Les vins du Tour de France 2011: 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!

Jeg er impo­nert av Tho­mas Voeck­lers evne til å fin­ne skjul­te kref­ter når det gjel­der som mest. Jeg had­de ingen tro på at han skul­le kla­re å for­sva­re den gule trøy­en i går. Og man skal ikke glem­me Pier­re Rol­land som fulg­te Tho­mas Voeck­ler til mål — det er ikke noe mind­re impo­ne­ren­de. Dagens etap­pe er ikke like hard, med en høy­ka­te­go­ri, Med 42 km fra top­pen til mål blir det vel mør­ning, men ikke avgjø­ren­de rykk opp til Col d’Aubisque. Så jeg tror Tho­mas Voeck­ler behol­der den gule trøy­en i dag og behol­der den i mor­gen også, og da kan vi få en repri­se fra 2004 når de i mor­gen skal syk­le til Plateau de Beil­le og Tho­mas Voeck­ler kan­skje igjen skal for­sva­re den gule trøy­en fra et til­syne­la­ten­de håp­løst utgangs­punkt.

Jens Voigt gjor­de som van­lig en impo­ne­ren­de inn­sats. Jeg vil tro at ethvert lag gjer­ne skul­le hatt en slik arbeids­hest.

Det­te var etap­pen da Alber­to Con­ta­dor måt­te vise styr­ke. I ste­det vis­te han svak­het ved ikke å føl­ge brød­re­ne Schleck, Cadel Evans, Ivan Bas­so og Dani­el Cunego da de ryk­ket. Det blir nok ikke Alber­to Conat­dor som vin­ner årets Tour de Fran­ce.

Som alle­re­de anty­det, så tror jeg dagens etap­pe blir en mel­lom­e­tap­pe hvor man kjø­rer for å mør­ne hver­and­re før mor­gen­da­gen, men uten at noen for­sø­ker seg på avgjø­ren­de rykk. Phi­lip­pe Gil­bert har åpen­bart ikke gitt opp den grøn­ne trøy­en. Han kan få mulig­he­ter til å ta inn­på Mark Caven­dish i mor­gen.

Vi har gjort oss fer­dig med fjell i den­ne omgang. 15. etap­pe går fra Limoux til Montpel­li­er. I går var det vans­ke­lig å fin­ne noe vin å skri­ve om. I dag druk­ner vi i vin, og pro­ble­met er hva vi skal vel­ge — eller all den gode vinen som vi må vel­ge bort. Tid­li­ge­re har vi måt­tet ta til dels gans­ke lan­ge avstik­ke­re og omvei­er. Nå kan vi stort sett  hol­de oss til vin­går­der de mer eller mind­re syk­ler gjen­nom, og like­vel må man­ge ute­la­tes. Vi skal gjen­nom det områ­de i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin: Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. På Tour de Fran­ce nett­si­der beskri­ves etap­pen slik:

Limoux will wel­come the Tour for the first time and from the­re on, the pelo­ton will hard­ly ever lea­ve the viney­ards until it reaches Montpel­li­er.”

Etter at vi kjøp­te en lei­lig­het i regio­nen i 2005 har jeg hatt en sær­lig inter­es­se for viner her­fra. Det­te, sam­men med Rhô­ne, er mitt vin­mes­si­ge hjem­me­om­rå­de. Det er her jeg vil se Tour de Fran­ce, og jeg kom­mer til å stå ved mål­om­rå­det når ryt­ter­ne kom­mer til Montpel­li­er.

Lan­gue­doc har len­ge vært kjent som områ­det for pro­duk­sjon av bil­lig kon­sum­vin. Til 11. etap­pe var vi inn­om at vin­pro­du­sen­te­ne i Gail­lac prio­ri­ter­te bil­lig kon­sum­vin til gruve­are­bei­der­ne frem­for å sat­se på kva­li­tet. I Lan­gue­doc har man noe av den sam­me his­to­ri­en. Men her var det jern­bane­ut­byg­gin­gen som gjor­de det mulig å sel­ge over stør­re avstand, sær­lig til gruve­om­rå­de­ne i nord. De som har blitt rike er gjer­ne gla­de i det som har gjort dem rike, og liker å pyn­te med det de er glad i. I Montpel­li­er er en av hus­fa­sta­de­ne mot Place de la Come­die deko­rert med vin­ran­ke, vin­pres­se og loko­mo­tiv — det som had­de gitt eie­ren hans rik­dom.

