Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Thor Hus­hovd over­går alle for­vent­nin­ger. Måten han vant på i går var en rå makt­de­mon­stra­sjon. Først kom­me i brudd, så ryk­ke fra brud­det opp mot Col d’Aubisque, og så kjø­re inne Jéré­my Roys ledel­se og kom­me ale­ne til mål. Thor Hus­hovd vin­ner en etap­pe i Tour de Fran­ce over et høy­ka­te­gori­fjell, hvem had­de trodd at noe slikt skul­le skje?

Vi fulg­te etap­pen på fransk TV. Thor Hus­hovd er van­lig­vis en popu­lær man i Frank­ri­ke. Il par­le bien fran­cai­se, er noe som gjen­tas ofte når de snak­ker om Thor Hus­hovd. Men i går var han nok ikke like popu­lær som han plei­er å være. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne var ikke like entu­si­as­tis­ke over at Thor Hus­hovd tok inn­på som jeg reg­ner med at Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stad var. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne had­de ikke noen tro på at David Mon­cou­ti­er skul­le hol­de unna, for han er i føl­ge dem ingen god decend­eur — skjønt han fikk en lek­sjon i utfor­kjø­ring i dag. Men de had­de tro­en på at Jéré­my Roy skul­le kla­re å hol­de unna, for han er i føl­ge fransk TV en god decend­eur, om enn ikke i klas­se med Thor Hus­hovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hus­hovds topp­fart i utfor­kjø­rin­ge­ne!) De snak­ket om når det sist had­de skjedd at det var en fransk ryt­ter i gult, i pol­ka­dot og i hvit trøye, og med frans­ke etappe­sei­er vil­le det bli en per­fekt dag. Men den ble ikke som de frans­ke TV-kom­men­ta­to­re­ne håpet — noe vi selv­føl­ge­lig jub­ler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hus­hovd å vise gjen­nom sin syk­ling at han ikke sloss for den grøn­ne trøy­en. Det er ikke sik­kert gårs­da­gens brudd had­de fått gå om han had­de blitt sett på som en far­lig utford­rer i den kon­kur­ran­sen.

I dag kan Thor Hus­hovd igjen set­te seg til ret­te i “bus­sen”. Selv om han klat­rer mye bed­re enn før, så vil han ikke hen­ge med på en etap­pe som avslut­tes på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Nå får vi en repri­se fra 2004, hvor Tho­mas Voeck­ler skal for­sva­re den gule trøy­en opp til Plateau de Beil­le. Vi får se om han kla­rer det den­ne gan­gen også. Han har over­gått seg selv så man­ge gan­ger at jeg vil ikke avskri­ve noe.

Om Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen skul­le vel­ge å “kjø­re buss” til Paris, så har de like­vel over­gått alle for­vent­nin­ger. Ser vi litt frem­over luk­ter søn­da­gens etap­pe inn til Montpel­li­er Mark Caven­dish. Men de to etap­pe­ne som kom­mer etter hvile­da­gen, før ryt­ter­ne skal gå løs på de avgjø­ren­de alpe­etap­pe­ne, de bør kun­ne pas­se både Thor Hus­hovd og Edvalg Boa­sson Hagen godt. Så det kan hen­de de gir oss mer moro.

<etter­re­di­ge­ring>: En litt sur­ma­get kom­men­tar på Twit­ter fra Erling Fos­sen etter Thor Hus­hovds sei­er i går har irri­tert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

Hus­hovd er en strå­len­de fin fyr, men han vant i dag for­di alle sam­men­lagt­ka­no­ne­ne for­be­red­te seg på en hælve­tes­etap­pe i mor­gen”

Hvis brød­re­ne Schleck, Alber­to Con­ta­dor, Cadel Evans og Ivan Bas­so had­de kjørt for fullt opp til Col d’Aubisque, da kun­ne de sik­kert ha fått et for­sprang som Thor Hus­hovd ikke vil­le ha kjørt inn. Men kjø­rer de slik på hver etap­pe, da står de ikke på podi­et når ryt­ter­ne kom­mer til Paris. Noe av det som er så fasci­ne­ren­de med et ritt som Tour de Fran­ce er at det er så man­ge kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, og ingen kan vin­ne dem alle. De som går for sam­men­lagt­sei­er må ten­ke lang­sik­tig, og kan ikke sat­se på å vin­ne hver dag. Noen kan gå for å vin­ne den grøn­ne trøy­en, og vi bør vel også min­ne om at det­te er en poeng­trøye, ikke en spurt­trøye. Man får poeng for plas­se­rin­ger i mål og på mel­lom­sprint. Men poen­ge­ne er for­delt slik at spur­ter­ne har en for­del (i mot­set­ning til i Giro d’Italia, som gjør at de fles­te spur­ter­ne rei­ser hjem når de ikke har fle­re etap­per de kan kjem­pe om).  At Phi­lip­pe Gil­bert er Mark Caven­dish’ har­des­te kon­kur­rent til den­ne i øye­blik­ket, viser tyde­lig at det hand­ler om mer enn å kun­ne spur­te på de sis­te hund­re meter­ne. And­re kjem­per om å bli den bes­te klat­re­ren. Og alle kjem­per om etappe­sei­er, også sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne. Men ikke alle kan kjem­pe om etappe­sei­er hver gang. I går kun­ne sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne ta det litt rolig, og la ryt­te­re som ikke er noen trus­sel mot dem utkjem­pe sitt slag om etappe­sei­e­ren. Også de tren­ger noen litt roli­ge­re dager. Som Cadel Evans sier det i sin kom­men­tar etter gårs­da­gens etap­pe:

