Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Thor Hus­hovd over­går alle for­vent­nin­ger. Måten han vant på i går var en rå makt­de­mon­stra­sjon. Først kom­me i brudd, så ryk­ke fra brud­det opp mot Col d’Au­bis­que, og så kjø­re inne Jéré­my Roys ledel­se og kom­me ale­ne til mål. Thor Hus­hovd vin­ner en etap­pe i Tour de Fran­ce over et høy­ka­te­gori­fjell, hvem had­de trodd at noe slikt skul­le skje?

Vi fulg­te etap­pen på fransk TV. Thor Hus­hovd er van­lig­vis en popu­lær man i Frank­ri­ke. Il par­le bien fran­cai­se, er noe som gjen­tas ofte når de snak­ker om Thor Hus­hovd. Men i går var han nok ikke like popu­lær som han plei­er å være. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne var ikke like entu­si­as­tis­ke over at Thor Hus­hovd tok inn­på som jeg reg­ner med at Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stad var. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne had­de ikke noen tro på at David Mon­cou­ti­er skul­le hol­de unna, for han er i føl­ge dem ingen god decend­eur — skjønt han fikk en lek­sjon i utfor­kjø­ring i dag. Men de had­de tro­en på at Jéré­my Roy skul­le kla­re å hol­de unna, for han er i føl­ge fransk TV en god decend­eur, om enn ikke i klas­se med Thor Hus­hovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hus­hovds topp­fart i utfor­kjø­rin­ge­ne!) De snak­ket om når det sist had­de skjedd at det var en fransk ryt­ter i gult, i pol­ka­dot og i hvit trøye, og med frans­ke etappe­sei­er vil­le det bli en per­fekt dag. Men den ble ikke som de frans­ke TV-kom­men­ta­to­re­ne håpet — noe vi selv­føl­ge­lig jub­ler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hus­hovd å vise gjen­nom sin syk­ling at han ikke sloss for den grøn­ne trøy­en. Det er ikke sik­kert gårs­da­gens brudd had­de fått gå om han had­de blitt sett på som en far­lig utford­rer i den kon­kur­ran­sen.

I dag kan Thor Hus­hovd igjen set­te seg til ret­te i “bus­sen”. Selv om han klat­rer mye bed­re enn før, så vil han ikke hen­ge med på en etap­pe som avslut­tes på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Nå får vi en repri­se fra 2004, hvor Tho­mas Voeck­ler skal for­sva­re den gule trøy­en opp til Plateau de Beil­le. Vi får se om han kla­rer det den­ne gan­gen også. Han har over­gått seg selv så man­ge gan­ger at jeg vil ikke avskri­ve noe.

Om Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen skul­le vel­ge å “kjø­re buss” til Paris, så har de like­vel over­gått alle for­vent­nin­ger. Ser vi litt frem­over luk­ter søn­da­gens etap­pe inn til Montpel­li­er Mark Caven­dish. Men de to etap­pe­ne som kom­mer etter hvile­da­gen, før ryt­ter­ne skal gå løs på de avgjø­ren­de alpe­etap­pe­ne, de bør kun­ne pas­se både Thor Hus­hovd og Edvalg Boa­sson Hagen godt. Så det kan hen­de de gir oss mer moro.

<etter­re­di­ge­ring>: En litt sur­ma­get kom­men­tar på Twit­ter fra Erling Fos­sen etter Thor Hus­hovds sei­er i går har irri­tert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

Hus­hovd er en strå­len­de fin fyr, men han vant i dag for­di alle sam­men­lagt­ka­no­ne­ne for­be­red­te seg på en hælve­tes­etap­pe i mor­gen”