I dag er alt for­and­ret. Som i så man­ge and­re områ­der sat­ses det nå på kva­li­tet. Den som nær­mer seg vine­ne fra Lan­gue­doc med forut­inn­tat­te menin­ger om at man der bare pro­du­se­rer bil­lig og uin­ter­es­sant kon­sum­vin vil nok kun­ne gjø­re til­sva­ren­de erfa­ring som når Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski beskri­ver sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09, da Vino­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokus­om­rå­de:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vin­om­rå­de!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Vi kan avslut­te den­ne inn­le­den­de delen med den­ne utta­lel­sen i André Domi­né “Vin”, etter en gjen­nom­gang av utvik­lin­gen i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon (en frem­stil­ling som jeg har hen­tet en del fra):

Der­for gir Lan­gue­doc og Rous­sil­lon i dag ver­den suve­re­ne viner med en helt ene­stå­en­de mid­del­havs­ka­rak­ter.”

Det dår­li­ge ryk­tet som vinen had­de var vel for­tjent. Men det var for 20–30 år siden. I dag kan de bes­te vine­ne her­fra måle seg med hva som helst av sto­re viner. Mid­del­vi­ne­ne hol­der god kva­li­tet og gir meget god valu­ta for pen­ge­ne.

Etap­pen star­ter i Limoux, og da er det ingen tvil om hva som må bli dagens åpnings­vin: Det må bli en Blan­quet­te de Limoux. Det er i Limoux man har den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin. Den er nevnt i doku­men­ter fra 1531. Det sies at mun­ken DOM Per­rig­non skal ha lært pro­duk­sjons­tek­nik­ken her, før han reis­te vide­re til Champag­ne. Det er rik­tig­nok også and­re områ­der som gjør krav på å ha vært de førs­te som utvik­let den­ne pro­duk­sjons­me­to­den. Men jeg har ikke sett at de har kun­net vise til noen doku­men­ta­sjon, så jeg hol­der på Limoux.

Blan­quet­te de Limoux er den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vine­ne. Den domi­ne­ren­de dru­en er Mauzac, som skal utgjø­re minst 90%. Det er en lokal drue som, så vidt jeg vet, bare dyr­kes her og i Gail­lac. Det er til­latt med til sam­men inn­til 10% av Che­nin og Char­don­nay i Blan­quet­te de Limoux.

Vil man vir­ke­lig gå til­ba­ke i tra­di­sjo­nen kan man vel­ge Blan­quet­te Mét­hode Ancest­ra­le. Den er, som nav­net anty­der, en mus­se­ren­de vin laget på gam­mel­me­to­den. Den lages ute­luk­ken­de med dru­en Mauzac som gir den sin spe­si­el­le karak­ter. Jeg har bare fun­net den­ne i søt utga­ve. Når jeg fin­ner en tørr utga­ve skal jeg prø­ve den.

Den and­re mus­se­ren­de vinen er Cré­mant de Limoux. Den­ne er laget for å pas­se mer til moder­ne smak, men det betyr også at den ikke har det sam­me loka­le sær­pre­get. De domi­ne­ren­de dru­ene er Char­don­nay og Che­nin, dru­er som bru­kes i til­sva­ren­de viner fra man­ge and­re ste­der. Dis­se kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90% av mos­ten. Det skal være minst 20%, men ikke mer enn 40% Che­nin. I til­legg kan man ha Mauzac Blanc og Pinot Noir, men meng­den Pinot Noir kan ikke over­sti­ge 10%.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Og uan­sett er en god mus­se­ren­de vin den bes­te ape­ri­tiff til dagens etap­pe.

I boken Les Grands Crus du Lan­gue­doc et du Rou­sil­lon nev­nes en pro­du­sent av Blan­quet­te de LimouxAntech.