For us GC guys behind, it was a rela­tive­ly qui­et day of stay­ing out of trouble and out of the wind. (…) After yesterday’s long and hard batt­le, and tomorrow’s shor­ter but pos­sibly even more moun­tain­ous sta­ge, we are happy to have some stress relief. ”

I dag kan sprin­ter­ne set­te seg i “bus­sen” etter even­tu­elt å ha hjul­pet sitt lag på begyn­nel­sen av etap­pen, og lade opp til de skal gjø­re opp sin kamp i mor­gen. Da kan de som må gi alt i dag hol­de seg i bak­grun­nen og la and­re gjø­re jobben.</etterredigering>

Vi har kom­met til den and­re hvile­da­gen. Egent­lig skul­le jeg tatt pau­se i dag. Ved den førs­te hvile­da­gen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skri­ve en inn­le­den­de kom­men­tar om etap­pen dagen før (egent­lig dagens etap­pe da det ble skre­vet), da det gikk opp for meg at det var hvile­dag. Thor Hus­hovds fan­tas­tis­ke syk­ling kun­ne i seg selv vært nok til at jeg hel­ler ikke den­ne gan­gen vil­le holdt hvile­da­gen hel­lig. Men nå var det fak­tisk all vinen jeg ikke kun­ne forbi­gå i still­het, og det mes­te var klart før Thor Hus­hovd ga alle syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn en fest­dag. Når han syk­let som han gjor­de var det vel­dig fint at jeg uan­sett had­de plan­lagt å drop­pe hvile­da­gen. Det skal ikke bli en vane.

Hvile­da­gen til­brin­ges i mitt hjem­me­om­rå­de når det gjel­der Fransk vin, i over­gan­gen mel­lom Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne. Man tren­ger ikke syk­le for å nyte litt vin. Så jeg hop­per over den­ne hvile­da­gen. Det er ikke langt fra søn­da­gens mål­by Montpel­li­er til tirs­da­gens start­by Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motor­vei, om man skal tro Goog­le. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok for­te­re hvis det ikke er for mye tra­fikk. Farts­gren­sen på motor­vei er 130 km/t, så det bør ikke ta så vel­dig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjø­re kje­de­lig motor­vei.

Vi har kna­pt kom­met ut av Montpel­li­er på vei­en øst­over før vi er inne i det førs­te vin­om­rå­det, La Méja­nel­le. Det lig­ger på beg­ge sider av motor­vei­en, så det­te kjø­rer man igjen­nom selv om vel­ger den vei­en. Men man får ikke sær­lig mye ut av det om man bare hol­der seg på motor­vei­en. Jord­smon­net består i stor grad av sto­re rulle­stei­ner, og kan min­ne om Châte­auneuf-du-Pape. Men det er også influ­ert av nær­he­ten til Mid­del­ha­vet. Domai­ne Pier­re Cla­vel er den enes­te vir­ke­li­ge toppro­du­sen­ten om man skal tro eks­per­ti­sen. Men nabo­en Château de Flau­ger­gues lager også gode viner. Selv har jeg duk­ket en del Château Minist­re. Jeg ten­ker på det som minis­ter­vin og synes det er litt mor­somt. Egent­lig betyr det vel hel­ler preste­slot­tet, men det er ikke noe dumt navn på en vin det hel­ler. Dess­uten er det en av de klas­si­fi­ser­te pro­du­sen­te­ne som er aller nær­mes oss.