Hvis brød­re­ne Schleck, Alber­to Con­ta­dor, Cadel Evans og Ivan Bas­so had­de kjørt for fullt opp til Col d’Au­bis­que, da kun­ne de sik­kert ha fått et for­sprang som Thor Hus­hovd ikke vil­le ha kjørt inn. Men kjø­rer de slik på hver etap­pe, da står de ikke på podi­et når ryt­ter­ne kom­mer til Paris. Noe av det som er så fasci­ne­ren­de med et ritt som Tour de Fran­ce er at det er så man­ge kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, og ingen kan vin­ne dem alle. De som går for sam­men­lagt­sei­er må ten­ke lang­sik­tig, og kan ikke sat­se på å vin­ne hver dag. Noen kan gå for å vin­ne den grøn­ne trøy­en, og vi bør vel også min­ne om at det­te er en poeng­trøye, ikke en spurt­trøye. Man får poeng for plas­se­rin­ger i mål og på mel­lom­sprint. Men poen­ge­ne er for­delt slik at spur­ter­ne har en for­del (i mot­set­ning til i Giro d’I­ta­lia, som gjør at de fles­te spur­ter­ne rei­ser hjem når de ikke har fle­re etap­per de kan kjem­pe om).  At Phi­lip­pe Gil­bert er Mark Caven­dish’ har­des­te kon­kur­rent til den­ne i øye­blik­ket, viser tyde­lig at det hand­ler om mer enn å kun­ne spur­te på de sis­te hund­re meter­ne. And­re kjem­per om å bli den bes­te klat­re­ren. Og alle kjem­per om etappe­sei­er, også sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne. Men ikke alle kan kjem­pe om etappe­sei­er hver gang. I går kun­ne sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne ta det litt rolig, og la ryt­te­re som ikke er noen trus­sel mot dem utkjem­pe sitt slag om etappe­sei­e­ren. Også de tren­ger noen litt roli­ge­re dager. Som Cadel Evans sier det i sin kom­men­tar etter gårs­da­gens etap­pe:

For us GC guys behind, it was a rela­tive­ly qui­et day of stay­ing out of trouble and out of the wind. (…) After yester­day’s long and hard batt­le, and tomorrow’s shor­ter but pos­sibly even more moun­tain­ous sta­ge, we are happy to have some stress relief. ”

I dag kan sprin­ter­ne set­te seg i “bus­sen” etter even­tu­elt å ha hjul­pet sitt lag på begyn­nel­sen av etap­pen, og lade opp til de skal gjø­re opp sin kamp i mor­gen. Da kan de som må gi alt i dag hol­de seg i bak­grun­nen og la and­re gjø­re jobben.</etterredigering>

Vi har kom­met til den and­re hvile­da­gen. Egent­lig skul­le jeg tatt pau­se i dag. Ved den førs­te hvile­da­gen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skri­ve en inn­le­den­de kom­men­tar om etap­pen dagen før (egent­lig dagens etap­pe da det ble skre­vet), da det gikk opp for meg at det var hvile­dag. Thor Hus­hovds fan­tas­tis­ke syk­ling kun­ne i seg selv vært nok til at jeg hel­ler ikke den­ne gan­gen vil­le holdt hvile­da­gen hel­lig. Men nå var det fak­tisk all vinen jeg ikke kun­ne forbi­gå i still­het, og det mes­te var klart før Thor Hus­hovd ga alle syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn en fest­dag. Når han syk­let som han gjor­de var det vel­dig fint at jeg uan­sett had­de plan­lagt å drop­pe hvile­da­gen. Det skal ikke bli en vane.

Hvile­da­gen til­brin­ges i mitt hjem­me­om­rå­de når det gjel­der Fransk vin, i over­gan­gen mel­lom Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne. Man tren­ger ikke syk­le for å nyte litt vin. Så jeg hop­per over den­ne hvile­da­gen. Det er ikke langt fra søn­da­gens mål­by Montpel­li­er til tirs­da­gens start­by Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motor­vei, om man skal tro Goog­le. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok for­te­re hvis det ikke er for mye tra­fikk. Farts­gren­sen på motor­vei er 130 km/t, så det bør ikke ta så vel­dig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjø­re kje­de­lig motor­vei.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: Litt vin til hvile­da­gen?