Fra Limoux går turen nord­over til den fan­tas­tis­ke borg­byen Car­cas­son­ne. På vei­en dit går turen langs områ­det Mal­pè­re. som lig­ger nord for Limoux og vest for elven Aude.  Det­te er den vest­ligs­te appe­la­tio­nen i Lan­gue­doc. Nav­net Mal­pe­re kom­mer fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sand­stein. I det­te områ­det dyr­kes mye Mer­lot, i til­legg til dru­er man kjen­ner fra Mid­del­havs­om­rå­det. Den repre­sen­te­rer en over­gang mel­lom mid­del­havs­vi­ne­ne og de syd-vest­li­ge vine­ne.

Etap­pen er gans­ke flat. Den går gjen­nom et områ­de hvor det er mye og kraf­tig vind. Jeg har vært inn­om det­te før, men det tåler å gjen­tas: I syd dan­ner Pyre­ne­ene en høy og bratt vegg fra vest til øst. I nord dan­ner den syd-vest­li­ge dele­ne av Mas­sif Cen­tral en bar­rie­re som går fra nord-vest til syd-øst. Den er ikke så høy og bratt som Pyre­ne­ene, men merk­bar nok. En gans­ke kraf­tig og ofte fuk­tig vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer vest­fra. Den pres­ses mot Pyre­ne­ene i syd, pres­ses opp og slip­per van­net. Så på nord­si­den av Pyre­ne­ene er det mye ned­bør. Pyre­ne­ene og Mas­sif Cen­tral dan­ner en trakt som vin­den pres­ses gjen­nom, og der områ­det er på sitt sma­les­te får vin­den god fart. Det er det­te områ­det ryt­ter­ne skal krys­se mel­lom Limoux og Car­cas­son­ne. Så om det ikke er så mye fjell, så har man ofte sett at vin­den har gitt utslag i det­te områ­det. Men vin­den kom­mer stort sett fra vest, hvil­ket vil si at ryt­ter­ne for det mes­te vil ha med­vind eller vind skrått bak­fra. And­re som kan mer om syk­ling i vind enn meg får kor­ri­ge­re, men jeg vil tro at slik vind gir mind­re utslag enn mot­vind og vind som kom­mer rett fra siden.

Til­ba­ke til vin. Etter å ha pas­sert Car­cas­son­ne pas­se­rer syk­lis­te­ne rett syd og øst for Cabardès, og der­et­ter kom­mer man inn i Miner­vois. Siden ryt­ter­ne syk­ler for­bi Cabardès gjør vi også det, og går til Miner­vois. Miner­vois lig­ger mel­lom la Mon­tag­ne Noire og elven Aude, på beg­ge sider av Canal du Midi, og mel­lom byene Car­cas­son­ne og  Narbon­ne. Det er et av de områ­de­ne i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som har gjen­nom­gått de mest bemer­kel­ses­ver­di­ge for­bed­rin­ger og som kan­skje har det størs­te poten­sia­let for ytter­li­ge­re utvik­ling.

Innen­for områ­det varie­rer kli­ma­et og jord­smon­net betrak­te­lig. Vin­mar­ke­ne lig­ger i fra 50 til 400 meter over havet. Man har der­for delt inn Miner­vois i fem under­om­rå­der, hvor­av La Livi­niè­re i den sen­tra­le delen var den førs­te som fikk offi­si­ell sta­tus som vil­la­ge-appel­la­sjon etter sam­me prin­sipp som i den sør­li­ge delen av Rhô­ne.  Rødvin domi­ne­rer, og som regel er de gans­ke kraf­ti­ge.

Ca en mil etter at syk­lis­te­ne har for­latt Car­cas­son­ne pas­se­rer de et par km syd for vin­går­den Domai­ne Cros, som har fått plass i boken Les Grands Crus du Lan­gue­doc et du Rou­sil­lon. En annen av grand crus som synes å lig­ge nær dagens etap­pe er Château Maris i La Livi­niè­re. Jeg kjøp­te to flas­ker vin fra en annen grand cru pro­du­sent rett i nær­he­ten, Domai­ne Borie de Mau­rel, som jeg er spent på, da jeg kjøp­te inn vin til årets Tour de Fran­ce. Det er en vin laget på 100% Syrah og en på 100% Mour­vèd­re. Jeg er egent­lig ikke så opp­tatt av kon­sep­tet med en-drue­vi­ner. Dru­er har uli­ke kva­li­te­ter som kom­plet­te­rer hver­and­re. Men når en kva­li­tets­pro­du­sent lager sli­ke viner er det inter­es­sant for å bli kjent med dru­ene. Men flas­ke­ne er ennå ikke druk­ket, så jeg kan ikke utta­le meg mer om dem. Det er man­ge and­re pro­du­sen­ter som også bur­de vært nevnt, men det vil føre alt for lang.