Vil man hil­se på vinen er D105 et bed­re valg nord-øst­over fra Montpel­li­er enn motor­vei­en (A9). Enten man vel­ger den­ne eller motor­vei­en, så vil man kjø­re gjen­nom Vér­ar­gues. D105 går midt mel­lom de to gans­ke små områ­de­ne Saint Drézé­ry og Saint Chris­tol. I Saint Drézé­ry er en av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter, Cha­teau Peuch Haut. Sær­lig liker jeg deres hvit­vin. Den er laget med 70% Rou­san­ne, en hvit drue som bru­kes mye i Rhô­ne. Skal jeg ta sjan­sen på å vur­de­re det­te basert på sma­ken, så bru­ker også and­re vin­pro­du­sen­ter i det­te områ­det mye Rou­san­ne i sine hvit­vi­ner. Men jeg har ikke sett dru­e­inn­hol­det spe­si­fi­sert, så jeg vet ikke. Cha­teau Peuch Haut lager også god rød- og rosé­vin. Jeg kjøp­te en flas­ke av pre­sti­sje­ut­ga­ven av deres rosé­vin og den bør være god, for det er den dyres­te rosé­vi­nen jeg hit­til har kjøpt her nede.

Litt len­ger mot nord-vest lig­ger Pic Saint Loup, hvor det pro­du­se­res meget gode viner, først og fremst rødvin. Men det er et områ­de vi får ta en annen gang. De syk­let gjen­nom det områ­det i 2008, og kom­mer sik­kert til å gjø­re det igjen.

Så langt har vi bare vært inn­om noen av vine­ne innen­for klas­si­fi­ka­sjo­nen Lan­gue­doc. Det er man­ge ste­der hvor man pro­du­se­rer søt vin laget av mus­kat- eller mus­ka­tell­dru­er. Det gjør man også i Lunel, som lig­ger på syd­si­den av motor­vei­en. De lager sin Mus­cat de Lunel. Det­te er rela­tivt enk­le viner, og kan ikke måle seg med Coteaux de Lay­on og Quarts de Chau­me fra Loire og Jurançon, som vi har vært inn­om tid­li­ge­re. Men det kan være en grei des­sert­vin.

Drar vi ut mot kys­ten dyr­kes det mye Vin de sab­le, eller “sand­vin”. Det er vin som er dyr­ket i den sand­hol­di­ge jor­den ved kys­ten og i Camar­gue. Det er ikke en AOC (eller AOP, som det hel­ter nå) klas­si­fi­sert vin. Men det er en helt grei hver­dags­vin. Det er litt hyg­ge­lig å kun­ne dra inn­om den loka­le vin­går­den å kjø­pe noen flas­ker. Fra vår lei­lig­het til hus­e­ne på Petit Chaumon­te er det kan­skje 2 km. Det er stort sett rosé­vin eller vin gris vi kjø­per. Vin gris var len­ge et mys­te­ri­um for meg. Det er en rosa vin, ofte gans­ke lys rosa, og jeg lur­te len­ge på hva som var for­skjel­len mel­lom en rosé og en vin gris. Det var åpen­bart ikke førs­te gan­gen fol­ke­ne hos Petit Chaumon­te fikk det spørs­må­let da jeg spur­te. Jeg fikk en liten lek­sjon om dis­se vine­ne.

Vi snak­ker ofte om hvi­te og svar­te dru­er, selv om de egent­lig er hen­holds­vis gule/grønne eller mørkerøde/blå. Av en eller annen synes i alle fall deler av drue­ter­mi­no­lo­gi­en å være svart/hvitt, og da blir rosa dru­er “grå”. Hoved­for­skjel­len mel­lom en hvit­vin og en rødvin er at for å lage hvit­vin skil­ler man mos­ten fra skal­le­ne, rødvin gjæ­res med skall. All far­gen sit­ter i skal­let. Det er fullt mulig å lage hvit­vin på røde/svarte dru­er. En “blanc de noirs” champag­ne er en hvit champag­ne laget på røde dru­er. Rosé­vin lages på røde/svarte dru­er, og man lar skal­le­ne være med en kort stund, før mos­ten siles fra. Der­med får vinen litt far­ge og smak fra skal­le­ne.

En vin gris lages som rødvin, alt­så slik at vinen får gjæ­re ut med skal­let, men den lages på rosa (grå) dru­er. Det fin­nes også vin laget på hvi­te dru­er som har fått gjæ­re ut med skal­let, og den kal­les av en eller annen grunn for vin oran­ge. Men den har jeg ald­ri smakt, og jeg har ikke sett at den lages i den­ne regio­nen.

Vi har alle­re­de fått med oss mye vin. Men vi har ennå ikke beve­get oss mer enn ca 25 km ut fra Montpel­li­er sen­trum, i hoved­ret­ning øst­over.

Syd og øst for Nîmes lig­ger vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er grense­om­rå­det mel­lom Lan­gue­doc og Rhô­ne. Tid­li­ge­re ble vinen gjer­ne klas­si­fi­sert som Lan­gue­doc-Rou­sil­lon, men nå har den fun­net sin plass blant Rhô­ne-vine­ne. Ch Cam­pu­get er en Cos­tiè­res de Nimes vin som jeg har inn­trykk av at er gans­ke popu­lær hjem­me. Men Vin­mono­po­let har også en del and­re viner her­fra.

