien regnes som noen av de beste fra Languedoc generelt. Dette er den eneste produsenten fra Languedoc som har fått tre stjerner i Les meilleurs vins de France 2011.
Syklistene passerer litt syd for området Faugères. Men her finner vi en tredje pioner som det også er verdt å nevne: Michel Louison. På sitt Château des Estanilles i Faugères utforsket Michel Louison Syrah-druenes muligheter, gikk over til gjæring på barrique (små eikefat på 225 liter), mm. Syrah-druen har vist seg å gi meget gode resultater i Languedoc. Derfor er Michel Lousons innsats også verdt å nevne selv om syklistene ikke skal innom dette området i år.
Til nå har det vært mye rødvin. Men etter Faugères sykler man gjennom (eller muligens litt nord for) Picpoul-de-Pinet, hvor man produserer en hvitvin laget på druen Picpoul. Det er en syrefrisk hvitvin som passer utmerket til muslingene som oppdrettes i Bassin de Thau syd-øst for Picpoul-de-Pinet. Dessverre har dette området de to siste årene vært infisert av et virus, visstnok en herpes-variant, som ødelegger skjellene. Det har blitt nedlagt forbud mot salg av østers fra Bassin de Thau, men epidemien skal være på retur. En av de som regnes blant de beste produsentene holder til i Montagnac, der syklistene i skal gjøre opp mellomsprinten. Dette er Château Saint-Martin de la Garrigue.
Tar vi en avstikker ca 5 km mot nord-øst, kommer vi til en annen produsent som pleier å være med når de aller beste fra Languedoc skal nevnes: Domaine Peyre Rose. Men skal man ha de beste vinene fra de beste produsentene begynner det å koste litt her også. Om jeg husker rett, betalte jeg 60 € for en flaske Domaine Peyre Rose, og da har vi kommet ganske langt fra billig bordvin.
Den siste etappen inn til Montpellier går gjennom vinområdet Grès de Montpellier. Når spurtlagene for alvor begynner å posisjonere seg ca 20 km før mål, passerer de Comberousse, Domaine de Terre Mégère og Domaine de la Prose. Det er verdt å merke seg at den første av disse har blitt inkludert i boken Les Grands Crus du Languedoc et du Rousillon. selv om deres vin bare er klassifisert dom Vin de Table og Vin de Pays d’Oc. Så man skal ikke stirre seg blind på klassifiseringene.
Syklistene forlater ikke vinmarkene før de krysser elven La Mosson, like før en rundkjøring 11 km fra mål. Men da er vi omtrent inne i byen. Det er en drøy kilometer i luftlinje herfra til målgang, men syklistene skal ut på en ekstra sløyfe nordover før mål.
Etter denne etappen er det hviledag. Men jeg har kommet til at det må gå an å nyte litt vin på hviledagen også, i alle fall når man skal hvile i et så rikt vindistrikt som vi er i nå. Så det blir litt vin mellom Montpellier og neste startby i morgen.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Les vins du Tour de France 2011
- Innledning
- 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
- 2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
- 3. etappe — friskt og lett i Muscadet
- 4. etappe — bretonsk cider
- 5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
- 6. etappe — Calvados!
- 7. etappe — bilrace, vin og slott
- 8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
- 9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
- Tour de France så langt — uten vin denne gangen
- 10. etappe, Aurillac > Carmaux
- 11. etappe — gammel vintradisjon
- 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
- 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
- 14. etappe — stedet Bacchus glemte
- 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
- Litt vin til hviledagen?
- 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
- 17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
- 18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
- 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
- 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
- 21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
- En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.