Fra Miner­vois kom­mer vi til Saint-Chi­ni­an. Også her pro­du­se­res det gans­ke kraf­ti­ge rødvi­ner, men også hvit­vin og rosé­vin. Dagens etap­pe går gjen­nom lands­byen Saint-Chi­ni­an, og da tar vi med noen gode pro­du­sen­ter som hol­der til i selve lands­byen, selv om vin­om­rå­det omfat­ter mer. Dis­se er Domai­ne des Joug­la, Clos Baga­tel­le, Mas Champart og Domai­ne Mou­li­ni­er.

Vi må også inn­om noen av de vik­ti­ge pio­ne­re­ne i utvik­lin­gen av Lan­gue­doc til et kva­li­tets­om­rå­de. Her må jeg ta en omvei og for­la­te syk­kel­tra­se­en. En tid­li­ge­re lær­fab­ri­kant fra Mil­lau, Aimé Gui­bert, kjøp­te på slut­ten 70-tal­let land i Aina­ne i Herault. På sin Mas de Dau­mas Gassac brøt han tra­di­sjo­nen og plan­tet Caber­net sau­vig­non. Vinen kom på mar­ke­det i 1978, og alle­re­de tid­lig på 1980-tal­let lyk­tes det han å sky­ve fle­re crus classé­es fra Medoc til side. Han var den førs­te som vir­ke­lig vis­te hva slags kva­li­tets­po­ten­sia­le det var i regio­nen. For de som måt­te inter­es­se­re seg for slikt, kan jeg nev­ne at 13. etap­pe i 2008 gikk gjen­nom det­te områ­det. På det tids­punk­tet var jeg i Nor­ge, og jeg mener å hus­ke at Johan Kag­ge­stad nevn­te den­ne vinen da syk­lis­te­ne pas­ser­te. Men vi skal ikke dit i år, så jeg nev­ner det­te bare for å for­ank­re his­to­ri­en.

Oli­vi­er Jul­li­en er like­vel den som står det vik­tigs­te sym­bo­let på vin­re­vo­lu­sjo­nen. Som 20 år gam­mel øno­logi­stu­dent (vin­fag) i Montpel­li­er fikk han i 1985 sjan­sen til å for­pak­te en vin­gård, og han slo til. Mens Amié Gui­bert had­de sat­set på “frem­me­de” dru­er som Caber­net sau­vig­non, sat­set Oli­vi­er Jul­li­en på de gam­le vin­stok­ke­ne, og opp­nåd­de å få en til da ukjent kva­li­tet ut av dis­se. Vi har man­ge ste­der sett til­sva­ren­de: En drif­tig vin­pro­du­sent plan­tet “inter­na­sjo­na­le” dru­er, i prak­sis Bor­deaux-dru­er, sær­lig Caber­net Sau­vig­non og vis­te at man kun­ne få fram vin av topp kva­li­tet. Vi var inn­om det­te da vi var i Pie­mon­te under and­re etap­pe i Giro d’Italia. Tor­res har gjort til­sva­ren­de i Spa­nia, med sin Mas La Pla­na. Men det blir som om man vil vise ver­den av man kan lage nes­te like godt “bor­deaux­vin” som i Bor­deaux. Vine­ne er utmer­ket. Men det er når man går til­ba­ke til loka­le tra­di­sjo­ner og utvik­ler kva­li­tets­vin basert på dis­se at det vir­ke­lig begyn­ner å bli inter­es­sant og vinen får en egen iden­ti­tet. Carig­nan er den vik­tigs­te av de tra­di­sjo­nel­le dru­ene ved siden av Cinsaut. Her var Oli­vi­er Jul­li­en pio­ne­ren i Lan­gue­doc. Vine­ne fra hans Mas Jul­li­en reg­nes som noen av de bes­te fra Lan­gue­doc gene­relt. Det­te er den enes­te pro­du­sen­ten fra Lan­gue­doc som har fått tre stjer­ner i Les meill­eurs vins de Fran­ce 2011.

