Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2011: 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap

2 Comments

Thor Hushovd har imponert, og det er litt morsomt å se den store franske sportsavisen L’Equipe også bruke klisjeen “Thor de France”.

Men en som imponerer like mye er Thomas Voeckler. Jeg hadde regnet med at han måtte gi fra seg den gule trøyen på Luz-Ardiden, og i alle fall på Plateau de Beille i går. Men han henter fram skjulte krefter når han har en gul trøye å forsvare. Denne gangen virket det ikke som om han slet noe mer enn de andre som han syklet sammen med. Det er vinnerne som får mest oppmerksomhet. Men sykkel er en lagidrett, og vi må ikke overse Pierre Rolland, som fulgte Thomas Voeckler både til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelperytter for den andre. Ser vi bort fra disse to, var det bare Thomas Voeckler som hadde med en til å hjelpe seg helt til mål. Når bør Thomas Voeckler i alle fall kunne beholde den gule trøyen til og med etappen til og med 18. etappe opp til Galibier. Og når han har klart å holde følge med de antatt sterkeste til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille, hvorfor ikke også til Galibier og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mellom sammenlagtkandidatene har vært fordel Cadel Evans, basert på at han vanligvis er den sterkeste temporytteren. De andre bør ha et større forsprang på ham enn de har når de kommer til tempoetappen i Grenoble. Jeg vet ikke hvor god Thomas Voeckler er i tempo. Men det spiller ikke så stor rolle. Det ser uansett ut til at Thomas Voeckler med og uten gul trøye er to forskjellige ryttere. Hva han har prestert i vanlig sykkeltøy sier ingen ting om hva han kan prestere når han får på den gule “supermanndrakten”. Med det han har prestert til nå ville jeg ikke bli overrasket om han holder unna helt til Paris.

Litt tilbake til Thor Hushovd og L’Equipe. Han har lenge vært omtalt som Oksen fra Grimstad. L’Equipe har nå gjort ham til rovdyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kommer syklistene til vårt distrikt. Noen timer etter at dette er publisert setter jeg meg på sykkelen for å sykle de ca 25 kilometerne inn til målområdet i Montpellier. Alt tyder på at det blir nok en seier for Mark Cavendish. Uansett er det en etappe som er for flat til at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen har noen særlige vinnersjanser. Vi får vel se Thor Hushovd kjøre opptrekk for Tyler Farrar igjen.

Etter dette skal rytterne ha en hviledag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etappe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Dette er for så vidt også en etappe som bør kunne passe Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men det får vi eventuelt komme tilbake til.

Rhônedalen deles gjerne inn to vinregioner. Den sydlige delen av Rhône er den delen som, som franskmenn kaller Rhône méridional, ligger syd for Montelimar. Mellom Montelimar og Valence er det ingen klassifiserte vinområder, om vi ikke drar ut i sidendalen til Diois (hvor 11. etappe i Tour de France 2010 gikk). Det nordlige Rhône er fra Valence og nordover. Dette kalles på fransk Rhône septentrional. Man kan ikke nøye seg med å kalle det sûd og nord. På tilsvarende måte kaller man gjerne det som er  øst for oriental og det i vest for occidental. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Dagens etappe starter i det området som til nylig het Coteaux de Tricastin, og som for de fleste fortsatt er kjent under dette navnet — i den grad det er kjent. Men i Frankrike forbinder man Tricastin først og fremst med atomkraftverk, og etter problemer med atomkraftverket i 2008 ville vinprodusentene ha et annet navn. Så fra og med årgang 2010 heter det  Grignan les Adhémar. Vi holder oss til det nye navnet Grignan les Adhémar og bruker det så mye at det kanskje fester seg.

Grignan les Adhémar er det nordligste området av den sydlige delen av Rhônedalen. Området utgjør en trekant avgrenset av Montelimar i nord, Grignan i øst og dagnes startby, Saint-Paul-Trois-Châteaux i syd. Fra Montelimar er det nesten vintomt området, til vi kommer til vi kommer til området Saint-Peray på vestsiden av Rhônen (eller høyre-bredd, som man liker å kalle det i Frankrike), på høyde med Valence. Selv om området ikke er så stort, er det ganske store klimavariasjoner her. I Montelimar er det ganske vanlig med snø om vinteren, mens det er meget sjelden i Saint-Paul-Trois-Châteuax, selv om det bare er drøyt 30 km mellom de to. Nordgrensen av Grignan les Adhémar faller også sammen med nordgrensen for olivendyrking og for druen Grenache. Så dette utgjør nordgrensen for middelhavsklimaet.

Også grunnforholdene kan variere ganske mye, så det er også ganske stor variasjon mellom vinene fra dette området. 95% av produksjonen er rødvin. Det er laget på de druene man ellers bruker i den sydlige delen av Rhône: Syrah, Grenache og Mouvèdre. Men om jeg har forstått det rett, blir ikke alltid Grenache helt moden så langt nord. Kanskje er det en grunn til at Grignan les Adhémar kan være noe lettere enn en del annen rhônevin.

Fra Saint-Paul-Trois-Châteaux sykler man i retning syd-øst, og man kommer fort ut av Grignan les Adhémar og over i Côtes du Rhône. Etter 8 km sykler rytterne gjennom Suze-la-Rousse, hvor det er et Université du Vin. De har utdannelse for profesjonelle og kurs for amatører — også på engelsk og tysk, i tillegg til fransk.

Når vi nå kommer inn i Côtes du Rhône må vi innom klassifiseringen her. Klassifikasjonen er hierarkisk. Côtes du Rhône er basisklassifikasjonen. Vin fra de fleste klassifiserte regioner i Rhône, både nord og syd, kan selges som Côtes du Rhône. Det er noen unntak, og om jeg har forstått det rett er Grignan les Adhémar et av unntakene. Vin herfra kan bare selges som av Grignan les Adhémar ikke som Côtes du Rhône. Noen områder er klassifisert som Côtes du Rhône Village, som er et nivå høyere. Like etter Suze-la-Rousse går etappen inn i et slikt Côtes du Rhône Village område.

Nivået over dette er Côtes du Rhône Village som også kan angi kommunenavnet. Etter ca 20 km kommer syklistene inn i Saint-Maurice, som er et slikt område. Vinene herfra vil typisk være betegnet som Saint-Maurice — Côtes du Rhône Village.

Det øverste nivået er de områdene som har egen AOC/AOP-klassifisering, som f.eks. Châteauneuf-du-Pape. Etter ytterligere et par kilometer kommer syklistene inn i Vinsobres, som er et slikt område. Det ble løftet fra Vinsobres — Côtes du Rhône Village til AOC Vinsobres i 2005 (med virkning fra 2006).

Innenfor et begrenset område som vi her beveger oss innenfor vil de ulike klassifiseringene kunne si noe om kvaliteten, men ikke så mye om stilen.

Etter Vinsobres er det et par kilometer med Côtes du Rhône. Men når rytterne har passert Nyons, etter 36 kilometer, da er det slutt på vinen — i alle fall på vin som det er verdt å skrive om. Nå går det jevnt oppover mot en ny periode med fjelletapper, hvilket vil si at det blir vanskeligere å finne fin.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.