Jeg hol­der meg på vest­si­den av Rhô­ne. Her pro­du­se­res det en del vin i basis­klas­si­fi­ka­sjo­nen Côtes du Rhô­ne. Men den får være. Jeg vil nev­ne de to egne appe­la­tio­ne­ne Tavel og Lirac. De lig­ger omtrent på høy­de med Châte­auneuf-du-Pape, men på and­re siden av elven. I Tavel pro­du­se­res bare rosé­vin, i alle fall er det bare rosé­vin som kan klas­si­fi­se­res som AOC Tavel. Det­te er en av mine favo­rit­ter blant rosé­vi­ner, sær­lig som en som­mer­vin til mat man i en annen års­tid had­de druk­ket rødvin til. Den er gjer­ne litt kraf­ti­ge­re enn annen rosé­vin, anta­ge­lig for­di de lar skal­let gjæ­re med litt len­ger enn man gjør man­ge and­re ste­der.

Som en enkel for­kla­ring på hvor­for man i Tavel lager så god rosé­vin, sva­rer pro­du­sen­te­ne i områ­det omtrent slik: And­re ste­der er rødvin deres hoved­pro­dukt. De bes­te dru­ene bru­kes til å pro­du­se­re rødvin. Rosé­vin er ikke prio­ri­tert. I Tavel lager vi bare rosé­vin, så her bru­kes de bes­te dru­ene til det­te.

Et hjerte­sukk som ikke har noe direk­te med vinen å gjø­re: Det kan være greit at søke­sys­te­mer tar høy­de for at folk skri­ver feil. Goog­le spør ofte “Men­te du å søke på xxx, de to førs­te er ..”. Men Vin­mono­po­let tar det for gitt at folk skri­ver feil. Når jeg søker på Tavel i deres sys­tem får jeg åtte treff. Men så viser det seg at syv at dis­se er taf­fel, nær­me­re bestemt taf­fel ake­vitt. Som kjent er det en viss for­skjell mel­lom rosé­vin og ake­vitt, og det er gans­ke irri­te­ren­de når de blan­des på den­ne måten.

I Lirac pro­du­se­res først og fremst rødvin. Men de lager også rosé- og hvit­vin. Prøv Lirac en gang rygg­margs­re­flek­sen sier Châte­auneuf-du-Pape.

Når det gjel­der vin stop­per på den­ne siden av elven. Det gjør nes­ten litt vondt å rase for­bi et områ­de som Châte­auneuf-du-Pape uten å åpne litt vin. Men Tour de Fran­ce kom­mer sik­kert til å gå gjen­nom det områ­det også et år, så vi får se nær­me­re på det når den tid kom­mer. Jeg tenk­te å avslut­te med litt kul­tur i Oran­ge. Oran­ge har et 2000 år gam­melt romersk tea­ter. Hver som­mer er den en fes­ti­val,  Choré­gies d’Orange, hvor de blant annet set­ter opp to ope­ra­er. En av våre som­mer­tra­di­sjo­ner er å se ope­ra i Oran­ge. Sist tirs­dag så vi Aida. Den men­nes­ke­li­ge stem­me har en magi som ikke ver­den bes­te for­ster­ker­an­legg kla­rer å for­mid­le. Det gir en helt annen opp­le­vel­se når alt frem­fø­res uten noen form for for­sterk­ning. Når man kan opp­le­ve det i et 2000 år gam­melt uten­dørs amfi­tea­ter med en akus­tikk som gjør at 9.000 men­nes­ker ikke har noen pro­ble­mer med å høre, da blir det en opp­le­vel­se som vans­ke­lig kan beskri­ves — den må opp­le­ves. Jeg har skre­vet litt mer om det­te fra da vi så La Tra­via­ta for to år siden.

Det er ikke bare Tour de Fran­ce som har opp­levd regn i som­mer. Dess­ver­re før­te regn til at fore­stil­lin­gen ble avbrutt før sis­te akt. Sin­ging in the rain er ikke noe pro­blem. Men man­ge av instru­men­te­ne i orkes­te­ret tåler ikke vann. Nes­te år er det La Bohe­me og Turan­dot som set­tes opp. Hvil­ken vi vel­ger har vi ennå ikke bestemt oss for. Bil­lett­sal­get star­ter i okto­ber, så vi har litt tid til å ten­ke oss om.

Fra Oran­ge er det ikke langt til Saint-Paul-Trois-Châteaux, men dit drar vi i mor­gen.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email