Syk­lis­te­ne pas­se­rer litt syd for områ­det Faugè­res. Men her fin­ner vi en tred­je pio­ner som det også er verdt å nev­ne: Michel Loui­son.  På sitt Château des Esta­nil­les i Faugè­res utfors­ket Michel Loui­son Syrah-dru­enes mulig­he­ter, gikk over til gjæ­ring på bar­ri­que (små eike­fat på 225 liter), mm. Syrah-dru­en har vist seg å gi meget gode resul­ta­ter i Lan­gue­doc. Der­for er Michel Lou­sons inn­sats også verdt å nev­ne selv om syk­lis­te­ne ikke skal inn­om det­te områ­det i år.

Til nå har det vært mye rødvin. Men etter Faugè­res syk­ler man gjen­nom (eller muli­gens litt nord for) Picpoul-de-Pinet, hvor man pro­du­se­rer en hvit­vin laget på dru­en Picpoul. Det er en syre­frisk hvit­vin som pas­ser utmer­ket til mus­lin­ge­ne som opp­dret­tes i Bas­sin de Thau syd-øst for Picpoul-de-Pinet. Dess­ver­re har det­te områ­det de to sis­te åre­ne vært infi­sert av et virus, visst­nok en her­pes-vari­ant, som øde­leg­ger skjel­le­ne. Det har blitt ned­lagt for­bud mot salg av østers fra Bas­sin de Thau, men epi­de­mi­en skal være på retur. En av de som reg­nes blant de bes­te pro­du­sen­te­ne hol­der til i Mon­tag­nac, der syk­lis­te­ne i skal gjø­re opp mel­lom­sprin­ten. Det­te er Château Saint-Mar­tin de la Gar­ri­gue.

Tar vi en avstik­ker ca 5 km mot nord-øst, kom­mer vi til en annen pro­du­sent som plei­er å være med når de aller bes­te fra Lan­gue­doc skal nev­nes: Domai­ne Pey­re Rose. Men skal man ha de bes­te vine­ne fra de bes­te pro­du­sen­te­ne begyn­ner det å kos­te litt her også. Om jeg hus­ker rett, betal­te jeg 60 € for en flas­ke Domai­ne Pey­re Rose, og da har vi kom­met gans­ke langt fra bil­lig bord­vin.

Den sis­te etap­pen inn til Montpel­li­er går gjen­nom vin­om­rå­det Grès de Montpel­li­er.  Når spurt­la­ge­ne for alvor begyn­ner å posi­sjo­ne­re seg ca 20 km før mål, pas­se­rer de Combe­rous­se, Domai­ne de Ter­re Mégè­re og Domai­ne de la Pro­se. Det er verdt å mer­ke seg at den førs­te av dis­se har blitt inklu­dert i boken Les Grands Crus du Lan­gue­doc et du Rou­sil­lon. selv om deres vin bare er klas­si­fi­sert dom Vin de Tab­le og Vin de Pays d’Oc. Så man skal ikke stir­re seg blind på klas­si­fi­se­rin­ge­ne.

Syk­lis­te­ne for­la­ter ikke vin­mar­ke­ne før de krys­ser elven La Mos­son, like før en rund­kjø­ring 11 km fra mål. Men da er vi omtrent inne i byen. Det er en drøy kilo­me­ter i luft­lin­je her­fra til mål­gang, men syk­lis­te­ne skal ut på en eks­tra sløy­fe nord­over før mål.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag. Men jeg har kom­met til at det må gå an å nyte litt vin på hvile­da­gen også,  i alle fall når man skal hvi­le i et så rikt vin­dis­trikt som vi er i nå. Så det blir litt vin mel­lom Montpel­li­er og nes­te start­by i mor­gen.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email